Lisleby musikkorps

Lisleby musikkorps i Fredrikstad ble grunnlagt i 1903. Det markerte i 1918 sitt 115-årsjubileum.

1903 - Oppstarten

Lisleby musikkorps ble startet i sagbrukenes tid i Nedre Glomma-regionen. Teglverk og sagbruk lå i denne periodene begge sider av elva.

Gutta på Wiesebruket ønsket å starte korps, og de bestilte seg instrumenter. Med til historien hører det at de, etter å hentet instrumenter i byen, utålmodige som de var, måtte stoppe på veien for å prøve.

Det første forsøket lyktes ikke, og utpå høsten samme år, var det bare to medlemmer igjen, Harald Olsen Sarp og Johan Kristiansen. De må ha tatt lærdom av det første forsøket, for i stedet for å forsøke å fortsette som et frittstående korps, henvendte de seg til Lisleby Avholdslag. Dette resulterte i at korpset ble opprettet som en underavdeling av avholdslaget og fikk navnet Lisleby Avholdslags Musikkorps.

Stiftelsesmøtet ble holdt i et lite forværelse i Lisleby avholdslokale, og det er interessant å merke seg at alle de sju stifterne var i alderen 15 – 20 år. Stiftelsesdatoen ble satt til 27. oktober 1903.

Kort tid etter var de 11 musikanter. Blant de tidligste medlemmene fantes entusiastiske folk som utgjorde en ekstraordinær og unik kjerne av pågangsmot, fellesskapsånd og musikalitet, og flere av dem ble i korpset resten "av livet".

Korpsets første formann, Harald Olsen Sarp, var 70 år da han la opp i 1953. Andre kuriositeter er at han ved 45 års jubileet fortsatt var 1. tenorist.

Johan Kristiansen var kasserer i 26 år fra 1910, Georg Ramberg og Martin Søland satt 31 år sammenhengende i styret fra 1905!

Avisutklipp

De første 20 år finnes det kun avisutklipp som forteller korpsets historie.

Utenfor byens grenser I 1916 opptrådte korpset på Sarpsborgs 900-årsfest.

De øvde og øvde Dirigentene var i starten heller ikke mange. Haube måtte gi seg brått pga sviktende helse ved årsskiftet 1907/1908. Og etter en kort periode med organist, kordirigent og kjøpmann Ole Hansen tok Ernst Jacobsen fra Sarpsborg over dirigent-pinnen høsten 1908, og beholdt den i 16 år.

…dro på turneer… I 1919 ville korpset prøve seg på nye geografiske og oppgavemessige områder og dro på turne. Dette var en betydelig satsning fra medlemmenes side. Vanlige arbeidere hadde på den tiden ikke noen ordning med ferie og oppsparte feriepenger å ta ut, så de måtte rett og slett ta fri uten lønn. Under disse forutsetningene bestemte de seg likevel for å gjennomføre turneen; De tok opp et lån på 2000 kroner i Glemmen og Kråkerøy Sparebank, ga hverandre et løfte om å holde sammen uansett hva som måtte skje, og dro av gårde. Turen gikk over fjorden, og konserter ble holdt i Sandefjord, Larvik, Skien, Notodden, Rjukan, Kongsberg, Drammen og St. Hanshaugen i Oslo, eller Kristiania som byen het da. Hele runden ble gjennomført i løpet av mindre enn to uker. Underveis høstet korpset strålende kritikker i avisene og opplevde stort publikumsoppmøte. Avisene hjemme fulgte med og refererte fra hendelsene underveis. Turneen gikk ikke godt økonomisk. Musikalsk var turneen en stor suksess, men resulterte i et samlet tap på 400 kroner pluss samtlige medlemmers tap av arbeidsfortjeneste i 9 dager. Året etter dro korpset likevel ut på en ny turne. Samme rute, men denne gangen bedre planlagt. Ny stor musikalsk suksess, og denne gangen med overskudd!

Topp instruktører fra starten

Korpsets første dirigent het Aksel Andersen Kløvstad. Han hadde vært medlem i brukskorpset på Wiesebruket i mange år og hadde vært elev av den på den tiden kanskje mest ettertraktede instruktøren Franz Rudolf Haube. Etter ett og et halvt år mente Andersen Kløvstad at grunnlaget var lagt og at korpset var modent for større utfordringer. Haube ble invitert til å løfte korpset videre. Under hans ledelse tok de fatt på større musikalske verker, men det ble også lagt vekt på musikk med stor folkelig underholdningsverdi. Med denne kombinasjonen i musikkvalg tok korpset snart steget ut og begynte å spille for offentligheten også utenfor avholdslaget.

Tyngre tider, stans og ny start

Mot slutten av 20-tallet ble det vanskelige økonomiske tider. For Wiesebruket ventet en tøff nedgangstid. Et stykke ut på tyvetallet satte korpset opp en musikkpaviljong i tre på Kirkefjellet på Lisleby, hvor det holdt konsert hver uke. Men paviljongen ble ikke stående så mange år. Det var dårlig med ved, og folk forsynte seg av paviljongen som snart ble helt borte! For korpset sviktet inntektene og de ble etterhvert tungt å drive. Aktivitetsnivået sank, og interessen med den. På et møte 29. november 1936 ble korpsets dårlige oppmøte på prøvene diskutert og det viste seg at bare 4 medlemmer hadde lyst til å fortsette aktivt. Det ble enstemmig vedtatt å legge ned korpset. Heldigvis var det noen ivrige sjeler som etter noen måneders stillstand dro korpset i gang igjen.

Andre generasjon i gang

Interessen viste seg snart å være på topp igjen. De eldre medlemmene tro til og støttet de unge i korpset. Rolf Jensen var en av disse og han ledet korpset opp av bølgedalen igjen. I avisreferat i Fredrikstad blad fra 1937 kan vi lese at på årets friluftskonsert på Kirkefjellet var korpset tilbake: ”Lislebymusikken åpnet konserten med en feiende mars. Martin Søland svang atter taktstokken over korpset. Det livet op. Flere var blitt på det rene med at Søland hadde trukket seg tilbake. Nu står han der igjen sammen med de gamle populære kamerater. Det gir håp på nytt. Og publikum var begeistret.” I 1938 ble musikkfenrik Sigurd Hansen fra divisjonsmusikken ansatt som dirigent. Han dirigerte korpset i 24 år.

Krigstid

Med krigens utbrudd ble det et lite opphold i øvelsene. Korpset var i full sving med å øve til en ny radiokonsert Men øvelsene kom i gang igjen etter en pause fra 4. april til 27. mai. Det ble ingen spilling 1. eller 17. mai. Korpset holdt det gående under hele krigen til tross for de vanskelige tidene, men for ikke å vekke unødig oppmerksomhet spilte de lite ute blant folk. I 1943 holdt de 40 års jubileumskonsert i Bibliotekets Aula.

Freden kommer

Fire korps, der i blant Lisleby musikkorps, fra Fredrikstad gikk sammen først i toget i Oslo 7. juni 1945, da Kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prins Harald og prinsessene Ragnhild og Astrid kom tilbake til norsk jord.

Nye uniformer og turer

I 1948 kjøpte korpset uniformer for første gang: Brune og beige! Det sosiale livet i korpset kom spesielt til uttrykk ved de årlige weekend-turene rundt St. Hans-tider med overnatting på hoteller og fjellstuer bla. i Morgedal, Sanderstølen, Fagernes og Beito. Det ble også arrangert populære utflukter med båt til Hvalerøyene og Strømstad. Det var en sammensveiset gjeng som dro av gårde på disse turene. Det var på en fest i 1961 at idèen om å danne en damegruppe oppstod og den ble ønsket velkommen. Selv om koner og forloveder etter hvert fikk være med på turer og var selvskrevne deltagere i festlige lag, var det allikevel ikke stemning for ta opp kvinnelige musikanter i korpset. Til tross for at diskusjonene om hvorvidt man skulle la ”piker” få begynne i korpset ble tatt opp første gang på generalforsamlingen i 1964, skulle det gå ytterligere 16 år før første kvinne ble tatt opp som medlem av Lisleby Musikkorps. Innspilling av konserter for radio var vanlig i denne perioden og Lisleby musikkorps var å høre i musikkprogrammene ”Janitsjarhalvtimen” og ”Lette formiddagstoner”. I I972 spilte korpset sågar for BBC.

Ny æra fra 1980

En ny æra for korpset startet på begynnelsen av 1980-tallet. Det hadde i 17 år vært store diskusjoner på årsmøtene vedr. det å gi damer (jenter) anledning til å bli medlemmer av korpset. Motstanderne var mange, men i 1980 ble det vedtatt med 10 mot 6 stemmer at jentene fikk bli med. Som det går fram av årsmøtereferatet gikk ikke diskusjonen upåaktet hen. Ett av medlemmene sluttet dog neste prøve. Jente nr to som starte i korpset, Liv Kristiansen, spiller fortsatt klarinett i korpsets rekker, snart 40 år seinere. Hun er enke etter barnebarnet til Johan Kristiansen, som stiftet korpset.

Ivar Hansen takker av i 1981

Den første delen av 80-åra bar preg av de gamle Paradekonsertene, lørdagskonserter utenfor sparebanken og samarbeid med Mannskoret ”Freidig”. Det var også sporadisk samarbeid med Nøkleby skolekorps og menigheten i kirken. Et høydepunkt i så måte var Glemmen gamle kirkes 800 årsjubileum der det var besøk av Kong Olav. Korpset byttet dirigent et par ganger. Først gikk Ivar Hanssen av i 1981 etter 51 år i korpset (17 av dem som dirigent).

Nyere tid

Disse årene har vært preget av stor optimisme og musikalsk framgang. Korpset viser seg fram som et moderne korps som har en heving av det musikalske nivået. For første gang i korpsets historie kom korpset seg på utenlandstur. Første utenlandstur strandet i Sarpsborg, så i 1996 reiste Lislebymusikken, sammen med Fredrikstad Pikegarde, til Atlanta, Georgia, USA. Ketil Pettersen, korpsets tubaist, var "reisende i OL", og i den forbindelse besøkte korpset den Norske Foreningen i Atlanta. Andre spennende ting de senere årene var på Kong Olavs 100års-markering, da vi sto på "skjæret" og spilte, under avdukingen av monumentet i innseilinga til Hankø.

Konkurranser

Lisleby Musikkorps har deltatt i en rekke konkurranser. Både på landsbasis (Hamarfestivalen og NM) og i Østfold. Helt siden 1988 og frem til i dag har de bemerket som et godt korps. I de siste årene har de deltatt årlig i Norgesmesterskapet i Trondheim og kan her vise til flere gode resultater.

NM-resultater

1997: 3. divisjon og 2.plass Dirigent Geir Holm. Vi spilte John Barnes Chance: "Incantation and Dance" og Christian Hartman: "Høstvisa"
1998: 2. divisjon, 88 poeng og 4. plass. Dirigent Geir Holm.
1999: 2. divisjon, 85 poeng og 11. plass Dirigent Christen Bergby. Vi spilte James Curnow - Odyssey (Overture on an Eric Poem)
2001: 2. divisjon, 91 poeng og 5. plass Dirigent Geir Holm. Vi spilte Philip Wilby: "Dawn flight"(pliktnummer) og Alfred Reed: "Armenian Dances, Part 1"
2002: 2. divisjon, 82,5 poeng og 14. plass Dirigent Geir Holm. Vi spilte Clifton Williams: "Fanfare and Allegro" og Morton Gould: J"ericho (Rhapsody for Band").
2003: 2. divisjon, 93,5 poeng og 4. plass Dirigent Hans Andreas Kjølberg. Solistpris: Sopransaxofon. Vi spilte Jan Van der Roost: "Pusta" (Four Gypsi Dances) og Percy Aldridge Grainger, arr. Frederick Fennell: "Lincolnshire Posy"
2004: 2. divisjon, 85,5 poeng og 11. plass Dirigent Hans Andreas Kjølberg. Vi spilte Edward Gregson: "Festivio" og Martin Ellerby: "Paris Sketches"
2005: 2. divisjon, 98 poeng og 1. plass Dirigent Hans Andreas Kjølberg. Vi spilte Frank Ticheli: "Blue Shades" og Adam Gorb: "Eine kleine Yiddishe Ragmusik"
2006: 1. divisjon, 91 poeng og 4. plass Dirigent Hans Andreas Kjølberg. Vi spilte Stig Nordhagen: Chants de Thule (slåtter og stev fra Tranestien)" og Michael Daugherty: "Niagara Falls".
2007: 1. divisjon, 92 poeng og 5. plass Dirigent Hans Andreas Kjølberg. Vi spilte Philip Sparke: "Sunrise at Angels Gate" og Nancy Galbraith: "Danza de los Duendes".
2008: 1. divisjon, 84 poeng og 10. plass Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Egil Hovland: "Fanfare and Choral" og Adam Gorb: "Yiddish Dances".
2009: 1. divisjon, 88,5 poeng og 11. plass Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Felix Mendelssohn: "Overture for Band", opus 24 og Arnold Schönberg: "Theme and Variations for Wind Band", Op 43a.
2010: 2. divisjon, 93 poeng og 7. plass Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte xxx og Morten Lauridsen, trans. H Robert Reynolds: "O, Magnum Mysterium".
2011: 2. divisjon, 93 poeng og 4. plass Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Fant Ticheli: "Vesuvius" og Paul Hindemith: "Symphony in B flat for Concert Band. 2. og 3. sats".
2012: 2. divisjon, 89 poeng og 5. plass Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Olav Anton Thommessen: "Stabsarabesk" og Samuel R. Hazo: "Arabesque".
2013: 2. divisjon, 98 poeng og 1. plass Dirigent Erlend Tunestveit. Gruppeprisen til tubagruppa.Vi spilte Ernst Toch: "Spiel" og Silvestre Revuettas, arr Christian Jansen: "Senzemaya".
2014: 1. divisjon, 81 poeng og 13. plass. Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Paul Hindemith: Symphony in B flat for Concert Band, 1. sats og Krzysztof Penderecki, arr. Henning Brauer: "Ubu Rex: Burlesque suite 1., 2. 3. og 5. sats".
2015: 1. divisjon, 88 poeng og 8. plass. Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Percy Aldridge Grainger, arr R. Mark Rogers: Arrival platform Humlet, Steven Stucky: "Fanfares and Arias" og Percy Aldridge Grainger, arr R. Mark Rogers:"The "Gumsuckers" march".
2016: 1. divisjon, 85 poeng og 13. plass. Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Charles E. Ives, arr. James B. Sinclair: "Overture on av march" og Paul Hindemith: "Konzertmusik for Blasorchester".
2017: 2. divisjon, 82 poeng og 16. plass. Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Mats Larson Gothe: "Prelude and Dance" og Hugo Alfven, arr Anders Högstedt: "Bergakungen Suite", 2., 4., 6. og 7. sats.
2018: 3. divisjon, 92 poeng og 4. plass. Dirigent Erlend Tunestveit. Vi spilte Egil Hovland: "Festival Overture" og Darius Milhaud: 4. sats fra Suite Francais

Som det fremgår av repertoaret har korpset fått utfordret seg på mange store klassikere, og det har vært en spennende reise disse årene.

115 år i 2018

115-års-jubileumskonserten blir avholdt i Glemmen kirke som en del av åpningen av Hovland-festivalen 2018, på dagen 94 år etter at Egil Hovland ble født. Konsertprogrammet har tema, "Norge-England", med musikk av både norske og engelske komponister. Selvfølgelig står både Egil Hovland og årets festivalkomponist, Trygve Madsen, på programmet.

Det er en ære å få være med på Hovlandfestivalen, for første gang siden den ble opprettet. Lisleby musikkorps startet samarbeid med Egil Hovland da han var organist i Glemmen kirke og korpset har hvert år, siden 1966, deltatt på "Vi ringer julen inn". Den gang ble det urfremført en salme for korps og kor, skrevet av organisten selv.

Denne gang skal korpset spile "Måne og sol", samt "Fanfare og Choral" for messingblåserne, samt "Festival Overture" for janitsjarbesetning.

Korpsets nåværende dirigent er Roger Fjeldet, som til daglig spiller i Det norske Blåseensemble, Norges eldste profesjonelle orkester.

Eksterne lenker

NM for Janitsjar og repertoar.