lokalhistoriewiki.no

Olaf Arnesen (1873-1922)

Olaf Arnesen (født 2. januar 1873 i Kristiania, død 21. august 1922 i Asker), også kalt «Bokfinken», var straffefange og fattig innbygger i Kristiania.

Olaf Arnesen. Forbryterportrett fra Kristiania, 1894

Oppvekst

Olaf Arnesen ble født utenfor ekteskap på Ekeberg i Kristiania av foreldrene Arne Olsen[1] og Grethe Marie Bergersdatter[2]. Familien var fattige og levde i ustabile omgivelser, og selv om Olaf vokste opp med 2 yngre søsken, hadde både moren og faren barn med 2 andre partnere hver. I 1883 døde moren som 48-åring av tuberkulose, og Olaf ble bortsendt av fattigvesenet til en pleiefamilie på Eidsvold, hvor han ble boende et par år. Deretter flyttet han hjem til faren til Kristiania, som da hadde giftet seg med tjenestepiken Mathilde Olsen. Men Olaf ble bare der i et halvt års tid før han igjen ble utsendt til en familie i Østre Aker, denne gang for å gå i konfirmasjonslære. Han konfirmerte seg i 1887 som 14-åring, og dro deretter tilbake til Kristiania. I hovedstaden måtte Olaf nå klare seg selv. Han arbeidet det første 1,5 år for kost og losji som skomakerlærling, men byttet deretter karrierevei, og forsøkte seg som slakterlærling i de neste 1,5 år. Olaf klarte ikke å holde på disse yrkene, og for de neste 3 årene sa han at han hadde "spaseret om i gaderne og solgt forskjellige smaagjenstander". Han sier at han også dro rundt til småbyene rundt Kristiania for å prøve lykken sin der som "handelsmann".[3]

Tyverier og fengsling

Da Olaf kom tilbake til Kristiania etter konfirmasjonen ble det snart klart at livet som fattig gutt på egen hånd ikke var enkelt. Han begynte å kompensere kost og logi hos skomakeren med snasking, tyveri og bedrageri på gatene i byen. Olaf var blitt en av mange gategutter i Kristiania, og fikk kallenavnet Boffen eller Bofinken, av hans likesinnede. I juli 1888, som 15-åring, ble han arrestert for første gang, og siktet for bedrageri[4]. Signalementet hans var "1,50 gult haar, blaa øine, middels størrelse, 1 blaa plet paa hver haand", men politiet hadde dårlig med bevis, og frafalte siktelsen noen dager senere. Denne situasjonen skulle gjenta seg mange ganger de nærmeste årene. Måneden etter ble han tatt for å ha stjålet noe mat, og fikk 10 kroner i bot, mens et nytt mattyveri i november medførte 12 dager i fengsel[5]. Etter noen dager i frihet ble han igjen fakket like før jul 1888, og denne gang ble han dømt til 40 dagers fengsel for tyveri[6]. De påfølgende 8 årene fram til 1896 ble han arrestert hele 17 ganger for tyveri og forsøk på tyveri, spesielt lommetyveri, men fikk først bare fengselsstraff et par ganger, 8 dager på vann og brød[7], og 20 dager[8] i [1893], før han fikk 9 måneder[9] straffearbeid på botsfengslet i 1894 og deretter 1,5 års[10] opphold samme sted fra september 1896. Politibeskrivelsen i 1894 av Olaf var "1,70, lyst hår blaa øine, middels størrelse, 2. gang straffet for lommetyveri. Han er meget fræk og nægter bestandig".

Familieliv

Da han slapp ut fra botsfengselet 19. november 1897 klarte han å holde seg borte fra politiet en stund. De siste årene hadde Olaf, da han ikke var i fengsel eller varetekt, forsøkt å livnære seg som bygningssnekker i Kristiania, men nå bestemte han seg for å dra utenbys for arbeid, og begynte som kvegdriver, og endte bl.a. opp på Notodden sammen med flere av sine kompiser fra Tveita. En annen årsak til at Olaf fikk litt ro i livet sitt var at han traff Emilie Berntsen[11] fra Stange, og i desember 1901 fikk sønnen Øivind Toralf[12]. De giftet seg ett år etter, og fikk deretter fem flere barn: Asbjørn[13] (1902), Bergljot[14] (1903), Aslaug[15] (1905), Gudrun[16] (1906), og Gulborg[17] (1909). Livet var likevel hardt for Olaf og familien. Asbjørn, Gudrun og Gulborg døde alle av bronkitt i deres første leveår, hvilket ikke var uvanlig på den tiden. I tillegg fødte Emilie også et dødfødt barn i denne perioden. Emilie døde[18] så et par måneder etter yngste datteren, av en sprukket blindtarm, 20. september 1910, bare 26 år gammel.

Tilbakefall

Midt opp i alle barnetragediene fortsatte Olaf sine aktiviteter på skråplanet. I februar 1906 ble han etterlyst[19] av politiet nasjonalt for underslag av 2.400 kroner, med signalement "1,74, lyst haar, lyserøde knebler, blaa stikkende øine, middels legemsbygning, smalt blegt ansigt, opstaaende næse, spids hage, ludende, fremoverbøiet gang, iført sort jakkedres, graa vadmelsbenklæder, lauarsko og raggesokker". Olaf ble arrestert november samme år, dømt, og satt fengslet ved Kristiania kretsfengsel 2 måneder[20] fram til slutten av februar 1907. I tillegg hadde han sin jobb i Notodden, så Olaf var neppe en tilstedeværende far for familien. Etter at kona Emilie døde i 1910 ble de gjenlevende barna flyttet til Emilies foreldre[21] som bodde på Grünerløkka.

Innleggelse og dødsfall

Uklart av hvilken grunn ble Olaf arrestert i Mandal i 1921, og tvungen til psykiatrisk observasjon av politiet, og deretter vurdert som sinnssyk og farlig for den offentlige sikkerhet[22]. Han ble fraktet tilbake til Kristiania, og noen måneder etter, i oktober 1921, opphevet politilegen i Kristiania farlighetserklæringen[23]. Olaf ble likevel ansett som sinssyk, og innlagt på Dikemark sykehus i Asker. Der døde Olaf 21. august 1922 av under- eller feilernæring. Han ble 49 år.


Bilder

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ Arne Olsen i Historisk befolkningsregister
  2. ↑ Grethe Marie Bergersdatter i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Olaf Arnesen i Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 29, 1894-1895 fra Digitalarkivet
  4. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 56-B10 Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1888. 97-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1889. 7-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
  7. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1892. 72-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
  8. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1893. 14-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
  9. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894. 71-C10 Digital versjon på Nettbiblioteket
  10. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1896. 78-C4 Digital versjon på Nettbiblioteket
  11. ↑ Emilie Berntsen i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Øivin Toralf Arnesen i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Asbjørn Berger Arnesen i Historisk befolkningsregister
  14. ↑ Bergliot Hjørdis Arnesen i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Aslaug Synøve Arnesen i Historisk befolkningsregister
  16. ↑ Gudrun Borghild Arnesen i Historisk befolkningsregister
  17. ↑ Gulborg Arnesen i Historisk befolkningsregister
  18. ↑ Tøyen prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok, nr. 2 /1907 - 1916 i Digitalarkivet
  19. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1906. 12-A1 Digital versjon på Nettbiblioteket
  20. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1907. 15-D2 Digital versjon på Nettbiblioteket
  21. ↑ Bernt og Berthe Martinsen, Gøteborggate 18, leilighet 07 i Folketellingen 1910 fra Digitalarkivet
  22. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1921. 46-C7 Digital versjon på Nettbiblioteket
  23. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1921. 74-C1 Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_Arnesen_(1873-1922)&oldid=1908822»