lokalhistoriewiki.no

Peder Knudssøn

Peder Knudssøn (født i København 1545, død cirka 1631) var fogd over Hadeland fogderi, en velstående godseier og tilhørte Osloregionens øverste elite. Han holdt hus på Hallingstad på Toten.

Livsløp

Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra 1577 finnes han i Norge. Peder var fogd over Hadeland fogderi fra 1577 til mellom 1604 og 1608, senere stiftsskriver i Oslo og Hamar stift. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.[1] Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var Antonius Knudssøn (ca. 1550 - 1614), fogd over Hedemarken og Østerdalens fogderi, senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).[2]

Fogd på Hadeland 1577 - 1608

Peder Knudssøn lot tinglese fogdebrevet sitt i Vardal i 1577.[3] Som fogd fikk han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.[4] I Peders tid ble også Ringerike regnet til fogderiet, som ellers rommet Hadeland, Valdres, Toten med Vardal og Biri. Han signerte skattelister inn på Akershus så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, Ove Juel, fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".[5] Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.[6]

Stiftsskriver i Oslo og Hamar stift 1608 -

Som stiftsskriver fra 1608 fikk den da over 60 år gamle Peder Knudssøn et betydelig utvidet virkeområde. Med stillingen fulgte ansvaret for å føre tilsyn med kirkene og med kirkevergenes arbeid, holde Kirkens jordebøker i orden og føre regnskap over de forskjellige kirkelige inntektene. Alt skulle meldes inn til stattholderen på Akershus, som nettopp fra 1608 var Enevold Kruse (1554 - 1621), avløst i 1618 av Jens Juel (1580 - 1634). Stiftsskriveren må ha gått i konstant fare for å trå biskopen for nære, som fra 1608 var katolikkjegeren Nils Clausen Senning. Han ble i 1617 erstattet av Peders frende Niels Simonsen Glostrup. Glostrup var gift med Peder Knudssøns søsterdatter, Anna Andersdatter (Wincke) og var blitt utnevnt av Kongen mot domkapitlets innstilling.

Nettverk

Peder Knudssøn tilhørte en familie som på hans eldre dager utgjorde et bredt nettverk av familieallianser. Ludvig Daae antyder at en viktig node i dette nettverket var Peders søsterdatter Karen Andersdatter (Wincke), som i 1613 ble selveste Kong Christian IVs elskerinne for et par år. Flere av hennes søsken kom til Norge: Anna ble som nevnt gift med biskop Glostrup. Broren Hans Andersen Wincke, ble fogd i Buskerud. Han var kommet til Norge senest i 1607 og giftet seg til en stor godssamling da han kapret adelsfruen Inger Jørgensdatter Valravn, enke etter Thorbjørn Skaktavl til Nordvi. Han havnet imidlertid i feide med stesønnen, og unngikk fengsel kun med kongens iøyenfallende gunst. Broren Erik Andersen var Toller i Holmestrand, mens søsteren Bodil Andersdatter ble gift med senere biskop Oluf Boesen. Endelig antok Daae at Barbara Andersdatter Wincke var søster av ovennevnte, og gift med Hans Berg, sønn av kanniken Claus Berg[7]

Blant Peders nærmeste familie var også båndene til eliten vevd tett. Hans rådmann- og ordførerbror er allerede nevnt. Biskop Jens Nilssøn var på Hallingstad i 1594 og viet Peders stedatter Marte Olsdotter til herr Thomas Lagessøn (1566 - 1630), sogneprest på Toten fra 1594, og i Oslo fra 1603 til han døde i pesten der i 1630. Det var biskopen selv og adelsmannen Jørgen Hanssøn Kruckow til Tjerne (død 1601) som ledsaget brudgommen, mens bruden ble ledsaget av brudkvinnene Margrete Brockenhuus, Jørgen Kruckows frue, og adelsfruen Barbra Olafsdotter Teiste (født ca. 1572). Ledesvennen var Barbras mann, adelsmannen og lagmann på Opplandene, Arild Olufssøn Gyldensø. Videre nevnes flere adelige, geistlige og brorgerlige. Bryllupet omtales i biskopens visitasbøker.[8][9]

Næringsvirksomhet

I kraft av sine embeter hadde Peder krongods i forlening. I 1578 fikk han Kongens forlening på gårdene Hallingstad og Evang på Toten og et fiskeri i Land med en samlet landskyld på åtte pund malt.[10] Etter bønn fra Peder ga høvedsmannen på Akershus, Ove Juel, ham i 1585 også forlening på en del gårder på Ringerike som den forrige fogden hadde hatt, på tilsammen 15 1/4 pund.[11] Kongen fornyet sin forlening i 1589,[12] men i 1597 ble alle forleningene trukket tilbake i forbindelse med en større revisjon.[13] Forleningen av Hallingstad kvitt og fritt ble sist fornyet på Peder og Gunhilds livstid i 1614, samtidig som Evang ble erstattet av store og lille Jerstad som kronen hadde overtatt etter fru Gjørvel Fadersdatter Sparre.[14] Forleningene var allikevel bare en liten del av familiens eiendomsmasse.

I sin tid på Hallingstad utvidet Peder og Gunhild godssamlingen hun utvilsomt hadde med seg inn i ekteskapet, og bygget opp et betydelig godskompleks på Østlandet, inkludert innlandsfiskerier og sagbruk. Sannsynligvis har de drevet en betydelig trelasthandel, både direkte og gjennom kontakter med ledende handelsmenn i Oslo. I odelsjordebøkene for utlikningen av Rosstjenesten for 1624-26 oppgis en mengde eiendommer på Toten, Hadeland, Ringerike, Land, Vardal, Biri, Hedemarken, Østerdalen, Solør, Gudbrandsdalen og Valdres.[15] Peder nevnes siste gang i landskattelistene i 1631, og stod der som eier av 72 gårdparter fordelt utover Østlandet.[16] Året etter var han avløst av ektefellen Gunhild Monsdotter. I 1647 framstår godset som oppløst og en mengde av partene var gått over i gårdbrukernes eie.

Referanser

  1. ↑ Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.
  2. ↑ Biografi på GENi, besøkt 3.9.2013.
  3. ↑ Fosmo, Otto Adolf, «Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense», Vestoppland Slektshistorielag 2022:164
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd 2, s. 301.
  5. ↑ Norske Herredags-dombøker, 1. rekke, bd 3, s.
  6. ↑ Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580, H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.
  7. ↑ Nils Glostrups Visitasbøker, Ludvig Daae og H.J. Huitfelt-Kaas (red.), Thronsen 1895, s. IIIff.
  8. ↑ Christiansen 1996, s. 408f.
  9. ↑ Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og reiseoptegnelser 1574 - 1597, Yngvar Nielsen (red.), Brøgger 1885, s. 289ff.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd 2, s. 301.
  11. ↑ Norske Herredags-dombøker, 1. rekke, bd 3, s.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd 3, s. 56f.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd 3, s. 482.
  14. ↑ Norske Rigsregistranter bind 4, s. 530f.
  15. ↑ Stattholderembetet, Odelsjordebøker Akershus len 1624-26, Toten.
  16. ↑ Lensregnskaper, Landskatt 1631, Toten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Knudssøn&oldid=1887773»