Ole Jacob Broch (1818–1889)

Ole Jacob Broch (født 14. januar 1818 i Fredrikstad, død 5. februar 1889 i Sèvres i Frankrike) var matematiker og politiker. Han gjorde en innsats for å markere Norges selvstendige rolle i personalunionen med Sverige, og var blant annet helt sentral for innføringa av det metriske system i 1875. Han har fått veier oppkalt etter seg i Oslo, Bergen og Trondheim.

Ole Jacob Broch.

Foto: Ukjent

Slekt og familie

Han var sønn av krigskommissær Johan Jørgen Broch (1791–1860) og Jensine Laurentze Bentzen (1790–1877). Han var bror av professor Jens Peter Broch (1816–1886). På farssida tilhørte han slekta Broch.

Han ble den 27. oktober 1843 gift med Friederike Ernestine Wilhelmine Schmidt (1823–1901), som var datter av taffeldekker i Berlin Friedrich Wilhelm Schmidt og Louise Wilhelmine Guthertz.

Liv og virke

Som elleveåring fikk han sin første opplæring i avansert matematikk av inkelen Theodor Christian Broch (1796–1863). Han gikk på Kristiansand katedralskole, og deretter på Overlærer Møllers Institut i Christiania. I 1835 avla han examen artium, og begynte å studere ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Ved siden av studiene underviste han på Overlærer Møller Institut, så han hadde tydelig markert seg som en dyktig elev der. Det var på denne tida at Bernt Michael Holmboe arbeida med å utgi Niels Henrik Abels etterlatte verk, og Brochs drøm var å fylle plassen etter Abel.

Han satte i gang med arbeider i Abels tradisjon, blant annet med elliptiske funksjoner og abelske integraler. Fra 1840 til 1842 var han i utlandet etter å ha fått et stipend, og han ble tatt godt imot i Paris. Abel hadde også blitt tatt godt imot der, men hans store avhandling hadde blitt rota bort. Muligens var det til Brochs fordel, for man var svært opptatt av å ikke gjøre ham urett. En av de Broch studerte under var Cauchy, som hadde vært sentral i skandalen rundt Abels avhandling. Hans lysteori var av interesse for Broch, som dermed utvida sitt arbeidsfelt til optikk. I Berlin og Königsberg fulgte han opp dette med praktiske eksperimenter. Han ble også interessert i statistikk under dette utenlandsoppholdet.

I 1842 ble han universitetsstipendiat og ren og anvendt matematikk samt i matematisk fysikk. Allerede i 1843 fratrådte han stillinga for å starte Nissens Latin- og Realskole sammen med sin venn Hartvig Nissen. Der var han til 1847, og han gjorde en stor innsats for å heve nivået innen realfag. Skolen ble etter hvert et mønster for reformer i det offentlige skolevesenet, så Broch ga et tydelig bidrag ikke bare til denne enkeltskolen, men til hele det norske utdanningssystemet. Han var med på å opprette reallærerutdanninga, en reform som førte til økt søkning til realfag på universitetet. Hartvig Nissen var konsulent for regjeringa i skolespørsmål, og da han bidro til lovarbeidet i forbindelse med innføring av reallærereksamen i 1851, var det trolig Broch som sto bak mye av reformen.

Broch ble i 1847 den første som avla doktoravhandling på norsk etter at den muligheten var innført, med tittelen Lovene for Lysets Forplantelse i isophane og eenaxig krystalliserede Legemer. Dette var noe han hadde arbeidet med siden tida i Paris. Etter å ha tatt doktorgraden ble han igjen stipendiat ved universitetet. Der hadde Christopher Hansteen ansvaret for anvendt matematikk, mens Holmboe var ansvarlig for ren matematikk. Stipendiatstillinga var som nevnt knytta til både ren og anvendt matematikk, så han arbeida sammen med begge. I 1848 ble Broch ekstraordinær lektor i anvendt matematikk for å avlaste Hansteen, og det ble klart at han kom til å overta den av de to professorstillingene som først ble ledig. Holmboe døde brått i 1850, og Broch ble dermed lektor i ren matematikk. Dette var ikke en avgrensning han forholdt seg strengt til; han fortsatte for eksempel å undervise i maskinlære også etter 1850. Den overarbeida Hansteen hadde trolig ikke noe imot det.

På denne tida ble Broch trukket inn i arbeidet med å planlegge en polyteknisk utdanning. Som fagmann ville han gjerne gjennomføre en reform på dette området, men samtidig bremsa han opp av samfunnsøkonomiske grunner. Det er vel her vi for første gang møter politikeren Broch. Han mente at den polytekniske utdanninga burde legges til universitetet, men var samtidig klar på at dette ble for dyrt. I stedet burde realgymnasene ta seg av den tekniske grunnutdaninga, mens universitetet og Den militære høyskole kunne dele ansvaret for høyere teknisk utdanning.

I 1858 ble han professor i matematikk. Han var ansatt ved universitetet fram til 1869, og igjen fra 1872 til 1879. Reformarbeid var hele tida viktig for ham, og han ga også ut flere lærebøker for å styrke realfagsutdanninga. Lehrbuch der Mechanik, utgitt i Berlin i 1854, ble en sentral lærebok i sin tid. Fra 1843 til 1858 underviste han også på Krigsskolen og Den militære høyskole, der han styrka realfagene.

Utenom det akademiske livet var han i 1847 grunnlegger av Christiania almindelige, gjensidige Forsørgelsesanstalt, senere Gjensidige Forsikring. Dette var det første livsforsikringsselskapet i Skandinavia. Han ble medlem av direksjonen i Kongeriket Norges Hypothekbank i 1852, og var med på etableringa av Den norske Creditbank i 1857. I forbindelse med arbeidet i bank og forsikring brukte han sine matematiske kunnskaper til å utarbeide mortifikasjonstabeller, statistikker og andre tabeller som var viktige i en tid uten moderne regnemaskiner.

Broch ble også medlem av direksjonene for flere jernbaneanlegg, og av kommisjonen som utabeida planene for et riksdekkende telegrafnett. I 1868 ble han fast formann for Ingeniørkommisjonen, som var et rådgivende og koordinerende organ for alle offentlige arbeider.

Den politiske karrieren begynte i 1857, da han ble valgt inn i bystyret i Christiania. Han satt i formannskapet der fra 1861 til 1869 og igjen fra 1873 til 1876. I 1862 ble han stortingsrepresentant for Christiania, og han satt der til 1869. Broch ved leder for jernbanekomiteen og medlem av militærkomiteen på Stortinget.

I folketellinga 1865 finner vi ham med kona og en sønn i Ullevålsveien i Christiania. Det er ikk oppgitt noe nummer på bygningen, men i tellinga fra 1885 bodde de i Ullevålsveien 25.

I 1869 tok han pause fra professorjobben for å bli statsråd ved Marine- og postdepartementet i Frederik Stangs ministerium. Dette var et interessant arbeid for ham, og spesielt marinens verksteder og utviklinga av postvesenet var nok midt i blinken. Men han ble bare sittende til 1872, da han sammen med Nils Christian Irgens trakk seg som følge av striden om statsrådenes adgang til Stortingets forhandlinger. Mens flertallet i regjeringa gikk inn for sanksjonsnekt, ville ikke Broch være med på dette. Han var enig i sak, men mente at sanksjonsnekt ikke ville gi ønska resultat. I stedet mente han at det ville framprovosere det man senere kalte «stortingsregjeringa», en regjering som nærmest ble administrert av stortingsflertallet. Han var en moderat politiker, og hans holdning var mer styrt av en pragmatisk innstilling enn av prinsipiell tilslutning til parlamentarismen. Allikevel holdt han altså så hardt på dette at han valgte å forlate regjeringa.

Når det gjelder forholdet til Sverige, var Ole Jacob Broch skandinavist. Han var faktisk den første leder i Det Skandinaviske Selskab som ble grunnlagt i 1864. Men da han i 1872 som medlem av den nordiske myntkommisjonen skulle være med på å fastsette kursen for felles kronevaluta, gikk han mot at svensk sats skulle gjelde for alle tre riker, og mente i stedet at tysk mark burde legges til grunn.

Fra 1873 til 1875 var Broch helt sentral i arbeidet med innføringa av det metriske system. Han ble leder for en kommisjon som skulle utrede systemet. Norge hadde da et eget system, laget av Christopher Hansteen og vedtatt i 1824. Hansteen hadde vært skeptisk til det metriske systemet, mens Broch mente det var et bedre system. Han gjorde en stor innsats for å overvinne skepsisen i Norge mot det metriske systemet, noe som førte til at Norge den 26. mai 1875 som første land ratifiserte meterkonvensjonen. Borch ble en av representantene i den internasjonale komiteen som skulle forvalte systemet, og i 1879 ble han ansatt ved Det internasjonale byrå for mål og vekt i Sèvres i Frankrike. Han ble direktør der i 1883. I sin tid i Sèvres sørga han for å ansette flere andre norske vitenskapsmenn i kortere eller lengre tid. Han var sentral for den videre standardisering av mål og vekt etter meterkonvensjonen, et arbeid som i stor grad var sluttført da han døde.

I juni 1884 holdt det på å bli en retur til politikken. Broch ble kalt hjem fra Frankrike og bedt om å danne regjering etter at Christian H. Schweigaards aprilministerium måtte gå av. Broch ville gjerne knytte venstrestatsråder til regjeringa, og dette var en av grunnene til at forsøket mislyktes. Broch var svært populær i Norge, men for hans egen del hadde han trolig nok av andre ting som han var opptatt av. Han vendte tilbake til Sèvres, der han døde i 1889.

Både på grunn av sitt vitenskapelige og sitt politiske virke fikk han en rekke hedersbevisninger. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1849 og av Videnskabs-Selskabet i Christiania fra grunnleggelsen i 1857 og av flere utenlandske vitenskapelige selskaper. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1855, kommandør i 1866 og i 1879 fikk han storkorset. Han var også storoffiser av den franske Æreslegionen og hadde storkorset av den svenske Nordstjerneordenen.

Ole Jacob Brochs gate i Oslo ble oppkalt etter ham i 1936. I Bergen finner vi O.J. Brochs gate, og i Trondheim Professor Brochs gate. Sistnevnte er tvetydig, for flere fra slekta – blant annet hans bror – var også professorer, men det var altså Ole Jacob Broch Trondheims myndigheter hadde i tankene da de navnga veien i 1913.

Litteratur og kilder

• Ole Jacob Broch i Historisk befolkningsregister.
• Wasberg, Gunnar Christie og Karen Mathilde Haugland: Ole Jacob Broch i Norsk biografisk leksikon.