Prinsdalsbekken
Prinsdalsbekken i Ormeruddalen i Nordre Follo og bydel Søndre Nordstrand i Oslo kommune har sitt utspring i våtmarksområdet som tidligere preget deler av platået på vestsiden av Grønliåsens søndre del. Området ble endret totalt da Hellerasten og Øståsen ble utbygd i 1960-årene, Ikke desto mindre inneholder grunnen såpass store mengder med vann at systemet utgjør Prinsdalsbekkens egentlige kilde. Dens opprinnelige navn var Leira, som igjen har gitt navn til Lerdal gård i Prinsdal.
Bekken kommer første gang fram i dagen der Grønliveien tar av fra Skiveien ca. 700 meter sør for kommunegrensen mellom Oslo og Nordre Follo. Der kommer den ut av et rør på toppen av en liten skrent, og stuper ned i en kunstig gryte med smijernsgjerde på kanten. Dette forklarer antakelig også navnet Ilaveien i nabolaget. Bekken renner så under bakken over en distanse på en drøy kilometer, og kommer fram i dagen igjen like nord for Høgåsveien mellom Nedre Prinsdals vei og Berglyveien.
Fra dette punktet fortsetter bekken i nordlig retning til den munner ut i Ljanselva nord for Hauketo stasjon, en strekning på ca. tre kilometer. Fram til 1963 var hele løpet åpent, men hver vår var beboerne i Berglyveien plaget av oversvømmelser. Det ble derfor sprengt en tunnel som løste dette problemet en gang for alle, og bekken er nå lukket over en strekning på ca. 850 meter.
Bekken renner i åpent lende fra tunnelåpningen i juvet på vestsiden av Sveavegen, og forsvinner nå først under jorden etter en drøy kilometer. Møtet med Ljanselva skjer like før sistnevnte danner en dam ved Ljabruveien 89.
I 2019 varslet Oslo kommune om oppstart av reguleringsarbeid for ny Hauketo stasjon. I den forbindelsen er det også tatt inn en vurdering av å modifisere bekkeløpet forbi stasjonsområdet noe; dels av praktiske grunner, og dels for at bekken skal inngå i et parkmessig hele. Uavhengig av disse planene ønsker også den lokale velforeningen, Hauketo og Prinsdal vel, å opparbeide en turvei langs den nordre delen av bekkeløpet mellom Lerdal gård og Ljabrudiagonalen.
Tilslutningsbekker
Ialt tre bekker slutter seg til Prinsdalsbekken underveis. Like sør for der Snøggveien tar av fra Nedre Prinsdals vei kommer Grønliåsbekken, og like før den passerer under sistnevnte vei danner bekken en foss som kan være temmelig severdig ved stor vannføring. Parallelt med Høydalsveien kommer så Sponstubekken fra myrområdet sør for Øvre Prinsdal gård langs østsiden av Den Fredrikshaldske Kongevei.
Like sør for Hauketo stasjon får Prinsdalsbekken tilslutning av Hauketobekken. Den er imidlertid tildekket, og har dessuten begrenset vannføring sammenliknet med de to andre bekkene.
Galleri
Prinsdalsbekken der den viser seg i dagen for første gang; ca. 700 meter sør for kommunegrensen mellom Oslo og Nordre Follo.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Like sør for Snøggveien danner Grønliåsbekken en foss som iblant kan være nokså spektakulær.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
En annen av tilførselsbekkene til Prinsdalsbekken er Sponstubekken.Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Fra anleggsarbeidene da deler av Prinsdalsbekken ble lagt i rør i 1964. Bak brakkeriggen ser vi stillaset med vaggen som fraktet den utsprengte massen opp til ventende lastebiler.Foto: Tor Harald Ruud (1964).
Et fredelig parti av Prinsdalsbekken like før den krysses av Ljabrudiagonalen og Østfoldbanen.Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Kilder
- Oslo byleksikon: Prinsdalsbekken
- Oslo kommune: Varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Hauketo stasjon
- Oslo Velforbund: Kulturminnemarkering i Prinsdal 11. september 2016
- NVE Atlas: Ljanselvas nedbørfelt
- Oslo Elveforum: Miljøprosjekt Ljanselva
- Finns karttjeneste: Historiske kart og flyfoto
- Kartverket: Norgeskart