Heinrich Himmler

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Himmler (til høyre) lytter til folkemusikeren Ola Brenno på Folkemuseet.
Foto: Max Ehlert, 1941
Himmler og tyske offiserer ser på helleristninger.
Foto: Möbius, 1941

Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München, død 23. mai 1945 i Lünebrug) var Reichführer-SS og sjef for SS og det tyske politiet før og under andre verdenskrig. Han besøkte under krigen Norge to ganger. Han ble en av Det tredje rikes mektigste menn, men ble helt på slutten av krigen avsatt på grunn av forsøk på å forhandle fram en fredsavtale med vestmaktene. Etter å ha blitt tatt til fange av britiske styrker begikk han selvmord.

Forhold til Norge

Himmler var opptatt av den pangermanske siden ved nazismen, og så på nordmenn som en spesielt renraset gruppe germanere. Han satte derfor norsk kultur, historie og mytologi høyt. Allerede i 1940 sendte han professor Herbert Jankuhn til Norge for å sikre norske fornminner, og i 1942 plasserte han Hans Sehwalm som leder for Ahnenerbes faste kontor i Oslo.

Bilder fra Himmlers besøk i Norge viser at han blant annet så helleristninger og hørte norsk folkemusikk. På Norsk folkemuseumBygdøy hørte han blant annet på langeleikspilleren Ola Brenno fra Valdres. Han besøkte også Ekeberg krigskirkegård og hovedkvarteret for SS-styrkene i Norge på Rosenhof skole i Oslo. Himmler var videre på en kulturell rundreise til blant annet Gudbrandsdalen og Maihaugen.

Første besøk

Under det første besøket i Norge, mot slutten av januar 1941 tok Himmler i ed de første nordmennene som hadde latt seg verve til Regiment Nordland i Waffen-SS. Under et besøk hjemme hos Josef TerbovenSkaugum traff han flere nordmenn. En av dem var biskop Eivind Berggrav, som senere ble kjent som motstandsmann. Berggrav uttalte senere at Himmler som person hadde gjort et godt inntrykk.

Andre besøk

Det andre besøket skjedde i forbindelse med edavleggelsen til de første medlemmene av Norges SS den 21. mai 1941. På hjemveien besøkte han norske frivillige i «Regiment Nordland».

Litteratur