Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter
Aasta Kjølseth
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Aasta Kjølseth (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne.   Les mer …

Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …

Sofie Calmeyer 1843-1928
Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare.   Les mer …

Henriette Ebbesen
Foto: Ukjent (ca. 1910).

Henriette Sofie Ebbesen (født 11. april 1853 i Sandefjord, død samme sted 24. mars 1939) var en av tre kvinner som ble valgt inn i Sandefjord bystyre i 1901. Ebbesen ble valgt inn på Venstres liste. Hun ble også valgt inn i bystyret i 1904, 1907, 1910 og 1913.Henriette Ebbesen var engasjert i lokalsamfunnet, og religiøst, veldedig og menighetsarbeid. Hun var med på å stifte den kristne foreningen Sandeherreds og Sandefjords ungdomsforening i 1898, og satt i det første styret.Hun var også medlem av styret for Vestfold krets av Norges kristelige Ungdomsforbund i flere år. I tillegg var hun medlem av Sandefjord sanitetsforening og den lokale kretsen av Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.).

Ebbesen var med på å opprette Sandefjords gamlehjem i 1907-1908. Hun satt i mange år i styret og fungerte også som hjemmets kasserer.

Ebbesen var engasjert i den tidlige planleggingen av Sandefjord bymuseum og satt i 1899 i komiteen som blant annet arbeidet for å samle inn gjenstander. Året etter brant samlingen opp, og komiteens virksomhet opphørte.

  Les mer …

Anna Steineger
Foto: Meyer & Nicolaysen / Nasjonalbiblioteket
Anna Steineger (født Norman 28. september 1852 i Ølve, død 24. mai 1914) var lærerinne i middelskolen i Bergen, antageligvis Nicolaysens skole, og lokalpolitiker. Hun var datter av oberstløytnant Rudolph Grip Norman og Charlotte Lovise Norman, født Folkedal. Anna ble i 1876 gift med zoologen Leonhard Steineger (senere Stejneger), men ekteskapet ble oppløst i 1881. Hun står oppført som fraskilt i folketellingene for 1900 og 1910. Anna var aktiv i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Bergen for partiet Venstre.   Les mer …

Natalia Bing
Foto: Sollem
Natalia Bing (født 2. august 1857 i Christiania, død 1926) var en av de fire første kvinnene som fikk plass i kommunestyret i Fredrikstad. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg, og satt i tre perioder for Høyre. Natalia Bing var ei markant dame i foreningslivet i Fredrikstad. Hun var Fredrikstad Sanitetsforenings første formann og ledet foreningen fra den ble stiftet 9.juni 1905 til 1924. Natalia Bing ble født i Christiania som datter av trelasthandleren Jens Bing og hans kone Augusta. Moren døde da hun var fire år gammel, og hun vokste opp hos besteforeldrene på Akershus, hvor morfaren Christian Glad var generalmajor og kommandant. I 1880 giftet hun seg med fetteren sin, trelasthandleren John Collett Bredesen Bing fra Fredrikstad. Han var sønn til Ny-Nygaards eier Andreas Bing, og her sto også bryllupet.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet


 
Andre artikler