Berg (Vestre Toten gnr. 62)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Berg
Berg gnr. 62 i Vestre Toten.jpg
Foto: Widerøes Flyveselskap (1964)
Sted: Bøverbru
Sokn: Ås
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 62

Berg er en matrikkelgard (gnr. 62) i Ås sokn i Vestre Toten. Berg ble selveiergard i 1698.
Adressen er Vestre Totenveg 1690.

Gardsnavnet

I bokverket Norske Gaardnavne[1] oppgis uttalen /bærj/. Belegget «Berghe a Asmarkenne» fra 1447 (DN. II 584)[2] viser at presiseringa «Asmarkenne» (Åsmarka) ble brukt for å skille garden fra Berg i Nordlia.

På eiendommen ligger det 4 gravrøyser fra jernalderen sørvest for gardsbebyggelsen.[3]

Gardshistorie og brukere

  • Gulbrand Halvorsen Berg var oppsitter midt på 1600-tallet, og er nevnt i et par kilder. Han står som Gulbr. Bergh i Skattematrikkelen for 1647.[4] På denne tiden var Berg kronens gods. – I manntallet fra 1666 står alle 3 generasjonene på Berg: Gulbrand Halvorsen 81 år gammel, Ole Gulbrandsen 40 år, Hans Olsen 4 år.[5]
Gulbrand døde kort tid etter at matrikkelregistreringen var gjort, og det var skifte etter han i 1667. Der framgår at han hadde 2 sønner og 2 døtre, med Ole ("Oluf") som eldste sønn.[6]
  • Ole Gulbrandsen Berg døde allerede to år etter faren; skifte 19.juli 1669. Hans kone Berte Nilsdatter Gran levde fremdeles. De hadde sønnene Hans og Nils, og datteren Anne. Gjelden overstiger formuen, var skiftets nøkterne oppsummering av den økonomiske situasjon.[7]
  • I fogderiregnskapene for 1670- og 1680-årene[8] framkommer Engelbret og Jon som oppsittere på Berg i Alstadfjerdingen, uten at det er funnet noe nærmere om dem i andre kilder. I 1696 ble gården – som altså hadde vært krongods – budt fram for salg til allmuen på Toten.[9]
Den som kjøpte garden og fikk sluttført handelen i september 1698 kom fra Mustad i Vardal og het Mikkel Jacobsen. Han var født ca 1656 som sønn av lensmann Jacob Olsen Mustad.[10] – Mikkels yngre bror Amund hadde i 1689 kjøpt garden Holte i nabolaget til Berg.
Mikkel Jacobsen døde i 1719 med oppgitt alder 64 år 4 måneder.[11] Han var gift med Kari Paulsdatter, som var datter av Paul Olsen Sukkestad og enke etter Peder Jacobsen Bjørnstad.[12]
  • Paul Mikkelsen Berg (ca. 1682-1741), sønn av forannevnte, giftet seg med Anne Jensdatter Askjum.[13] Det hører med til historien at brudgommens søster også giftet seg med brudens bror, altså Kari Mikkelsdatter Berg og Hågen Jensen Askjum.
Det ble holdt skifte etter Povel Mikkelsen 23.oktober 1741.[14] I skiftet oppgis navn og alder på de 8 barna; 2 gutter og 6 jenter. Det er eldstesønnen Jens som går videre i gardshistorien.
I matrikkelunderlaget fra 1723[15] het det at jordarten var måtelig, ligger i høyden. Garden hadde skog til fornødenhet. Av husdyr hadde man 3½ hest, 20 naut og 12 sauer. Berg ble oppgitt å være dragonkvarter, dvs. at de skulle holde en kvalifisert hest for en ryttersoldat.
  • Jens Paulsen Berg (1714-1793), Pauls eldste sønn, giftet seg i 1745 med Kari Larsdatter Lie (1725-1817).[16] Jens Paulsen ble nesten 80 år gammel, og det ble holdt skifte etter han 7.februar 1793.[17] Av skiftet framgår at barneflokken besto av 3 gutter og 5 jenter. Datteren Pernille giftet seg på nabogarden Kallerud, mens to av sønnene, Paul og Christian, går videre i gardshistorien på Berg.
  • Paul Jensen Berg (1749-1831), var eldste sønn av forannevnte Jens Paulsen Berg. Han fikk skjøte fra faren, datert og tinglyst 8.mars 1784, og kjøpesummen var 990 riksdaler.[18]
Paul ble enkemann to ganger; i begge tilfelle etter ganske kortvarige ekteskap.
Først giftet han seg i 1794 med Kari Knutsdatter Heksum (1732-1799). Hun var enke og drøyt 60 år da de giftet seg, og ekteskapet ble naturlig nok barnløst. En datter fra Karis første ekteskap giftet seg på garden Sæter i Kolbu, og forbindelsen dit nevnes igjen nedenfor.
Paul giftet seg deretter i 1799 med Maria Olsdatter Solberg (1780-1809). I 1802 fikk de en datter Kari, som giftet seg i Kolbu (Kvikstad). Maria døde bare 28 år gammel. Omkring denne tiden ga Paul fra seg gården til broren Christian, se nedenfor. Paul Jensen levde et par tiår som føderådsmann og døde av alderdom 24.desember 1831, begravet 5.januar 1832.[19]
  • Christian Jensen Berg, bror til forrige bruker, fikk skjøte fra broren datert 1.desember 1807 og tinglyst 7.januar 1808.[20] Christian var på dette tidspunkt godt voksen (56 år), men relativt nygift etter som han i 1804 hadde giftet seg med Johanne Christiansdatter Hørsrud (1780-1867). Ekteparet fikk ett barn, Jens, døpt 1.februar 1807. Christian Jensen Berg døde allerede i 1810. Skiftet etter Christian Jensen 21.juni 1810 bekrefter at fireårige Jens var eneste barn.[21] Enken Johanne Christiansdatter giftet seg igjen kort tid etterpå med David Hansen fra Øfstås.
  • Den nevnte sønnen Jens Christiansen Berg (1807-1836), giftet seg i 1825[22] med Ingeborg Cathrine Halvorsdatter Presterud (1807-1864). Jens døde etter ni års ekteskap. Det ble holdt skifte etter Jens Christiansen 27.februar 1837.[23] I skiftet oppgis navn og alder på ekteparets 3 barn:
1.Christian født 1826, se nedenfor.
2.Johanne født 1830, og død bare 7 år gammel.
3.Helene født 1833. Hun giftet seg i 1853 med Ole Olsen Berg på Berg i Nordlia, Østre Toten.
Ingeborg Cathrine giftet seg igjen i 1837[24] med Christian Nielsen Røstøen. Han var født 1802[25] på Finstad, der faren var gift med en ung enke. Allerede omkring 1807 flyttet familien ned igjen på slektsgarden Røstøen på Reinsvoll. Røttene på Røstøen gjør at Christian bl.a. var onkel til Anton Røstøen som giftet seg inn i eierfamilien på Holte.
Gjennom ekteskapet med enken Ingeborg Cathrine på Berg står Christian Nielsen som oppsitter på hele garden Berg i 1838-matrikkelen.[26] Tilknytningen til den gamle eierfamilien besto gjennom Christians stesønn Christian Jensen Berg, født 1826 i Ingeborg Cathrines første ekteskap. En avtale mellom Christian Nielsen og Christian Jensen tinglyst 1.august 1848[27] bekreftet Christian Nielsens eierforhold på Berg, og Christian Jensen fikk garden Sæter vest i Kolbu. Christian Jensen forlot senere Toten og emigrerte til USA.[28]
Matrikkelkommisjonen var hos Christian Nielsen på Berg og besiktiget garden i september 1864. "Jordsmonnet bestaaer af Sandmuld blandet med lidt Ler. Underlag Kalkberg og Lergrus. Terainet jevnt og har en Heldning mod Syd" konstaterte kommisjonen. Arealet ble målt opp til 93 mål åker av ulike kvalitet, 43 mål dyrket eng og 377 mål natureng. Ved takseringen ble det gitt fradrag for frost og for dårlig vannforsyning.[29]
Christian Nilsen Berg ble den første poståpneren da Vestre Toten poståpneri ble opprettet og plassert på Berg i 1859.[30] Senere ble poståpneriet flyttet til Øfstås.
Gardbrukerfamilie på Berg: Hans Nikolaus Berg, hans kone Helene Pedersdatter, og 5 av deres barn. Gravminne på Ås kirkegård
Foto: Tor Olav Haugland (2020).
  • Hans Nikolai Christiansen Berg (døpt Hans Nicolaus) var eldstesønnen blant de 6 barna til Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine. Ved folketellingen i 1865 er det Hans Nikolai som står som eier av Berg.[31] Faren Christian bodde også der, som føderådsmann og enkemann. Større var ikke eierfamilien på Berg på dette tidspunkt, men Hans Nikolai giftet seg i 1871, med Helene Pedersdatter Narum, datter av Peder Jørgensen Narum. Ekteparet fikk disse 9 barna:[32]
1.Ingeborg Katrine født 1872, deleier av garden fra 1934. Døde ugift 1950.
2.Kristian født 1875, neste eier, se nedenfor.
3.Anne Marie født 1879, gift med Arve Hansen Aasjordet på Åsjordet
4.Petra født 1880, gift med Bernt Ringvold på Nærsten og Nærsten Østre
5.Helga født 1882, gift med Nils Larsen Ringvold
6.Hilda født 1884, gift med David Hansen Øfstås på Øfstås østre
7.Johan Nikolaus født 1886, deleier av garden fra 1934 til 1964. Døde ugift 1966.
8.Petrine født 1887, deleier av garden fra 1934 til 1964. Døde ugift 1964.
9.Johanne Karine født 1890, deleier av garden fra 1934. Døde ugift 1955.
Hans Nikolai Berg døde i 1924.[33] Han hadde da vært føderådsmann de siste 15 årene av livet.
  • Kristian Berg (1875-1952), eldste sønn av Hans Nikolai og Helene Berg, overtok garden ved skjøte av 28.august 1909, tinglyst 1.september 1909.[34] Kjøpesummen var kr 25.000. Føderådsfolkene skulle få disponere den østre delen av hovedbygningen. – Kristian Berg forble gardbrukeren på Berg de neste 25 årene. Han dyrket opp 12 mål ny åker.[35]
  • I 1934, året før Kristian Berg fylte 60 år, overdro han garden til 4 søsken, nemlig Johan, Ingeborg, Petrine og Johanne Karine Berg. I likhet med Kristian var de alle ugifte. Kjøpesummen var kr 65.000, og skjøtet var datert 18.januar 1934.[36]
  • Anne Marie Hansdatter Berg inngikk i samme søskenflokk som de forannevnte. I sitt ekteskap med Arve Åsjordet – fram til hans død i 1912 – fikk hun en sønn og en datter. Sønnen Harald tok etternavn etter morens farsgard og er dermed kjent som Harald Berg (1908-2001). I 1939 tok han til som forpakter på prestegarden, som er nærmeste nabo til Berg. Fra 1952 bosatte Harald Berg seg på Berg, samtidig som han – og senere hans sønn – fortsatte å forpakte prestegarden.[37]
Johan Berg, som var den lengstlevende av de 4 gamle søsknene, overdro garden til Harald Berg og dennes sønn Arve Berg i fellesskap i 1964.[38]
  • Arve Berg ble eneeier fra 20.desember 1976 etter overdragelse fra faren.[39]
  • Neste generasjon overtok i 2003, da Arve Berg overdro garden til sønnen, som også heter Harald Berg.[40]

Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 62/1 er 315 mål fulldyrket jord, 670 mål produktiv skog og 15 mål som er bebygd.[41]

Husmannsplasser

På 1800-tallet var det på det meste 4 husmannsplasser under Berg.

  • I oktober 1800 var det barnedåp i husmannsfamilien på Bergstuen.[42] Ved folketellingen året etter var familiefaren der den eneste under Berg med tittelen husmann.[43] Både i 1865 og 1875 bodde det en husmannsfamilie på Bergstuen. I 1891 var Bergstuen ute av listen.
  • Bergsveen (eller Sveen under Berg) ligger i nåværende Vestre Totenveg 1641 og 1645. Stedet var med i folketellingen første gang i 1865. Både da og i 1875 var beboeren husmann uten jord og skomaker, og hadde kone og 2 barn. I 1891 hadde det skjedd en oppdeling i Øvre Bergsveen og Nedre Bergsveen, og på hvert av stedene ble hovedpersonen omtalt som selveier. Øvre Bergsveen (eller bare Bergsveen) ble skylddelt i 1911 med bruksnummer 5 og Nedre Bergsveen ble skylddelt i 1915 med bruksnummer 8.
  • På Andersbakken var hovedforsørgeren husmann med jord ved tre folketellinger: 1865, 1875 og 1891.
  • Bergsødegården var husmannsplass for Husmann med jord både i 1865 og 1875. I 1891 var beboeren på Bergsødegården skomaker, men ikke selveier, og hadde formodentlig en leieavtale med Berg. Eiendommen ble skylddelt i 1907, og den nye eieren, distriktslege Lund, ga det navnet Gilje. Adressen nå er Gimlevegen 26.

Ved folketellingen i 1900 var det ikke igjen noen under Berg med tittelen husmann.

Bruk/eiendommer

Bnr. Navn Vegadresse Fradelt Merknader
1 Berg Vestre Totenveg 1690
2 Nærsten Gimlevegen 115 1876
3 Gilje Gimlevegen 26 1907
4 Enger Vestre Totenveg 1631 1909
5 Bergsveen Vestre Totenveg 1641 1911
6 Kirkevangen (Ubebodd, uten adresse) 1911
7 Nærsten østre Gimlevegen 121 1914 Drives sammen med gnr. 60/24
8 Bergsveen nedre Vestre Totenveg 1645 1915
9 Bergli Vestre Totenveg 1635 1920

Det har i alt blitt opprettet 62 bruksnummer under Berg, nemlig 9 fram til 1920, 11 mellom 1921 og 1950, og 42 etter 1950.

Referanser

  1. ↑ Norske Gaardnavne bind 4 side 98
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum bind 2 side 584
  3. ↑ Kulturminnesøk lokalitet 10346
  4. ↑ Skattematrikkelen for 1647
  5. ↑ Manntall 1666, gard nr 22 Berg i Digitalarkivet
  6. ↑ Gulbrand Berg i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 1257)
  7. ↑ Ole Gulbrandsen Berg i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 1259)
  8. ↑ Avskrift i Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  9. ↑ Alf Grydeland: "Mikkel Mustad i Vardal og hans etterslekt" del II.III i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 1, 1993 side 31-39
  10. ↑ Per Braastad Slekter på garder i Vardal og Redalen gnr. 29
  11. ↑ Mikkel Jacobsen Berg i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 fra Digitalarkivet. (Begravde 1719)
  12. ↑ Alf Grydeland i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift, referert foran
  13. ↑ Poul Mikkelsen og Anne Jensdatter i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713 fra Digitalarkivet. (Viede 1711)
  14. ↑ Poul Michelsen Berg i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 1263)
  15. ↑ Eksaminasjonsprotokoll 1723, Gard 158 Berg] i Digitalarkivet
  16. ↑ Jens Paulsen Berg og Kari Larsdatter Lie i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 fra Digitalarkivet. (Viede 1745)
  17. ↑ Jens Paulsen Berg i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 1269)
  18. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 3a, 1776-1787, side 608-609 i Digitalarkivet
  19. ↑ Paul Jensen Berg i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 fra Digitalarkivet. (Begravelse 1832)
  20. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 4b, 1807-1812, side 572 nr. 15 i Digitalarkivet
  21. ↑ Christian Jensen Berg i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 1277)
  22. ↑ Jens Christiansen Berg og Ingeborg Cathrine Halvorsdatter Presterud i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1826 fra Digitalarkivet. (Viede 1825)
  23. ↑ Jens Christiansen Berg i Skifter Toten tingrett fra Digitalarkivet. (side 1291)
  24. ↑ Christian Nielsen og Ingeborg Cathrine Halvorsdatter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843 fra Digitalarkivet. (Viede 1837)
  25. ↑ Christian Nielsen i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 fra Digitalarkivet. (Døpte 1802])
  26. ↑ 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag, gnr. 59 i Digitalarkivet
  27. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 8b, 1848-1851 side 478 nr. 3 i Digitalarkivet
  28. ↑ Nettsiden Toten-emigrant, der Christian Jensen Berg er emigrant 1866/191, og kone og fire barn har de påfølgende numrene
  29. ↑ Avskrift i Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  30. ↑ Norges Postmuseum – poststeder
  31. ↑ Bosted Berg i folketelling 1865 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  32. ↑ Hans Nikolai Kr. Berg i Historisk befolkningsregister
  33. ↑ Hans Nikolai Berg i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 fra Digitalarkivet. (Døde 1924)
  34. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 81 nr. 4 i Digitalarkivet
  35. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1090
  36. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. nr.49, 1933-1934, side 291 i Digitalarkivet
  37. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 322
  38. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 232
  39. ↑ Grunnboksblad, Kartverket
  40. ↑ Oppland Arbeiderblad 5.mars 2003 side 33
  41. ↑ Gårdskart 3443-62/1, Norsk institutt for bioøkonomi
  42. ↑ Hans Hansen i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 fra Digitalarkivet. (Døpte 1800)
  43. ↑ Hans Hansen i folketelling 1801 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet

Kilder og litteratur

Se også


Koordinater: 60.67197162° N 10.69894226° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Berg_(Vestre_Toten_gnr._62)&oldid=1893063»