Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter
Aasta Kjølseth
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Aasta Kjølseth (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne.   Les mer …

Louise Engen

Martine Louise Engen (født 31. mai 1873, død 2. februar 1947) var en mangesidig og energisk kvinne, som både var politisk engasjert og yrkesarbeidende som fotograf. Hun satt i Bodø bystyre i 10 perioder for Venstre og Avholdspartiet. Hun var ugift.

Hun ble født på gården Jensvold i Bodin. Foreldrene var gårdbruker og skipper Peter Johannessen Engen (f. 1840) og Marie Sophie Margarini (f. 1845). Hun vokste opp med en ressurssterk storfamilie med besteforeldre, onkler og tanter og tjenestefolk. I folketellingen 1875 ser vi at Louise hadde fem hjemmeværende søsken. Totalt bodde 19 personer på gården det året.   Les mer …

Hildur Rørdam
Hildur Rørdam (født 10. januar 1854 i Kristiansand, død 1914) var lærer og politiker, og ble i 1901 valgt inn i Bodø kommunestyre for Venstre. I folketellingen fra 1865 for Kristiansand bor hun hos sin mor, Marie Rørdam, som da var en 39 år gammel tollbetjentenke som forsørget seg som syerske. Hildur hadde fire søsken som også bodde hjemme. Hildur Rørdam tilbragte mange år i Mellom- og Sør-Amerika før hun til sist slo seg ned i Bodø. Hun utdannet seg til lærer, og i 1880 begynte hun å arbeide ved Bodø kommunale middelsskole. I 1898 flyttet hun over til Bodø folkeskole.   Les mer …

Karla Barstad.

Karla Barstad (født 1. april 1870 i Ålesund, død 1. januar 1950 samme sted) ble, som første kvinne, valgt inn i Ålesund kommunestyre etter valget i 1901.

Hennes foreldre var bankdirektør Colbein Andreas Barstad og kone Elisa Rasmine Barstad. I klokkerboken 1868-1877 fra Ålesund ser vi at hennes fulle navn er Karolina Ludovika Barstad, men i valgstyreprotokollen til Ålesund kommune, arkivet etter Aspøy skole og i folketellingene fra 1900 og 1910 står hun oppført som Karla Barstad. I folketellingen av 1900 bodde hun hos foreldrene sine i Kirkegata. Faren var direktør i Landmannsbanken.

På valglista til De konservatives parti står hun oppført som lærerinne. Hun var en av fem kvinner på denne listen, og den eneste som ble valgt inn av dem.   Les mer …

Sofie Borchgrevink
Foto: (ukjent)
Sofie Augusta Pauline Borchgrevink (født Klouman 26. september 1846, død 5. desember 1911) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Kristiania. Alle seks ble valgt ved kommunestyrevalget i 1901, det første valget kvinner hadde kommunal stemmerett og hvor det var adgang til å velge kvinner til medlemmer av bystyret. Borchgrevink representerte Høire og satt i bystyret fra 1902-1905. Hun var pedagog, utdannet som lærer i 1878. Fra 1888 til sin død i 1911 var hun bestyrer av Kristiania kvinnelige industriskole, og fra 1898 var hun også bestyrer for Den Norske Husflidsforening.   Les mer …

Anne Holsen (1856-1913) var en av de seks kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Hun er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

De første kvinnene i bystyret i Kristiania ble valgt inn i 1901. Kvinner fikk stemmerett dette året, og ble valgbare til kommunestyrene. I Kristiania ble seks kvinner valgt inn ved valget i 1901. Det var Elise Heyerdahl og Sofie Borchgrevink, som representerte Høire, Margaretha Strøm og Martha Tynæs for Arbeiderpartiet, og Anne Holsen og Ragna Nielsen møtte for Kvindestemmeretsforeningen. I Aker ble det ikke valgt inn noen kvinner i 1901, men tre kvinner var suppleanter. Det var Dina Larsen Hovind (Venstre), Mariane Sophie Mathiesen (Høire), og Karen Mathilde Berntsen (Arbeiderpartiet).

Ordfører Andersen Aars åpnet bystyrets møte 30. januar 1902 med følgende hilsen: «Idet vi nu for første gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det være mig tilladt at udtale et 'velmødt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og særlig ønske de kvindelige repræsentanter, som vi nu for første gang ser blandt os, et velkommen i våre rækker.»   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet


 
Andre artikler