lokalhistoriewiki.no

Ole Olsen Tilseth

Ole Olsen Tilseth (født 24. september 1860 på tettstedet Støren, som i dag er administrasjonssenter i Midtre Gauldal kommune, død 7. januar 1936 i Trondheim) var en lærer som ble uteksaminert fra Klæbu seminar i 1880. Året etter meldte han seg inn i Strinda avholdslag som var den lokale avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap. Tilseth ble etter hvert en ressursperson for totalistene, først og fremst i Sør-Trøndelag, hvor han fikk verv innen alle de mangslungne aktiviteter organisasjonen driftet der, men også blant frender i Totalavholdsselskapets mange tusen lag rundt om i hele landet. Lærer Tilseth bosatte seg på Sundland vestre. Her arbeidet han for skolen og «saken», gjennom lærerlaget, totalavholdslaget og partiet Venstre.

Ole Olsen Tilseth
Foto: Ukjent
Ole Tilseth vokste opp på Tilsetvollen i Rognes
Foto: Ukjent

Familie

Ole var sønn av Ole Olsen Tilseth og hustru Berit Arnsdatter Aunebakk. Han hadde en eldre søster, Kari (1857-1946) som utvandret til Amerika. Tre av de yngre søsken, Arnt (1863-?), John (1867-?) og Siri (1871-1972) utvandret også til USA. Så fulgte Marit (1876-1936) og Ole (1880-1923) som begge forble ugifte.

I 1886 ble han gift med Serine Pedersdatter Glinseth (1863-1902) fra Malvik kommune.

I følge folketellinga for Strinda kommune i 1900 bodde lærer Tilseth med familien på gården Digre. Barna var Kjerstine Margrethe (1883-?), Ingeborg Kristine (1888-1908), Sivert Birger (1890-1910), Olav (1892-1938), Peder (1894-?), Sverre (1896-1972), og Arne (1898-1925).

Oppvekst

Oppveksten på husmannsplassen Tilsetvollen i Rognes i det som seinere ble Midtre Gauldal kommune, var ikke stort annerledes for ham enn andre gutter på den tida. Sju år gammel starta han som gjetergutt i nabogården Rønningen. Da han var blitt 10 år fikk han tilsvarende arbeid på prestegården på Støren. Der fikk han låne bøker, og fikk gjennom dette stor interesse for det skrevne ord. Sognepresten hjalp ham siden til å komme inn på Amtsskolen, som så ble inngangsbilletten til det å bli lærer.

Læreren

Kildene opplyser at Tilseth tok lærerprøven på Klæbu seminar i 1880. Hans lærergjerning begynte ved at han ble lærervikar ved Åsvang skole 1880-1881. Så ble han vikar i Valene krets i Strinda 1881-1882. Høsten 1882 fikk han fast stilling som lærer ved Åsvang skole i Bratsberg sogn, som var egen skolekommune fram til år 1900. I sommerferiene var han gjerne sysselsatt med vegarbeid. Seinere, fra 1902 arbeidet han ved Jonsvatnet skole fram til han ble førstelærer ved Nidarvoll skole i 1907. Han tok avskjed som lærer den 1. september 1927.

Fra 1911 til 1917 var han medlem av landslærerlagets styre, og i en årrekke var han også styremedlem i Uttrøndelag lærerlag.

 
Gravferden 14. januar 1936
Foto: Ukjent
 
Sundland vestre
Foto: Widerøes Flyveselskap

Totalisten

Ole Olsen Tilseth sin første kontakt med avholdsbevegelsen ser ut til å ha vært i Strinda i 1881. Her var det også at han begynte sin lærerkarriere. Her var totalavholdslaget Strinden avholdslag blitt etablert av medlemmer fra Trondhjems totalavholdsforening den 23. august 1880. Tilseth ble medlem i dette laget den 22. januar 1881, og deltok i arrangementene både i Strinda-laget, så vel som Trondheims lokallag. Dette var nok med på å berike og forme den unge idealisten, til beste for ham selv så vel som for organisasjonens som hele. Da han på høsten i 1882 fikk en lærerstilling i Bratsberg sogn, meldte han samtidig overgang til Bratsberg avholdslag, som var stiftet av medlemmer fra Strinden avholdslag, og som fikk 26 medlemmer fra starten den 12. november 1881. I dette laget ble Tilseth i 20 samfulle år, helt til han i 1902 flyttet til en ny lærerpost ved Jonsvatnet skole, og som da naturlig førte ham inn i Jondsvandets avholdslag, som var blitt stiftet av pastor L. A. Larsen den 28. april 1896, og fikk 40 medlemmer med seg på startstreken. Her ble han til han fikk førstelærerstillingen ved Nidarvoll skole i 1907, og flyttet da medlemsskapet sitt over til Opstrindens avholdslag, som også var blitt stiftet i 1896, med hele 42 medlemmer fra starten, og som økte til 152 medlemmer per 31. desember 1904.

Tilseth forble medlem av laget resten av livet, men det var det neppe hans skyld at laget per 31. desember 1930 hadde fått redusert oppslutning til 47 medlemmer.

Fra han i 1882 gikk inn i Bratsberg avholdslag ble han innvalgt i styret, noe som gjentok seg i alle år og alle lag han seinere ble med i – helst som formann.

I 1905 var første gang han ble valgt inn i styret i det som den gang het Trondhjems fylke av D. N. T.. Men allerede i 1896 var han blitt valgt til suppleant til styret. Han ble med i fylkesstyret igjennom 17 år, seks av dem som sekretær, men også sju år som formann. I den politiske delen av avholdsarbeidet deltok han i lang tid som formann i det som den gang ble benevnt Sør-Trøndelag fylkesnevnd (Fylkesnemnda for sosiale saker).

Politikeren

Ole Olsen Tilseth var et samfunnsengasjert medmenneske, og da ikke bare i det som berørte alkoholen og dens forbannelser. I ni år satt han i formannskapet i Strinda kommune hvor han var valgt på partiet Venstre si valgliste. I 1891 var han valgmann, medlem av Strinda herredstyre og formannskap 1914-1916, 1923-1925, 1929-1931, valgt på partiet Venstre si valgliste.

Venstre brukte ham ofte som foredragsholder, i sær der det kunne forventes å være ungdom til stede, for han skal ha hatt en egen måte å framholde sakene på, som især appellerte til unge mennesker. Han hadde en enestående evne å formulere seg i korte og fyndige taler som skapte liv og begeistring.

Ut over dette var han også lagrettemann og medlem av overstyret/formannskapet for Strindens Sparebank i flere år. Han var også formann i Oppstrinda sykepleieforening. Og- han var det lokale venstrelagets formann gjennom mange år.

Hus og heim

I 1899 ble gården Sundland vestre (gnr. 73, bnr. 3) utskilt fra Sundland Søndre og solgt til Ole Tilseth, som da var lærer i Bratsberg sogn. Da var allerede sønnen Per født (1894).

Skribenten

I den tida som D.N.T.`s Trøndelagens Avis kom ut, fra 1901 til 1918, var Ole Olsen Tilseth en av organisasjonens flittigste skribenter. Hans artikler med anvisninger om programarbeid, valg av tema til lagsarbeidet og aktiviteter med og blant barn og unge ble lest og studert av den stadig voksende barnelagsvirksomheten som var startet i Trondheim i 1890-åra og som skjøt fart fra inngangen til det 20. århundre. Der var avisa god å ha. Da Trøndelagens Avis gikk inn, gikk det ikke lenge før fylkesstyret, der Tilseth nå var blant de aktivt pågående, fikk medlemsbladet «Sverre» opp å stå. Her skrev Tilseth noen av sine beste artikler om aktuelle tema innen bevegelsen som da var inne i en voldsom utvikling – og vekst.

 
Portrettmaleriet av lærer Tilseth på Nidarvoll skole.

Det var kanskje dette som også førte ham fram til å bli et selvfølgelig valg når beretningen for Trondhjems fylke av D. N. T. gjennem 50 år skulle skrives.

Heder og ære

Da tidligere kolleger og elever av ham på Nidarvoll skole i 1958 ville hedre ham, kom Gjertrud Nervik med forslag om å lage et portrettmaleri av ham, i likhet med det som var gjort av skolens første lærer; John Evensen. Elever som hadde hatt Ole Tilseth som lærer, ble kontaktet og tilslutningen til tanken var så god at allerede den 27. september 1958 ble maleriet av Ole Tilseth avduka på Nidarvoll skole og gitt som gave til skolen.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Olsen_Tilseth&oldid=1180225»