O. Jakobsons Maskinverksted

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra verkstedsområdet ved Schultzehaugen. I bakgrunnen skimtes Graahs spinneri (midt på bildet) og Sagene skole.
Foto: Oslo Museum (1900–1905).

O. Jakobsons Maskinverksted opprinnelig O. Jakobsons Maskinværksted ble startet av husmannsgutten Ole Jakobson (1818–1863) fra Nes på Hedmarken i 1845 da han startet et eget verksted og bedriften er slik et av landets eldste mekaniske verksteder.

Bedriften eksisterer fortsatt under navnet JAKO A/S med salg, service, rådgivning og reservedeler av vaskeriutstyr.

Historie

Jakobson

Bedriftens grunnlegger Ole Jakobson.
Foto: etter et bilde av Thyge Matthiasen

Tilleggsjobb

Utdypende artikkel: Ole Jakobson (1818–1863)

Jakobson arbeidet som pedell først ved Borgerskolen og fra 1844 ved Christiania Cathedralskole, som den gang lå i Treschowgården i Store Strandgate (nå Fred. Olsens gate 2) hvor man begge steder hadde et lite mekanisk verksted, hos sistnevnte i den store hvelvede kjelleren hvor han hadde plass og anledning for også egen virksomhet med en eller to hjelpere.

Man regner at firmaet ble grunnlagt 8. november 1845 da han begynte å også ta oppdrag for andre enn skolen. Allerede i 1847 var han på et utenlandsoppdrag for en ekstern kunde, da han reiste til England for å kjøpe inn en spikermaskin for denne kunden. Da han kom hjem etter et vellykket oppdrag, bygget han en langt større spikermaskin for samme kunde. Han hadde da flere arbeider i sving. Han gikk tidlig i gang med å lage maskiner til landbruket, særlig er hans konstruksjon av hakkelsmaskiner kjent, og ved utgangen av 1850 hadde han levert hele 120 av disse.

I 1851 fikk han statlig reisestipend på 5-6 måneder for å studere landbruksmaskiner og deres produsenter i England og Skottland. På denne tiden sa han opp stillingen ved katedralskolen, både fordi lokalene der hadde blitt for små uhensiktsmessige, men også for å skjøtte verkstedsvirksomheten på heltid.

Eget verksted

Jakobson løste borgerskap i Christiania 2. mai 1854 og kunne da samme år kjøpe en eiendom i Torvgaten 11 av grosserer Niels O. Young, hvor han utviklet et moderne verksted med smie, maskinavdeling, monteringsplass, modelsnekkerverksted og metallstøperi, men ikke jernstøperi. Her ble det produsert særlig landbruksmaskiner som hakkelsmaskiner, treskeverk, henstevandringsmaskiner, kornrensemaskiner og turnipsrensemaskiner, etterhvert også og klesruller. Han tok ut pantent på flere av disse konstruksjonene. I andre etasje hadde Jakobson sin private leilighet hvor han bodde med sin ektefelle Guri Eriksdatter Jakobson (1818–1885) og barn.

Han titulerte seg selv som «mekanius». I 1862 sendte Ole Jakobson egne landbruksmaskiner til verdensutstillingen i London, og fikk gullmedalje i klasse IX for sin norske harv.

I 1862 tok bedriften ut patent på en klesrulle som ethvert fellesvaskeri brukte helt fram til midten av 1900 tallet. Denne oppfinnelsen fikk sølvmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1867 for innovativ design. Dette var begynnelsen på en satsning innen vaskerimarkedet hvor bedriften fortsatt er aktiv.

Etter Ole Jakobsons død i 1863 overtok enken Guri Eriksdatter Jakobson eierskapet og driften sammen med en formann eller verksleder som teknisk leder til eldste sønn Otto Gustav Jakobson (1849–1873) kunne overta ansvaret for driften. Han var utdannet ingeniør fra Chalmers Tekniska Institut i 1869, men døde bare fire år etter. Da gikk nest eldste sønn August Herman Jakobson (1851–1885) inn i virksomheten som leder av bedriften etter fullført utdannelsene i USA. Guri Eriksdatter satt med eierskapet fram til sin død.

I 1865 hadde bedriften 18 mann ansatte, med en verksmester, to hjelpearbeidere og to læregutter, mens i 1875 hadde dette økt til 35 ansatte, hvorav en bestyrer, to formenn og to kontorister. Utover på 1870-tallet var det oppgangstider, med stor byggeaktivitet, ikke minst i hovedstaden, men også alle de nye meieriene som ble etablert rundt i landet hadde behov for hva verkstedet kunne levere, som komplette dampmaskinsanlegg med kjeler, sentrifuger, kverner, m.m. Til verksteder og annen industri ble det levert transport- og transmisjonsanlegg, og til teglverkene ble det levert komplett utstyr som mursteinsmaskiner, foreltere, leirpresser, utstyr for ovner, m.m.

I 1883 fikk bedriften Hans Majestets sølvmedalje for hakkelsmaskinen på den store Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.

Slepebåten D/S «Mjølner» levert i 1892, her ved Bolstadøya i Setten.
Foto: Akershusbasen (1893).

Utdypende artikkel: D/S «Mjølner»

I 1892 leverte bedriften slepebåten D/S «Mjølner» som slepte tømmer over innsjøene Setten og Mjermen i Aurskog-Høland kommune i Haldensvassdraget. Det spesielle med denne var at den også skulle ved egen maskinkraft kunne trekke seg selv over det 200 meter lange eidet mellom vannene. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden. Vel over på den andre siden samlet den tømmeret og slepte lasset videre. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

Både moren Guri og sønnen August Herman døde i 1885, med bare en måneds mellomrom. August Hermans enke, svenskfødte Olivia Jakobson, født Andersson overtok da eierskapet og fortsatte driften med fast og myndig hånd i de samme lokalene.

Olivia Jakobson solgte bedriften i 1894, etter at Torvgata 11 ble solgt av dødsboet 13. mai 1886 til Elias Sunde og verkstedet som da ble leietakere, flyttet ut i 1888, og Sundes filma E. Sunde & Co (senere Esco) overtok. Verkstedet flyttet til lokaler etter Bagaas Brug ved Vulkan.

Verkstedet hadde da salgskontor i Gunnerus' gate 15, i dag Biskop Gunnerus' gate 3, hvor Hotell Viking ble oppført i 1952, i dag utvidet til Clarion Hotel The Hub.

Nye eiere 1894

Ludvig Albert Gjersøe drev bedriften i hele 35 år, fra 1909 til sin død i 1944.
Foto: etter et bilde av Thyge Matthiasen

Interessentskapet som utgjorde bedriftens nye eierskap besto av Hans H. Røssum, J.B. Lexow og Olaus O. Brevig. Sistnevnte hadde arbeidet i bedriften siden 1889 som verksmester, og ble ny teknisk leder, mens Røssum ble merkantil leder.

De nye eierne flyttet produksjonen til egne lokaler ved Schultzehaugen, dagens Hauchs gate/Darres gate som også inkuderte bygninger etter teglverket Mellomverket og var der hvor nedre del av boligområdet Waldemars hage ble oppført i 2005, med verkstedsbygningen hvor dagens nr. 2-3-4 ligger.

Det nyoppførte verkstedet fikk et stort og tidsmessig støperi, smie, kjeleverksted, snekkerverksted og en maskinhall med plass til over hundre arbeidere. I disse lokalene ble virksomheten videreført i mer rasjonelle former.

Salgskontoret ble flyttet til Stenersgata 1 (rundt århundreskiftet) hvor Oslo City ligger idag, deretter Jernbanetorget 5 og til slutt Stenersgata 16. Salgskontoret ble lagt ned i 1916.

Også denne bedriften ble hardt rammet av nedgangstidene som følge av Kristianiakrakket sommeren 1899 og ble i 1901 overtatt av Industribanken. Da denne gikk konkurs, ble bedriften satt under administrasjon av Norges Bank. Brevig fortatte som disponent, med Alfred H. Weibe som ingeniør og konstruktør.

1. januar 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap med Brevig og ingeniør Ludvig Albert Gjersøe (1882–1944) som hovedaksjonærer. Disse drev virksomheten i fellesskap, til Brevig trakk seg ut i 1916. Den første tiden var en krevende tid, med lavkonjunktur og nedslitt produksjonsutstyr da det ikke var brukt noe på nyanskaffelser da bedriften var under administrasjon av bankene. Gjersøe beholdt aksjemajoriteten etter at det kom inn nye aksjonærer etter Brevig, og fortsatte som administrerende direktør. Etter en del endringer i aksjeporteføljene overtok Gjersøe i 1923 alle aksjene og ledet bedriften helt fram til han døde 22. august 1944, tilsammen i 35 år.

Produkter

Fra slutten av 1870-tallet produserte bedriften dampmaskiner til drift av såkalte «blokkstasjoner», små lokale elektrisitetsverk som bedrifter bygde for å dekke sitt eget elektrisitetsbehov.

O. Jakobson produserte tidlig på 1900-tallet utstyr for teglverksindustrien og utviklet landbruksmaskiner, som damptreskeverk, sagmaskiner og lokomobiler, damplokomobiler og ikke minst vaskemaskiner og ruller.

I 1934 startet verkstedet produksjon av vaskerimaskiner med varemerke «JAKO». Fra 1957 var vaskerimaskiner og betongblandere de viktigste produkttypene, senere har bedriften vært salgs- og verkstedsvirksomhet for vaskerianlegg.

I dag

I dag holder bedriften til i Hasleveien 28, inngang B og driver bedriften med salg av vaskeriutstyr som vaskemaskiner, tørketromler, tørkeskap og ruller med tilbehør, til alt fra små boligvaskeri til store industrivaskeri. Bedriften tilbyr også rådgivning, service og salg av reservedeler.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.92650° N 10.75149° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=O._Jakobsons_Maskinverksted&oldid=1845561»