Lydia Amundsen
Lydia Amundsen (født i Haugesund i 1855, død samme sted 1935) var kjent som avholdsaktivist og lokalpolitiker. Hun ble innvalgt i Haugesund bystyre for Avholds-partiet i 1901 som første kvinne for perioden 1902-1904. Fra 1905-1907 var hun varamann for samme parti.
.jpg)
Bakgrunn
Hun var datter av kjøpmann Lauritz Pettersen (f. 1819) og hustru Anna Kathrine Kristoffersen Leithe (f. 1817). Mormoren, Målfrid Storesund var «kloge Kåna». Begge foreldrene var fra Haugesund.
Lydia Amundsen kom fra en velstående familie. Faren tilhørte en av de 20 familiene som bodde i Haugesund i 1842. Han var en av Haugesunds største næringsdrivende, hadde løst handelsbrev i 1843, var kjøpmann, skipsreder og en viden kjent notbas.
Lydia Amundsen var gift med Ths. Chr. Amundsen, som i en årrekke var kontorist ved Haugesunds byfogd- og magistratkontor. Han ble senere fattigforstander, lignings- og formannskapssekretær, og var skatteoppkrever og underfogd.
Avholds- og menighetsarbeid
I avholdskretser var Lydia Amundsen en velkjent kvinne. I mange år deltok hun i avholdsarbeidet – ikke bare i sin egen by, Haugesund, men over hele Vestlandet gjorde hun en stor innsats for avholdsbevegelsen. Hun reiste tidlig rundt som foredragsholder for DNT (Det norske totalavholdsselskap) og berømmes for sin evne til å tale og til å «trenge inn i sjeler som var lukket for andres påvirkning.»
Lydias bror Carl Pettersen stiftet metodistmenigheten i Haugesund. Da han seinere dro til sjøs, fortelles det at Lydia Amundsen fortsatte vekkelsesarbeidet og drev barne- og ungdomsarbeid i den nystiftede menigheten.
Politikk
Lydia Amundsen fikk via sin mann innsikt i kommunale gjøremål, og dermed ble interessen vekket for kommunale oppgaver. I 1901 ble Avholdspartiet i Haugesund stiftet, etter forarbeid av blant annet en tremannskomite hvorav pastor C.V. Duckert var fra metodistmenigheten. Vi kan bare ane Lydia sin innflytelse i den sammenheng.
Bystyrevalget var i fokus. Drukkenskapen og den alkoholrelaterte volden i sentrum i forbindelse med vårsildfisket gav støtet til dannelsen av det nye partiet som tok medlemmer fra både Venstre og Høyre. Partiet fikk stor oppslutning. Listen fikk 29 navn hvorav tre var kvinner. Avholdpartiet ble dermed en pioner i Haugesunds-politikken.
For første gang ble kvinner nominert på valglister. De 15 første mannlige kandidatene på listen var kumulert. Lydia Amundsen var den eneste av kvinnene som ble kumulert. Hun ble valgt inn i bystyret i 1901.
Det nye partiet var blitt bystyrets største gruppe, og fikk rent flertall i byen øverste styre med 23 av de 44 bystyreplassene.
Etter valget ble det snakket mye om at en kvinne for første gang hadde fått plass i bystyret. Lydia Amundsen hadde gode forutsetninger for å få plass der. Foruten sin politiske virksomhet som avholdstaler, kjente hun gjennom sin mann, formannskapssekretæren, det kommunale liv i byen bedre enn de fleste.
På tross av sin kompetanse fikk hun færrest stemmer av de kumulerte. De to andre kvinnene på lista kom ut med de laveste stemmetallene av alle. Enda var det ikke akseptert at kvinner skulle får plass i det politiske liv. Det skulle gå flere år før alle kvinner fikk stemmerett her i landet.
Ettermæle
Lydia Amundsen døde i sitt enkesete, som i en nekrolog ble beskrevet som «en vakker villa, et mønsterhjem» på Bakarøya i Haugesund 17. april 1935, 80 år gammel. I nekrologen i Haugesunds Avis sto følgende: «Hun etterlater seg et stort savn. Særlig i hjemmets krets som den prektige og gode mor, svigermor, bestemor og oldemor og søster som hun var. »Fru Lydia Amundsens gravferd fant sted fra Totallokalet under usedvanlig stor deltagelse. Hun ble stedt til hvile på Christine Elisabeths Gravlund. Det ble blant annet lagt ned krans fra Totalens kvinneforening og Karmsund fylke av DNT ved skolestyrer Nesheim – fylkesformannen – som også brakte hilsen fra DNT sitt landsstyre med takk for det store arbeidet som fru Amundsen hadde nedlagt for avholdssaken i vårt land. Fru Schrøder nedla krans fra Det Hvite bånd – avholdslaget for kvinner – hvor Lydia Amundsen hadde vært blant stifterne. Metodistkirken og Avholdsungdommen nedla også kranser.
Kilder og litteratur
- Kari Gunnarshaug. 2013: Artikkel om Lydia Amundsen til bruk for utstilling på Karmsund folkemuseum 2013.
- Nils Olav Østrem. 1992. Haugesund Avholdslag gjennom 125 år 1877-1992.
- Reidar Østensjø. 1958. Haugesund 1835-1895. Bind 1.
- Haugesunds Avis utgave fra 1935.
- Lydia Amundsen i Historisk befolkningsregister.
|
Lydia Amundsen er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten. |