Stevnevitne (norrønt stefningarvitni n. og stefnuvitni n.), dette er vitnemål, vanligvis avlagt på tinget, om at det har funnet sted lovlig stevning i gjeldende sak. Også brukt om dem som avga vitnemålet, og som ifølge loven skulle overvære/framføre stevningen av saksøkte. Disse kalles også varselsmenn, kallsmenn eller stevningsmenn. Det ble normalt krevd to stevnevitner. (Landsloven I, 4 og VI, 8; C.4. no. lov I, 9; C.5. no. lov 1–4–2, 3, 4, 22, 25.) S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
