Ran Lykke Himberg
Ran Lykke Himberg (født 29. september 1921 i Lillesand, død 25. juni 1944 på Hasselmannhøyden i Karelen) var sjømann, krigsseiler og frontkjemper.
Himberg var født i Lillesand av Nils Magnus Enghagen Himberg (1880–1962), opprinnelig fra Sandar og Sofie Himberg f.Eliassen. Han hadde flere søsken og broren Erik Ravn Himberg (1919–1949) ble også krigsseiler og seilte hele krigen.
Himberg reiste ut til sjøs etter folkeskolen som dekksgutt på MS «Ferndale» av Oslo, tilhørende rederiet Fearnley & Eger, påmønstret i Genoa. Det er ikke kjent når han mønstret av, men han mønstret på igjen på samme fartøy som jungmann 30. januar 1939, og var ute da krigen brøt ut, og senere kom til Norge. Han mønstret av 25. juni 1940. Det er ikke kjent hvor han mønstret av, men han var snart i Norge.
Himberg kom fra en NS-familie, og han meldte seg 15. april 1941 inn i Nasjonal Samling, hvor faren var et fremtredende medlem og NS-ordfører i Lillesand. Ran Lykke Himberg meldte seg sommeren 1942 til tjeneste for Hirdvaktbataljonen og ble sendt til Nord-Norge som vakt i krigsfangeleiren i Beisfjord og Karasjok der etter å ha gjennomført en grunnutdanning i Grefsrudleiren ved Holmestrand. Himberg var kjent som særlig beryktet for sin brutalitet og iver etter å skyte fanger.
Etter endt tjeneste som vaktsoldat i november samme år, søkte han og ble tatt opp som føreraspirant på NS Førerskole ved Jessheim, hvor han startet 6. januar 1943. Etter et møte mellom Quisling og Himmler ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på 3. Lehrgang für germanische Offiziere på SS-Junkerschule Tölz fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til Waffen-SS selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn. Den manglende militære skoleringen ble søkt kompensert med et en måneds forkurs for å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, og en av de ti reiste hjem. Etter endt kurs ble Himberg sendt samme med de åtte andre som SS-Standartenjunker (tilsvarende Hauptscharführer) til SS-Skijegerbataljon i Karelen, hvor fire av dem galt.
Blant dem var Himberg, som falt 25. juni under de voldsomme kampene om høydene Kaprolat og Hasselmann, hvor Himberg var på sistnevnte. Skijegerbataljonen ble praktisk talt utslettet og de døde, herunder 102 nordmenn, ble liggende i terrenget da området ble avstengt og forble dette under hele den kalde krigen som en del av grenseområdene mot Finland. Etter Sovjetunionens fall ble det tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge, og arbeidet ble ledet av den såkalte Kaprolatkomiteen som har arbeidet med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement. Himberg var en av de første som ble identifisert, med identitetsmerket liggende sammen med skjelettet hvor DNA-prøver påviste at det var ham.
Levningen ble sendt tilbake til Norge og gravlagt 28. august 2008 ved Vestre Moland kirke i Lillesand.
Kilder
- Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 310-311, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ran Lykke Himberg i krigsseilerregisteret
- Dødsmarkene : Ligger fortsatt på slagmarken, NRK dokumentar, 24. februar 2009
- Gravlagt i Norge 64 år etter, VG, 29. august 2008.
- Gravsted på Vestre Moland kirkegård