O. Mustad & Søn
O. Mustad & Søn er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Fiskekrokdelen av konsernet ble i 2011 solgt.
De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Noen gikk også att og fram for å ete middag hjemme. Det er flere kilder, både avisoppslag og minnemateriale, som dokumenterer denne «folkevandringa».
Mustads tidlige utenlandsetableringer
Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene hesteskosøm og fiskekroker.
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.
Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren Olav Wicken nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet.
| Etablert | Nedlagt | Sted | Produkt | Kart |
|---|---|---|---|---|
| 1886 | 1889 | Loimijoki, Finland | Spiker | B |
| 1891 | Duclair, Frankrike | Hesteskosøm | C | |
| 1894 | 1896 | Wandrille, Frankrike | Margarin | C |
| 1898 | Mustadfors, Sverige | Hesteskosøm | E | |
| 1898 | Mølndal, Sverige | Margarin | F | |
| 1907 | 1988 | Tolosa, Spania | Hesteskosøm | G |
| 1909 | 1958 | Bergedorf, Tyskland | Hesteskosøm | H |
| 1911 | Portishead, England | Hesteskosøm | I | |
| 1912 | Pinerolo, Italia | Hesteskosøm | J | |
| 1913 | 1948 | Galati, Romania | Hesteskosøm | K |
| 1913 | 1948 | Saaz, Tsjekkoslovakia[1] | Hesteskosøm | L |
| 1916 | 1948 | Brüx, Tsjekkoslovakia[2] | Stålverk | L |
| 1917 | Göteborg, Sverige | Spiker, nagler, skruer | F |
Bemerkninger
Mustads store produktspekter
| Produkt | Tidsrom | Steder |
|---|---|---|
| Spiker | 1832- | Brusveen, Lilleaker (fra 1876) |
| Ståltråd | 1832- | Brusveen, Åmot (Hunndalen) |
| Trelast | 1860 | Brusveen, Gjøvik, Eina |
| Beinmjøl | 1861 | |
| Skoplugger | 1865 | |
| Karder | 1869 | |
| Kammer | 1870 | |
| Økser | 1871 | |
| Hesteskosøm | ||
| Fiskekroker | 1877- | Brusveen |
| Ovner | Lilleaker | |
| Hekter | Brusveen | |
| Margarin |
Kilder og litteratur
- Wicken, Olav: Mustad gjennom 150 år. 1832-1982, Oslo 1982.
Videre lesing
- Størst på krok i 180 år, bedriftens historie på
egne nettsider.
- Stavehaug, Kari-Mette: «Hekta på kroken» - opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn. Universitetet i Oslo 1999. Fag: Historie. Digital utgave