Fredrikke Waaler, 1912. Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket Fredrikke Waaler (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun var blant de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902–1904. Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass. Les mer …
Josefine Marie Johansen (født Olsen, 1. august 1862 i Glemmen, død 20. april 1949 samme sted) ble valgt inn i Fredrikstad bystyre i 1901. Hun representerte Avholdspartiet, og ble valgt inn som suppleant i to perioder. Sammen med Ingertha Johnsen, også hun fra Avholdspartiet, og Natalia Bing og Cissy Mathiesen fra Høyre var hun en av de første kvinnene som ble valgt inn i Fredrikstad bystyre. Josefine ble født av foreldre Ole Kjøstolfsen og Grethe Larsdatter. Ved folketellingen i 1865 hadde Ole og Grethe tre barn, og familien var bosatt på Trosvikberget i Glemmen. Josefines far var tomtearbeider. Josefine var gift med Klemet Johansen (født 10. desember 1863 i Høland, død 27. juli 1921 i Fredrikstad). Sammen fikk de ti barn, født mellom 1886 og 1905: Inga, Harald, Marie, Jenny, Gundborg, Kristian, Sverre, Frithjof, Johan og Aslaug. Klemet Johansen var aktiv i Totalistenes fellesutvalg i Fredrikstad. Dette var en fellesorganisasjon som samlet de ulike avholdsforeningene i byen, stiftet 29/3 1895.
Avholdspartiet fikk inn ti representanter ved valget i 1901. Både Klemet og Josefine Johansen var blant disse. Les mer …
De fire store i stemmerettskampen.
Stemmerettsjubileets offisielle logo.
Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913. Les mer …
|