lokalhistoriewiki.no

Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)

Nærsten, adresse Gimlevegen 115 på Bøverbru i Vestre Toten var landhandel fra 1876 og i nesten hundre år framover, og har siden vært bolig. Grunnen er fradelt fra garden Berg.

Nærsten
Nærsten, Bøverbru. Prospektkort.jpg
Gammelt prospektkort, fotograf Ruud (udatert)
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 62
Bnr: 2

Martin og Alette Åsjordet

Vegkrysset mellom den gamle bygdevegen til Ås kirke og den vegen nordover som ble anlagt 1848-1850 (nåværende fylkesveg 2350) fikk tidlig betegnelsen Nærsten.[1]

Ved dette vegkrysset skaffet Martin Christiansen Åsjordet seg grunn til butikk i 1876. Han var født på garden Åsjordet, 150 meter nord for Nærsten. Han kjøpte grunn helt ved vegkrysset fra garden Berg, og bygde butikken der. Skylddeling ble foretatt 13.november 1876, og skjøte ble skrevet ut av gardbrukeren på Berg 25.november 1876 og tinglyst to dager senere.[2]

Martin Christiansen ble bare 47 år gammel og døde 1893.[3] Han hadde giftet seg året før med Alette Olsdatter, som var gardbrukerdatter fra Holte.[4]

Som enke sørget Alette for å leie bort butikklokalene slik at driften ble holdt i gang:

«Etter Martin Aasjordets død i 1893 var det flere som i kortere tid hadde forpaktet Nærsten, først O.C. Grønland med Even E. Holt som fullmektig, så Lars Hansen Aas og Johannes Olsen Aas.»[5]

Dette er kjente navn i handelsstanden i Vestre Toten. Even E. Holth drev butikk i Bøverbru sentrum; på Tjernø og Hjørnset. Lars Hansen Aas drev butikk på Lien på Bøverbru, og senere på Eina. Johannes Olsen Aas og hans kone Lina («Madame Aas») drev bakeri og butikk bl.a. på Brubakken på Raufoss, og det var et av deres 13 barn – nemlig datteren Olga – som sto for handelen på Nærsten.[6]

Bernt Ringvold, og kortvarige etterfølgere

Fra 1902 var det Bernt Ringvold som forpaktet butikken, og i 1906 kjøpte han den. Skjøtet til han ble tinglyst 1.november 1906.[7] Alette Holte skrev under som selger med etternavnet Andersen, etter hennes ektemann nr 2, handelsbetjent Johan Kristian Andersen.[8]

Bernt Ringvold var født 1879.[9] Navnet kom fra en av gardene familien hadde bodd på, Ringvold nordøst i Vestre Toten. Han giftet seg i 1905 med Petra Hansdatter Berg, datter på garden som butikktomta var delt fra.[10]

Et barnebarn av Bernt Ringvold har skrevet:

«Det var bestefaren min, Bernt Ringvold som drev Nærsten fra 1902 til 1919. Nærsten var et lite énetasjes hus med flistak da bestefar overtok, men det ble både utbygget og ombygget i løpet av de år han var driver. Bestefar innredet soverom oppe på kvisten og bygde to pakkbuer bak butikklokalet, samt buer langs veien mot vest.»[11]

I 1914 kjøpte Bernt Ringvold jord i nabolaget og etablerte gardsbruket Nærsten østre, og solgte forretningseiendommen til et utenbygds ektepar, Ole Johan Olsen og Sofie Rustad-Olsen; tinglyst i 1919.[12] Kjøpmann Ole Johan Olsen var født 1852, og hans kone Sofie Rustad Olsen født 1872, og de var bosatt på Nærsten i manntallet i 1918.[13] De solgte snart Nærsten videre ved skjøte tinglyst 1.mars 1920.[14]

Sigurd A. Langseth

Ved eiendomshandelen i 1920 oppsto det stabilitet ved at Sigurd A. Langseth kom inn i bildet og forble kjøpmann på Nærsten resten av sitt lange yrkesaktive liv. Langseth drev fra først av i fellesskap med Olaf M.Onsrud, men ble eneeier fra 1924, da en overdragelse av Onsruds halvdel ble tinglyst 17.mars 1924.[15]

Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)[16] var opprinnelig fra Vallset i Romedal.[17] Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.[18]

1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på «de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»[19]
I boka om Totenknivens historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og «Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»[20] Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: «Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»[21]

Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten:

«Han var den fødte kjøpmann og i over 50 år drev han sin egen forretning på Nærsten ved Aas kirke. Han hadde et ualminnelig godt lag med kunder og medmennesker for øvrig. Han var Totens eldste aktive kjøpmann» skrev en lokalavis i 1972.[22]

Tiden etter Sigurd A. Langseth

På Nærsten kom det deretter en kort periode med andre som drev butikken. Hadelendingen Per Brenden handlet på Nærsten fra 1972 til 1974.[23] Siden har Nærsten blitt brukt som bolig.

Referanser

  1. ↑ Oversigt over de offentlige veie i Christians amt ved udgangen av aaret 1896 Amtsingeniørkontoret, Lillehammer 1897
  2. ↑ Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, s.698 nr. 57
  3. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894 Begravde 1893
  4. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894 Viede 1892
  5. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 663
  6. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 679
  7. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr 21, 1906-1907, side 181
  8. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 Viede 1896
  9. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  10. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 Viede 1905
  11. ↑ Ingrid Nyhaug, sitert i Rina Nysethbakken (red): Handel på Bøverbru, hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 11
  12. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 271 nr 80
  13. ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918
  14. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 479 nr. 22
  15. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.31a, 1924-1925, side 21 nr. 92
  16. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  17. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn
  18. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 665
  19. ↑ Oppland Arbeiderblad 26.januar 1972 side 14
  20. ↑ Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: Totenkniven og folka bak. Utgitt 2016, side 178
  21. ↑ Rina Nysethbakken (red): Handel på Bøverbru, hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16
  22. ↑ Oppland Arbeiderblad 27.oktober 1972 side 6
  23. ↑ Handel på Bøverbru, referert tidligere, side 21


Koordinater: 60.66812231° N 10.69191561° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nærsten_(Vestre_Toten_gnr._62/2)&oldid=1757827»