Nyrud (Sør-Varanger)
Nyrud er en bureisingsgård og politistasjon i Pasvikdalen, Sør-Varanger kommune.
Eiendommen består i dag av et hovedhus, garasje, badstue, to stabbur og grillhytte. Turister er velkomne inn på eiendommen for å se på bygningene og bruke bålplassen.
Plassering
Den ligger 108 kilometer sør for Kirkenes, og 56 moh. ved grensa mot Russland, ved endepunktet for tidligere riksvei, fra 2010 fylkesvei 8850.
Nyrud ligger innafor grensene til Pasvik naturreservat, som ble etablert i 1993.
Historie
Bureising
Utdypende artikkel: Bureising
Bureising var politisk prioritert i tiden etter unionsoppløsningen i 1905 og i 1920 vedtok Stortinget regler om statstilskudd og lån til bureisning, samtidig som det ble gitt regler om organisering.
Norsk tilstedeværelse
Bureisningen på Nyrud kom i periode hvor det var politisk viktig for norske myndigheter og markere norsk tilstedeværelse i Pasvikdalen som da var inneklemt innen finsk territorium siden også Petsjenga-området var underlagt Finland fra 1920.
Dette kom også til uttrykk gjennom veibygging, militærforlegning i Svanvik fra 1921, men også sikringen av kirkelige tjenester gjennom etableringen og byggingen av Svanvik kapell noe lenger nord.
Eriksen
Gården ble ryddet av Ingvald og Marie Eriksen. Ingvald August Eriksen (1885–1958) arbeidet tidligere i Kirkenes og ble gift med finske Marie, finsk: Maria Eliaantytär Säärelä, (1888–1975) fra Petsjenga på andre siden av Pasvikelven.
De begynte å rydde gården i 1918, og den stod ferdig i 1922. Eiendommen bestod da av våningshus, fjøs, stabbur, badstue, redskapsbod, båtnaust og en høysjå. Det dyrkede arealet var på det meste rundt 60 dekar, og med flere hundre dekar utmark til eiendommen.
Det første huset som ble oppført ble senere brukt som badstu fram til det brant i 1995. Eriksen bodde gi dette med sin hustru og sønn fram til hovedhuset kunne tas i bruk i 1934.
Dagens hovedbygning ble oppført i 1934 til 1936 ved hjelp av billig finsk arbeidskraft og tømmer fra eget sagbruk.
Fra 1936, da dagens hovedbygning stod ferdig, drev Eriksen også en fjellstue her, primært for offentlige reisende. Fjellstua ble også besøkt av folk som skulle på jakt og fiske. Reisemåten den gang var med båt og dette tok 2-3 dager fra Kirkenes. I tillegg hadde stedet rikstelefon og -telegraf.
Området rundt Nyrud var krigsskueplass både under første og andre verdenskrig, og under den russiske borgerkrigen.
Andre verdenskrig
Gården ble i april 1941 rekvirert av Wehrmacht og det ble forlagt en stor del soldater her i tilsammen 20 brakker, i henhold til rekonstruerte tegninger og bilder. Området ble brukt dom hvileområde for personell fra en panseravdeling. Nyrud hadde også mst- og forskningsleder, samt et bilverksted.
Stedet huset også envtysk forstmann, da tyskerne tok ut store mengder tømmer fra skogene i Pasvikdalen.
Tyske «gebirgspionieren» (ingeniørsoldater) bygget også i mai 1941 en bru her over Pasvikelva. Våren 1944 ble det også satt opp en erobret jernbru fra Kontinentet med tredekke av rødfuru ved siden av trebrua fra 1941.
Begge disse ble sprengt ved den tyske tilbaketrekningen i oktober 1944. Rester av bruene kan fortsatt sees. Gårdsbygningene var imidlertid blant de få bygningene i Finnmark som ikke ble nedbrent av tyskerne ved tilbaketrekningen, da det ikke ble tid til dette på grunn av sovjetiske angrep.
Etter krigen
Etrer krigen fikk Ingvald Eriksen i 1953 Kongens fortjenestemedalje for fremragende nybrottsarbeid.
Senere samme år ble han imidlertid arrestert etter tips fra avhopperen Gregorij Feodorovitsj Pavlov som dette året krysset Pasvikelva ved Nyrud. Eriksen ble tiltalt sammen med seks andre som også ble arrestert som følge av tips fra Pavlov, og dømt til ni måneders fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Etter soning skal han ha innrømmet å ha blitt vervet som sovjetisk spion allerede på 1920-tallet.
Politistasjon
I 1955 overtok staten stedet og eies i dag av Statsbygg. Politistasjonen på Nyrud er Norges minste. Den var tidligere bemannet av politiet i Kirkenes med en betjent om vineren og to om sommeren, men denne ordningen er avviklet.
Nyrud er i dag ikke en ordinær betjent politistasjon med fast personell og ekspedisjonstjenester. Gården brukes av politiet med jevne mellomrom i forbindelse med politiets tilstedeværelse og oppdragsløsning i Pasvik og grenseområdet.
I oktober 2012 ble Nyrud målestasjon opprettet på stedet, og denne måler nedbør, temperatur og snødybde.
Bygningene
- Hovedbygning
Byggmester var Oskari Seyiela som bodde på russisk side av Hestefoss.
Hovedbygningen, eller våningshuset er en midtkammerbygning i to etasjer med kjeller. Første etasje har fem rom, vindfang, gang, peisestue, kjøkken og bad.
Fra gangen er det inngang til et stort kjøkken som vender mot nordvest. I tilknytning til kjøkkenet er det et mindre bad som opprinnelig var spiskammers. Mot nordøst ligger peisestua som har dør til dagens kjøkken.
Bygget har to skorsteiner og lafteteknikk/knuter er etter finsk metode.
- Anneks
Annekset stammer antakelig fra Eriksens tid, fra mellom 1919 og 1935 og brukes idag til overnatting. Eksteriøret framstår som opprinnelig og har en særlig verdi som en bevart førkrigsbygning i Finnmark.
- Stabbur
Stabburet var opprinnelig på tidligere Elvenes grensestasjon, tilhørende Forsvaret, men nå i privat eie. Stabburet ble bygget som en del av grensestasjonsanlegget, og da anlegget ble solgt rundt 1989, fikk politiet tilbud om å kjøpe stabburet. Det ble da flyttet til Nyrud og brukt som redskapsbod.
Fredning
Hovedhuset, annekset og stabburet på Nyrud ble forskriftsfredet 18. november 2014 i henhold til Kulturminneloven som del av Landsverneplanen til Justisdepartementet.
Formålet er å ta vare på Nyrud politistasjon som representant for et bureisingsbruk i Pasvik før andre verdenskrig, finsk lafteteknikk og som en representant for politiets og Statens virksomhet ved grensen mot Russland.
Kilder og litteratur
- Nyrud gård i Pasvik, Politiet
- «Nyrud» i Store norske leksikon
- Sør-Varanger under 2. verdenskrig. Utg. Historielaget. no. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Justisdepartementets landsverneplan.
- Nyrud (Sør-Varanger) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no