Trond Berntsen (1960–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Trond Berntsen 51 år er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
22.juli-minnesmerket i Øvre Eiker står i Skriverparken i Hokksund.
Foto: Eva Rogneflåten 2021.
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Trond Berntsen, 51 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Trond Berntsen født 12.05.1960, døde 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Politimannen Trond Berntsen fra Hokksund i Øvre Eiker var på Utøya som sivil vaktmann. Han var den første som ble skutt under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Berntsen befant seg, sammen med Monica Bøsei, i området mellom informasjonshuset og brygga på Utøya.

Berntsen jobba i Politiets utlendingsenhet i Oslo. Sønnen på ti år, som også var på øya, overlevde.

Bisettelsen

Berntsen ble bisatt fra Haug kirke i Hokksund fredag 5. august 2011. Ordfører Ann Sire Fjerdingstad (H), leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen og leder i Oslo politiforening, Sigve Bolstad deltok. Det var fulle benkerader og mer enn 600 tilstede. Storingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen (Sp) og Martin Kolberg (Ap) representerte det offisielle Norge. Berntsen ble beskrevet som ærlig, pliktoppfyllende og inkluderende i talene. Han hadde et særlig engasjement for ungdommen og stilte ofte som sivil vaktmann på Utøya.

Det var fanevakt fra Oslo politiforening og Berntsen ble kjørt til sitt siste hvilested eskortert av to politimotorsykler.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Trond Berntsen til minne

Det er ikke usannsynlig at Trond Berntsen ved sin opptreden den 22. juli reddet mange unge liv, blant annet sin egen sønn, da han sammen med daglig leder på øya konfronterte gjerningsmannen tidlig ved ankomst. Det kostet ham livet.

Nok en sommer skulle politimannen Trond Berntsen, på privat overtid, sørge for at deltakerne på AUFs sommerleir på Utøya skulle være trygge. I mange år hadde Trond, sammen med gode venner, tatt på seg ansvaret for denne jobben.

Trond likte Utøya og ungdommene der. Og ungdommene likte Trond. For AUFere som hadde vært der før, var det alltid gjensidig glede over å møte hverandre igjen. Hans tilstedeværelse ga ungdommen trygghet. For mange av dem var han en uadskillelig del av minnene om Utøya.

Trond stilte ikke store krav til komfort når han ankom Utøya. Han innlosjerte seg gjerne på låven, der han alltid var tilgjengelig. Ofte hadde han med familiemedlemmer på disse oppdragene.

Trond stilte også opp langt ut over det man kunne forvente gjennom vaktoppdragene, enten det var hjemkjøring av ungdommer eller andre tjenester. Han var lett å be, og det var sjelden nei i hans munn.

Han var utadvendt og lett å prate med. Som tidligere Norgesmester i boksing var det en tidligere toppidrettsutøver som passet på oss alle på Utøya. Trond var nå ansatt i politiets utlendingsenhet, der han som politimann hadde mange oppgaver. Før det hadde han gjennom mange år virket som lensmannsbetjent i hjemkommunen Øvre Eiker.

Visepolitimester i Søndre Buskerud politidistrikt, Jan Erik Strøm, har beskrevet Trond på en måte som vi kjenner oss igjen i: ”Trond var ærlig, profesjonell, veldig «fair», sa aldri nei og var veldig sosial. Han var en meget dyktig politimann. Han var en bauta; pålitelig og bunnsolid.”

Trond vendte aldri ryggen til noen, blir det sagt. Han var en du kunne stole 100 prosent på, og han tenkte alltid på sikkerhet, sikkerhet for seg selv og de rundt ham. Dette viste han helt til det siste. Vi vil savne Trond dypt og inderlig, og være ham evig takknemlig. Hans innsats for Utøya gjennom mange år vil ikke bli glemt.

Våre tanker går i disse dager først og fremst til Tronds pårørende; hans to barn og samboer.

Vi lyser fred over Trond Berntsens minne.

Eskil Pedersen Åsmund Aukrust Tonje Brenna

Jens Stoltenberg Helga Pedersen Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [1]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. 22. juli-minnesmerket i Øvre Eiker står i Skriverparken i Hokksund.

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre alle 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedetUtøyakaia i Hole kommune (avduka 2022).

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Referanser

  1. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. De kan du lese i minneprotokollen under hver person. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.

Kilder og litteratur