Speciesbanken, offisielt kalt Den dansk-norske Speciesbank, var den første banken som spesielt tok sikte på også å betjene Norge. Den ble opprettet som en privat aksjebank i henhold til kongelig resolusjon 11. februar 1791, trådte i virksomhet fra 1. juli samme år og fikk filialer i Kristiania 1797 og i Bergen og Trondheim 1798. Speciesbanken utstedte pengesedler med pålydende verdi 4, 8, 20, 40 og 80 rdlr. in specie, som opprinnelig skulle være innløselige i sølv. Meningen var videre at Speciesbanken etter hvert skulle innløse Kurantbankens (se dette) sedler, men dette ble ikke gjennomført. Tvert imot økte massen av kurantsedler i løpet av 1790-årene. Videre fikk aksjonærene snart anledning til å betale sine aksjer med kurantsedler etter kurs i stedet for med sølv; verdien av bankens fond ble dermed usikker. Endelig fikk Speciesbanken tillatelse til å innfri sine egne sedler med kurantsedler etter kurs.
Speciesbankens egen seddelutstedelse kom i løpet av 1790-årene opp i en samlet pålydende sum av cirka 7 1/4 millioner riksdaler in specie. Forholdet mellom mengden av specie-sedler i omløp og bankens sølvbeholdning skulle normalt være 19:10, i unntakstilfelle 22:10, og dette ble overholdt. I 1801 ble sedlene gjort innløselige, men på dette tidspunkt hadde Speciesbanken utspilt sin rolle, og Speciesbanken ble nedlagt i 1813 (jamfør Depositocassen). H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
