lokalhistoriewiki.no

Monica Bøsei (1966–2011)


Monica Elisabeth Bøsei (født 20. januar 1966, død 22. juli 2011 på Utøya) var kjent som «mor Utøya» etter mange år som leder på AUFs leirsted på Utøya i Tyrifjorden. Hun ble ett av de første ofrene under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, da hun sammen med politimannen Trond Berntsen, som var frivillig vakt på øya, konfronterte massedrapsmannen da han kom i land.

"Monica Elisabeth Bøsei 45 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Monica Elisabeth Bøsei, 45 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Bøsei ble i 2011 økonomisjef på Norsk Maritimt Museum. Da direktørstillinga ved museet ble ledig våren 2011 ble hun konstituert som direktør for en interimperiode, og hun skulle tiltre i stillinga i august 2011.

Monica Bøsei var samboer med skipperen på «Thorbjørn», ferja som går mellom Utøya og fastlandet. Han hadde kjørt gjerningsmannen over i den tro at han var polititjenestemann, og var på stedet da Bøsei ble drept. Deres felles datter Helene var også på øya, og overlevde terrorangrepet.[1] Det er antatt at gjerningsmannen forsøkte å få lederne på Utøya til å samle ungdommene, under påskudd av å skulle sikre stedet og informere om terrorangrepet mot Regjeringskvartalet. At Bøsei og Berntsen fatta mistanke redda derfor trolig et betydelig antall liv, ettersom mange fikk anledning til å gjemme seg rundt på øya.

Bisettelsen

Bøsei ble bisatt i en humanistisk begravelsesseremoni som ble holdt på Sundvolden hotell, fredag 5.august 2011. Regjeringa var representert ved statsminister Jens Stoltenberg som holdt en kringkasta tale.[2] Han hadde blitt kjent med henne under AUFs sommerleire i 1980-åra, og fortalte siden at det var meldingen om hennes død som virkelig fikk ham til å forstå omfanget av katastrofen som inntraff i juli 2011. Mari Aaby West holdt minnetale fra AUF, der hun minnet om at Bøsei var den som roet ungdommene ned og fortalte dem at "Vi er på det tryggeste stedet vi kan være. På en øde øy i Tyrifjorden. Nå skal vi lage bål, grille pølser, vi skal spise alt det godteriet vi har på øya. Her er vi trygge."[3]

Monica Bøseis datter leda den 26. juli 2011 ett av rosetogene og holdt tale til minne om sin mor.[4]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Monica Elisabeth Bøsei til minne

Vi kjente mange på Utøya. En av dem vi kjente best var Monica. I over 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte trygghet og glede for ungdom fra hele landet. Det er så urettferdig! Kjære pårørende og venner: Vi gråter med dere. 45 år gamle Monica Elisabeth Bøsei, var selve ”Mor Utøya”. Hun hadde et sterkt engasjement for arbeiderbevegelsens ideer, langt ut over den daglige driften av Utøya. Gjennom LOs sentrale ungdomsarbeid kom hun i kontakt med AUF. Hun ble nestleder og fylkessekretær i AUF i Oslo, og senere også sentralstyremedlem.

Ikke noe enkeltmenneske har betydd mer for arbeiderbevegelsens grønne øy i Tyrifjorden. Monica var glødende opptatt av å gjøre Utøya til det trygge og inspirerende stedet det skulle være for engasjerte ungdommer fra hele landet. Der var hun alt fra arbeider til mor. Hun var en god organisator, myndig og bestemt når det krevdes. Alltid tilstedeværende og omsorgsfull. Spesielt opptatt av at de som var der for første gang, skulle trives og ha det bra. Alltid blid og imøtekommende.

Årets sommerleir på Utøya skulle bli Monica sin siste som ”leirgeneral”. Hun skulle tiltre som direktør ved Norsk Maritimt Museum fra 1.august. Hun hadde ikke tenkt å være på Utøya denne sommeren. Men fordi hun var sterkt ønsket, valgte hun å ta ansvaret en siste sommer.

Monica var svært bevisst på at den daglige driften og profilen til Utøya skulle være en del av AUF sitt virke, og en del av bevegelsens totale profil. Hun ga aldri opp selv da ressursene var små og utbyggingsplaner ble utsatt. Hun så alltid framover og fikk mye ut av det man hadde til rådighet. Med sin ukuelige optimisme spredte hun framtidstro til alle rundt seg. Det finnes knapt ord som er dekkende for hva hun gjorde og betydde for Utøya. Hun vil bli inderlig savnet av så mange. Hun er rett og slett en av våre falne helter, og det kommer vi alltid til å huske henne som.

Men nå går tankene våre først og fremst til Monicas aller nærmeste, framfor alt til mannen Jon og døtrene Victoria og Helene.

Vi lyser fred over Monica Elisabeth Bøsei sitt minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[5]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner.

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side.

På Utøya har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære.

Bøsei sin minneboktekst lyder:

Monica var et menneske det var lett å bli

glad i. Vi savner din omtanke og raushet.

Vi savner ditt smil og din latter. Vi savner

ditt engasjement og pågangsmot.


Monica var tillitsvalgt i fagbevegelsen,

Fylkessekretær i AUF i Oslo og

Sentralstyremedlem i AUF i 4 år.

Gjennom to tiår tok Monica imot

Stadig nye generasjoner AUFere på

Utøya. Det som skulle være en jobb i

noen få år, ble til 20 år. Uten et politisk

engasjement og stor lojalitet ville

dette aldri vært mulig. Sammen med

sin kjære Jon la hun ned en enorm

innsats for Utøya. Hun gjorde mer for

ungdom, AUF og arbeiderbevegelsen

enn noen kunne forvente.


Monica var en omsorgsfull mamma.

Hun var sine venners venn. Hun brydde

seg om folk rundt seg. Samtidig var hun

opptatt av de som trengte solidaritet,

i Palestina og andre setder i verden.


Kjære Monica, mor Utøya, tomrommet

etter deg er så uendelig stort.

Billedtekst under ett av bildene i minneboka:

"På Utøya var Monica både en klippe og mor.

På en leir med seks hundre ungdommer må

en være sjef, og Monica var den myndige og

snille sjefen. Jeg kjenner ingen som kan være

så streng med et så vakkert smil som Monica.

Jeg kjenner ingen andre som kan føre regnskap,

pynte de lekreste smørbrød og kjøre traktor på

en så elegant og rutinert måte som deg."


Jens Stoltenberg

  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Monica Elisabeth Bøsei 45 år fra Hole.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Monica Elisabeth Bøsei 45 år fra Hole.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Referanser

  1. ↑ - Jeg gikk i land og så til Monica, så at hun lå der i Dagbladet, publ. 2012-05-03, lest 2016-07-25.
  2. ↑ Stoltenbergs tale til minne om Monica Bøsei på VGTV, publ. 2011-08-05, sett 2016-07-25.
  3. ↑ Overn, Kristina: Tok et siste farvel med "Mor Utøya". Aftenposten, lørdag 6. august 2011, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Tusener ble grepet av Helenes minnetale om sin døde mor i Dagbladet, publ. 2011-07-26, lest 2016-07-25.
  5. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Monica_Bøsei_(1966–2011)&oldid=1920945»