Mathias Hansen Stub
Mathias Hansen Stub (født 1704 i Christiania, døpt 6. mai, død 24. juni 1768 samme sted) var prokurator og Christianias første politimester. Han ble utnevnt til denne stillingen i 1744 og satt i denne i 24 år, fram til sin død. Han skal ha vært vel ansett og ble tildelt rangtittelen kanselliråd.
Bakgrunn
Han var født og oppvokst i Christiania som sønn av overhoffrettsprokurator Hans Povelsen (1672–1736) og Anne Elisabeth Schønberg (1672–1720). Det er ikke kjent hvor navnet Stub kommer inn, men er antakelig tatt fra slektninger fra morens familie.
Som sin far slo han inn på en juridisk løpebane. Faren skal ha vært eenhederlig og dyktig jurist, men var også kontroversiell og kom stadig i konflikter på grunn av et heftig temperament. Dette kom imidlerrtid ikke i veien for sønnens juridiske karriere.
Juridisk embetseksamen ble ikke innført før i 1736, så han fikk juridisk opplæring hos faren og mottok kongelig bevilling som prokurator for alle domstoler i Norge allerede i 1722, altså før han hadde fylt 18 år.
Han giftet seg 6. september 1739 i Christiania med Anna Klim (1693–1752) enke etter prokurator Jens Madsen Gram (1690–1735), og datter av sorenskriver, senere lagmann, bergråd David Gørrisen Klim (ca. 1643–1714) og Magdalena Høyer (1664–1734).
Virke
Stub ble utnevnt til byens første politimester 11. september 1744. Han påberopte seg støtte fra flere prominente embetsmenn, både tidligere og daværende stattholdere og stiftamtmenn, og særlig støtten fra stiftamtmann Frederik Otto von Rappe var viktig da han var i København sommeren 1744 og støttet Stubs søknad overfor kongen.
Den nye politimesterens geografiske ansvarsområde var selve byen, dagens Kvadraturen og forstedene Pipervika, Grensen, Sagene, Vaterland og Saugbanken, Grønland, Grønlandsleiret, Gamlebyen og Hovedtangen.
Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for Christiania Borgerlige Brandkorps og hadde hovedansvaret for brolegging, byens vannforsyning og renhold av gatene.
Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.
Det skal ha vært rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom håndverkslaugene og de militære håndverkssvennene (provisorer) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville kunne medføre at laugene gikk under og at byen da ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere.
Bosteder
Etter at mestermannen hadde flyttet ut av huset som i dag kalles Anatomigården ved plassen som fra 1958 ble kalt Christiania torv rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen.
I skjøte av 26. februar 1746 kjøpte Stub også byløkka Løkkeberg, som siden gikk under navnet Poltimesterløkken. Dette var en løkke som byens nattmenn lenge hadde brukt, og lå under Gjetemyren, som oprinnelig hadde ligget under Ullevål.
Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes rokokkohus, senere med adresse Geitmyrsveien 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i Bymarken.