Ole Jakobson (1818–1863)

Ole Jakobson (født 9. januar 1818 i Nes på Hedmarken, død 3. juli 1863 i Christiania) var en industrigründer som startet O. Jakobsons Maskinverksted i 1845, et firma som fortsatt eksisterer.

Ole Jakobson.
Foto: etter et bilde av Thyge Matthiasen

Han kom fra en husmannsfamilie på Hedemarken som satt i trange kår og han måtte tidlig ut i arbeid. Allerede som ni-åring var det mer arbeid enn skolegang for ham og etter konfirmasjonen var han gårdsgutt på heltid.

Etter to år søkte han lykken i hovedstad, og gikk dit til fots for å begynne i håndverkerlære. Da han var 18 år begynte han som hjulmakerlærling og var etter tre utdannet som svenn i faget. Han hadde gode papirer og fikk snart tilbud om å bli assisent for pedellen ved Borgerskolen, som snart skulle gå av med pensjon, og Jakobson rykket da opp i denne stillingen. Fra 1844 ble han pedell ved Christiania Cathedralskole, som den gang lå i Treschowgården i Store Strandgate (nå Fred. Olsens gate 2) hvor man begge steder hadde et lite mekanisk verksted, hos sistnevnte i den store hvelvede kjelleren hvor han hadde plass og anledning for også egen virksomhet med en eller to hjelpere. Både det allsidige praktiske arbeidet, men også i være i miljøer på begge skolene som hadde fokus på kunnskapsformidling var stimulerende for ham og ga ham tilgang til faglitteratur som ga ham et teoretisk grunnlag innen naturfag og teknikk.

Han forsto at for å få den faglige utviklingen han ønsket, måtte han opparbeide seg tilstrekkelige kunnskaper i tysk og engelsk til å kunne lese også internasjonal faglittertur.

Annonse som viser verkstedets produktutvalg. et par år etter Jakobsons død.
Foto: Morgenbladet (1866).

Utdypende artikkel: O. Jakobsons Maskinverksted

Man regner at firmaet ble grunnlagt 8. november 1845 da han begynte å også ta oppdrag for andre enn skolen. Allerede i 1847 var han på et utenlandsoppdrag for en ekstern kunde, da han reiste til England for å kjøpe inn en spikermaskin for denne kunden. Da han kom hjem etter et vellykket oppdrag, bygget han en langt større spikermaskin for samme kunde. Han hadde da flere arbeider i sving. Han gikk tidlig i gang med å lage maskiner til landbruket, særlig er hans konstruksjon av hakkelsmaskiner kjent, og ved utgangen av 1850 hadde han levert hele 120 av disse.

Han ønsket selv å kunne utvikle, og videreutvikle maskiner, og i 1851 fikk han statlig reisestipend på 5-6 måneder for å studere landbruksmaskiner og deres produsenter i England og Skottland. Han fikk også agenturer på landbruksmaskiner som det på denne tiden ikke var økonomisk mulig til å produsere i norsk verkstedsdrift. På denne tiden sa han opp stillingen ved katedralskolen, både fordi lokalene der hadde blitt for små uhensiktsmessige, men også for å skjøtte verkstedsvirksomheten på heltid.

Jakobson løste borgerskap i Christiania 2. mai 1854 og kunne da samme år kjøpe en eiendom i Torvgaten 11 av grosserer Niels O. Young, hvor han utviklet et moderne verksted med smie, maskinavdeling, monteringsplass, modelsnekkerverksted og metallstøperi, men ikke jernstøperi. Her ble det produsert særlig landbruksmaskiner som hakkelsmaskiner, treskeverk, henstevandringsmaskiner, kornrensemaskiner og turnipsrensemaskiner, etterhvert også og klesruller. Han tok ut pantent på flere av disse konstruksjonene. I andre etasje hadde Jakobson sin private leilighet hvor han bodde med sin ektefelle Guri Eriksdatter Jakobson (1818–1885) og barn.

Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.

Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra Chalmers Tekniska Institut i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.

Kilder