Olav V
| Olav V | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Norges Konge |
| Regjeringstid: | 21. september 1957–17. januar 1991 |
| Valgspråk: | Alt for Norge |
| Fødselsnavn: | Alexander Edward Christian Frederik |
| Fødselsdato: | 2. juli 1903 |
| Fødested: | England |
| Bortgang: | 17. januar 1991 |
| Dødssted: | Kongsseteren i Oslo |
| Foreldre: | Haakon VII og Maud |
| Ektefelle(r): | Märtha |
| Barn: | Ragnhild (1930) Astrid (1932) Harald (1937) |
Olav V (født 2. juli 1903, død 17. januar 1991) var konge av Norge fra 1957 til sin død. Han var eneste barn av Haakon VII og dronning Maud.
Oppvekst og skolegang
Olav ble født i Appleton House ved slottet Sandringham, Norfolk i England, som prins til Danmark, og ble døpt Alexander Edward Christian Frederik. Da hans far i 1905 ble valgt til konge av Norge, fikk han det gamle norske kongsnavnet Olav.
Olav var den første norske tronsarving siden middelalderen som vokste opp i Norge. Han hadde åpenbart en priviligert oppvekst, og fikk privatundervisning på Slottet. Haldis Bomhoff stod for undervisningen fra januar 1911 til høsten 1913, da Sigurd Halling overtok. Halling drev egen skole, men fortsatte med å gi kronprinsen undervisning på enten Slottet, Kongsgården eller Kongsseteren. Etter hvert gikk kong Haakon med på at noen elever fra Hallings skole fikk komme på Slottet for å ha gymnastikk sammen med kronprins Olav. Senere fikk han også ta noen timer på Halling skole, mens timetallet gradvis ble økt. Det siste skoleåret før artium foregikk litt over halvparten av undervisningen på Halling skole. Kronprinsen tok artium som privatist på reallinjen ved Hallings Skole i 1921, og gikk tre år senere ut av Krigsskolen. Han studerte deretter statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia 1924–1926.
Han viste seg tidlig som en dyktig idrettsutøver, spesielt som skihopper og seiler. I OL i 1928 tok han gull i 6-meter-klassen sammen med Johan Anker. Han var en aktiv seiler store deler av sitt liv.
Den 21. mars 1929 giftet han seg med prinsesse Märtha Sofia Dagmar Thyra av Sverige, som var hans kusine. Paret fikk tre barn: Ragnhild i 1930, Astrid i 1932 og Harald i 1937. Kronprinsessen døde den 5. april 1954.
Andre verdenskrig
Da Norge ble angrepet i april 1940 fulgte kronprins Olav sin far på flukt fra de tyske styrkene. De to måtte i Nybergsund gjemme seg i skogen under et kraftig bombeangrep. Noen dager senere ble de igjen utsatt for bombing, denne gang i Molde. Det var ved dette tilfellet det berømte bildet av kongen og kronprinsen ved Kongebjørka ble tatt. Den 7. juni 1940 flyktet kongen, kronprinsen og regjeringen fra landet.
Kronprinsessen, de to prinsessene og prinsen ble av sikkerhetsgrunner sendt til USA under krigen. Dette skyldtes at okkupasjonsmynsighetene muligens ville opprette et marionetteregime med Harald som barnekonge. Olav tilbrakte deler av krigen i England og deler i USA. Den 30. juni 1944 etterfulgte han Wilhelm Hansteen som forsvarssjef, en stilling han hadde fram til 15. juli 1945.
Etter Tysklands kapitulasjon var kronprins Olav den første fra kongefamilien som vendte hjem. Han kom, til stor jubel, sammen med fem statsråder den 13. mai 1945. I perioden frem til kongens hjemkomst den 7. juni fungerte han som kronprinsregent.
Konge
Før Olav ble konge ble han rammet av en stor sorg da kronprinsesse Märtha døde i 1954, 53 år gammel. Året etter ble Haakon VII syk, og kronprinsen fungerte etter dette som kronprinsregent. Hans far døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957.
Olav V var på grunn av sin innsats under krigen svært populær da han etterfulgte sin far, og denne populariteten skulle bare øke gjennom de 33 år han var Norges konge. Etterhvert fikk han tilnavnet «folkekongen», fordi han gjerne viste at han var en av folket og ikke en opphøyet monark. Han kjørte gjerne sin egen bil, og var da nøye med å ikke bruke kollektivfeltet men satt i kø som andre. Da oljekrisen rammet landet i 1973 tok han trikken for å komme seg ut på ski. Bildet av kongen som smilende forsøkte å betale billett gikk rett inn i folks hjerter. Det hører med til historien at han fikk beskjed om at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.
På sin 70-årsdag mottok han landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen. Han var da allerede en av Europas høyest dekorerte personer.
Dødsfall, sorg og gravferd
I juni 1990 ble han rammet av hjerneslag. Kronprins Harald måtte tre inn som kronprinsregent. I sykdomsperioden opptrådte kongen flere ganger offentlig, og han lot seg avbilde. Han ble stadig bedre, men ble ikke frisk nok til å gjenoppta sine funksjoner som monark. Den 17. januar 1991 døde han på Kongsseteren på Holmenkollen etter å ha fått et hjerteinfarkt.
Umiddelbart etter at hans bortgang var annonsert på fjernsyn og radio kom en spontan reaksjon fra befolkningen. I løpet av kvelden samlet folk seg utenfor Slottet. Slottsplassen ble forvandlet til et hav av blomster, tente lys, brev og kort med avskjedshilsener og tegninger fra barn. Alle hilsener som ble lagt der ble samlet inn, og er bevart i Riksarkivet. Dette er et av de første eksemplene på en slik form for offentlig, spontan reaksjon på sorg i Norge, og det er klart den første gangen det fikk et slikt omfanget. Senere har dette blitt vanlig ved hendelser som utløser sorgreaksjoner, som blomsterhavet ved Oslo domkirke etter terrorangrepene 22. juli 2011.
Gravferden fant sted den 30. januar 1991 i Oslo domkirke. Biskop Andreas Aarflot forrettet. Da kongens båre ble ført først fra Slottet til domkirka, og deretter til Akershus festning, sto tusenvis av tilskuere langs gatene. I forbindelse med kortesjen inntraff en tragisk ulykke. Politirytter Åse Utne Nygårds hest ble skremt av noe, steilet og falt. Hun fikk den over seg, og ble alvorlig skadd. Omkring 10 dager senere døde hun på sykehus av hodeskadene.[1]
Olav V ble stedt til hvile ved kronprinsesse Märthas side i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.
Kong Olav Vs minnemedalje ble innstiftet til minne om begravelsen. Den ble tildelt kongelige og gjester i begravelsen, medlemmer av hoffets stab og enkelte personer som hadde oppgaver i forbindelse med gravferden. Det ble delt ut 67 medaljer i gull og 207 i sølv.
Galleri
Kronprins Olav leker med geiter på Dovre i 1906.Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen.
Kronprins Olav på dronning Mauds fang.Foto: Ukjent / Mittet & Co
Kronprins Olav omkring 1909.Foto: Karl Anderson
Kronprins Olav på ski i 1923.Foto: Anders Beer Wilse
Her ved Balliol College i Oxford studerte kronprins Olav 1924-26.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Kronprins Olav og prinsesse Märtha fotografert i Stockholm vinteren 1929, like før de giftet seg.Foto: Axel Malmström
Kronprinsparet besøker Sam og Elly Eyde i Cannes.Foto: Nasjonalbiblioteket
Kronprins Olav på ski i 1939.Foto: Anders Beer Wilse
Kronprins Olav i generals gallauniform, 1939–1940.Foto: Ernest Rude
Kongefamilien vender hjem 7. juni 1945, på HMS «Norfolk».Foto: Løytnant E.A. Zimmerman
En røkende kronprins Olav spenner på seg skia, Gjøvik 1947.Foto: Mjøsmuseet
Daværende kronprins Olav deltok under innvielsen av Sjømannskirken i London i 1927, som inskripsjonen viser.Foto: Stig Rune Pedersen
Marit Wicklunds statue av Olav V i Kongeparken i Tromsø fra 1994.Foto: Elin Olsen
Olav Vs monogram på Bygdøy kongsgård.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Minnesmerket over Olav V i Oslo sentrum, utført av Olav Orud, ble avduket 7. juni 2015.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Motiv fra Olav Vs gate i Halden.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Motiv fra Olav Vs gate i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Motiv fra Kong Olav Vs plass i Bergen.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Kong Olav åpnet Newcastle Civic Center i 1968.Foto: Stig Rune Pedersen (2018)
Det kongelige mausoleum, hvor kong Olav er gravlagt.Foto: Per E. Hadland (2005).
Kronprins Olav med følge besøkte Hustad gård på Sandvollan. Ordfører Oluf B. Meistad hilser på kronprinsen.Foto: Ukjent/Privat (1946).
Kronprins Olav besøkte utstillingen Halden Kan i Oslo 9. oktober 1953. Her ved standen til Halden kommune.Foto: Faksimile fra Haldenforeningen i Oslo 1949-1959 (1959)
Referanser
- ↑ Finnmark Dagblad. 19910211. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- «Olav V» på no.wikipedia.org
- Lars Roar Langslet om Olav V i Norsk biografisk leksikon
- Isaksen, Trond Norén. Dronningen vi aldri fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav, Oslo: Genesis, 2003.
- Olav V i Historisk befolkningsregister.