Nordseter (Oslo gnr. 157/47)
Nordseter, gnr. 157, bnr 47, Ivar Knutsons vei 45 er en gård i Oslo. Den hadde tidligere adresse Lambertseterveien 14.
Nordseter | |
---|---|
Våningshuset. Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
| |
Alt. navn: | Mølskerud eller Mylskerud (før 1700-tallet) |
Først nevnt: | Middelalderen |
Rydda: | 1200-tallet |
Sted: | Nordstrand, Nordseter |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 157 |
Bnr: | 47 |
Type: | Kirkegods, krongods, matrikkelgård |
Adresse: | Ivar Knutsons vei 45 |
Postnummer: | 1161 |
Historie
Gården nevnes i Biskop Eysteins jordebok («Røde bok») hvor det oppgis at gården eies av prebendene Hjalmunga og Skule.
Gården ble krongods etter reformasjonen. I lensregnskapene fra 1617 oppgis det at gården tilhører og brukes av skolemesteren i Oslo. I 1690-årene omtales gården som Mølskerud eller Sæter, navnet Nordsæter er brukt første gang i 1717. Navnet Mølskerud er satt sammen av elvenavnet Mylska og «rud» (=rydning).
I skjøte av 29. desember 1679 ble gården solgt av Kronen til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som i skjøte 19. januar 1682 solgte den videre til Laurits Jacobsen (1660–1705), men som i mai samme år solgte den videre til rådmann Hans Pederssøn Buch.
Husmannsplasser
Plassene Holtet, Kastellet, Bernhus og Kullebunnen var opprinnelig husmannsplasser under Nordseter, de tre første ble senere skilt ut som egne gårder.
Andre verdenskrig
Gården ble rekvirert av de tyske okkupasjonsstyrkene som brukte den til radarstasjon. På de store jordene ble det øst for gården satt opp en svært stor radarskjerm som hadde et speil med en diameter på hele 7,5 meter, av typen «Würzburger Riese» (Würzburg-kjempen). Radarstasjonen gikk inn i en radarkjede som lokaliserte fiendtlige fly, og anlegget hadde direkte kontakt med plottestasjonen i Rosendalsveien.
Det ble også anlagt et underjordisk blokkhus og betjeningen var på 10–12 mann fra Luftwaffe og 8–10 mann fra Kriegsmarines kystvern. Lengst sør på området var det anlagt et luftvernbatteri med lette maskinkanoner til nærforsvar. Stillingen hadde lyskaster, lytteapparat og avstandsmåler. I utmarka lå det et leirområde med tre–fire brakker med mannskapsrom for 50–60 mann fra Luftwaffe og kantine og kjøkken, samt en tømret offisersbrakke. Også villaen i Lambertseterveien 16 var rekvirert.
Inngangen til leiren lå vis-à-vis gårdens stabbur og porten mot veien bestod av to «spanske ryttere». Bortsett fra en betongplatting øst for Ivar Knutsons vei er alle spor etter leirområdet borte.
Gården har gitt navn til det omliggende boligstrøket, som ble utbygget etter at gårdsdriften ble lagt ned i 1978 og jordveien ble regulert til boligformål.
Gården har gitt navn til veiene Nordseter terrasse, Nordseterveien, Nordsetergrenda og Nordseterstien. Også Mylskerudveien har navn etter gården, dens tidligere navn.
Vern
Gårdsdriften opphørte i 1978 og jordveien regulert til boligformål. Anlegget, bestående av våningshus/hovedbygning, stabbur og drengestue er kommunalt listeført for bevaring. Våningshuset er grendehus og leies ut til ulike arrangementer, stabburet er speiderlokaler og drengestuen er bolig.
Galleri
- Vånningshuset front.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Stabburet.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Blå plakett på våningshuset.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Kilder
- Gårdens nettsider
- Nordseter gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nordseter (Oslo gnr. 157/47) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no