Leksikon:Trelasttiende

Trelasttiende. Ved instruks 17. mars 1545 (NRR I s. 74f.) ble ikke-adelige sageiere pålagt å yte tiende av skuren. Den ble lenge betalt in natura, og som naturalytelse er den i kildene kalt bordtiende, deletiende, sagtiende, tiendebord, tiendedeler. Som pengeytelse ble trelasttiende (på 1600-tallet) kalt blant annet bordskatt (se dette), deleskatt, tiendebordspenger, tiendeskatt. Senere ble betegnelsen trelasttiende enerådende.

Skattebrev 20. mai 1644 (jf. HT 38 s. 216f.) opphevet trelasttiende, men den ble innført igjen ved åpent brev 30. januar 1664 og forordning 20. april 1665. Heretter skulle det ytes tiende både av rund, huggen og skåren last; den ble stort sett innkrevd ved utskipningen og betalt av utskiperen. Ifølge Edv. Bull (Kristianias hist. II s. 117) skjedde overgangen fra natural- til pengeytelse cirka 1650, men kongen forbeholdt seg ennå i forordning 1665 retten til å kreve naturalier.

Fra begynnelsen av 1740-årene ble trelasttiende for skurlast i de fleste tolldistrikter sønnafjells betalt av det bevilgede sagkvantum (jamfør sagbruksprivilegier); nordafjells gikk trelasttiende fortsatt av utskipet kvantum. Etter at kvantumsrestriksjonene for skur falt bort ved forordning 22. april 1795, ble trelasttiende beregnet på grunnlag av trelastskutenes drektighet (48 sk. pr. trelastlest). Trelasttiende ble opphevet ved prov.anordn. 7. desember 1818 § 11.

I perioder på 1600- og 1700-tallet var trelasttiende bortforpaktet for større eller mindre distrikter. I enkelte utførselshavner var det en særskilt tiendeskriver eller -visitør som foresto innkrevingen på kongens eller forpakterens vegne; for øvrig ble trelasttiende innkrevd av tollerne. Regnskap over trelasttiende er ført i særskilte tiendejournaler i tollregnskapene. K.F./H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.