Stiftsskriver. Ved instruks til stattholderen av 27. februar 1574 (NRR II s. 93f,) ble det bestemt at det skulle opprettes tre stiftsskriverstillinger i Norge. Bestemmelsene om stiftsskriver ble i et missive til stattholderen to år senere (NRR II s. 180 f.) nærmere spesifisert. Stiftsskriver skulle føre tilsyn med kirkene i stiftet og med kirkevergenes arbeid. Han skulle videre føre jordebøker – registre over kirkelig eiendom – og regnskap over forskjellige kirkelige inntekter. Stiftsskriver skulle avlegge stattholderen årlig regnskap; var dette for besværlig for de stiftsskriverne som oppholdt seg lengst unna Oslo, kunne regnskapene avleveres til
hovedlensherren i stiftet, som skulle formidle dem videre til stattholderen. Regnskapene skulle sendes til København til endelig revisjon. Stattholderen skulle sørge for avlønning av stiftsskriveren.
Kravet om årlig regnskap synes å ha vært byrdefullt. For en kortere tid ble endog stiftsskriverstillingen opphevet i Akershus og Trondheim stift, og det ble innført noe lempeligere regnskapskrav. Arbeidsbyrden var enorm, og det ble snart aktuelt å opprette flere stiftsskriverstillinger i hvert stift. I 1633 fikk lensherren i Trondheim len ordre om å beskikke 2–3 stiftsskrivere i lenet (NRR VI s. 462f.), og i 1637 og 1638 ble det tilsatt stiftsskriver både i Sogn og Nordfjord (NRR VII s. 338f.), Sunnmøre (NRR VII s. 450) og Nordmøre (NRR VII s. 502, som lå under Trondheim len.) I Stavanger stift var det i 1660-årene tre stiftsskrivere. (NKB 1668 nr. 86, se også nr. 21 og 1669 nr. 280). Nordlandene, som tidligere hadde vært ett stiftsskriveri, ble i 1660-årene delt i to, da Helgeland fikk egen stiftsskriver (NKB 1665 nr. 228 og 1667 nr. 193. Det er vanskelig å vite hvor lenge denne ordningen sto ved lag.) I Akershus stift ser det ut til å ha vært bare én stiftsskriver.
Stiftsskriver førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte regnskap. Stiftsskriver har også kunnet bygsle bort kirkegods (NKB 1669 nr. 117) og fungerte stundom som skifteskriver ved geistlige arveskifter. I 1660-årene førte kirkeinspektøren Titus Bülche et visst tilsyn med deres embetsførsel (NKB 1663 nr. 196), senere har sannsynligvis også stiftsdireksjonen (se dette) hatt en kontrollfunksjon i forholdet til stiftsskriver. Stiftsskriverne ble som oftest avlønnet gjennom andel i de kirkelige inntektene, for eksempel landskyld av lokalkirkelig gods eller del i tiendekornet. Noen har også fått fast lønn som ble utlignet på kirkene i embetsdistriktet. Avlønningsvilkårene kunne variere mye fra sted til sted. Stiftsskriveren i Trondheim i 1661 skulle ha 500 daler i lønn (NKB 1661 nr. 181), mens stiftsskriveren på Agdesiden sju år senere skulle få 100 daler (NKB 1668 nr. 21). Enkelte stiftsskrivere fikk også utlagt embetsgårder. På denne tiden forekom også betegnelsen stiftsombudsmann brukt om stiftsskriveren. Stiftsskriverne kombinerte ofte stiftsskriveriet med andre embeter; de har vært rådmenn (NKB 1670 nr. 3 og nr. 13), borgermestre (NKB 1662 nr. 259) og lagmenn. (NKB 1661 nr. 122.) Slike stiftsskrivere hadde som oftest vise-stiftsskrivere til å ta seg av de løpende forretningene. Vise-stiftsskriverne fikk gjerne ekspektanse (se dette) på stiftsskriveriet.) Stiftsskriverembetet ble avskaffet ved kirkesalget i 1720-årene. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.