Risør kommune

Risør er en by og kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Risør fikk kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723, men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med Søndeled i 1964 og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til Kragerø, Gjerstad og Tvedestrand.

Risør
0901 Risor komm.png
Basisdata
Kommunenummer 4201
Fylke Agder
Kommunesenter Risør
Areal 192.97  km²
Areal land 179.12  km²
Areal vann 13.85  km²
Folketall 6 882 (2018)
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Risør kirke, bygd 1647.
Foto: Christian Ellingsgård

Navnet Risør

Navnet Risør kommer sannsynligvis av at øyene utenfor byen var tett bevokste med ris eller kratt. En av disse øyene heter fremdeles Risøya. Navnet Øster-Risøer ble benyttet fram til 1905, da Risør fikk sin nåværende stavemåte.

I nederlandske kilder er Risør kjent som Oosterrijsen, et navn som brukes senest i 1621.[1]

Historie

Ladested, 1600-tallet

I begynnelsen av 1600-tallet utviklet strandstedet Risør seg til å bli et handelssted. Fra 1500-tallet hadde Risør fungert som utskipningshavn for trelast fra omkringliggende bygder, og som en konsekvens av dette ble stedet ladested under Skien i 1630.[2] På rundt 1660 skilte Risør seg ut som Agders største tettsted med omkring 300 innbyggere. [3] I 1690 fikk Risør felles byfogd med Arendal.

På 1600-tallet var det ei viss utvandring til Nederland fra kyst-Norge, og Risør var også berørt. Imidlertid var utvandringa herfra ganske beskjeden, sammenliknet med lenger vest på Agder: fram til og med 1720 var det 22 kvinner og 52 menn som tok ut lysning i Amsterdam som oppga Oosterrijsen som herkomststed. Det er sannsynlig at disse ikke bare kom fra ladestedet, men også fra bygdene rundt.[4]

Kjøpstad, etter 1723

Christiansand var Agders eneste kjøpstad fra 1641 til 1723, og i denne perioden ble alle Agders borgere anmodet om å flytte til byen. Først i 1690 fikk borgerskapet i de fire ladestedene Arendal, Flekkefjord, Mandal og Risør lov til å slippe denne boplikta. [5] I 1708 foreslo slottsloven på Akershus at Arendal og Risør skulle skilles ut fra Kristiansand som egne kjøpsteder, noe som også skjedde i 1723. Betingelsen for dette var at de to kjøpstedene betalte en årlig avgift på 1000 riksdaler som kompensasjon til Christiansand. [6] Det er ikke umulig at Risørs nye kjøpstadsstatus bidro til å redusere utvandringa: fra 1721 til 1800 er det bare 8 kvinner og 19 menn herfra som finnes i Amsterdams lysningsregistre.[7]

Kristian Lofthus, en av Norges største bondeledere, ble født i eller i nærheta av Risør. Han vokste imidlertid opp i Vestre Moland ved Lillesand.

Ved folketellinga i 1801 hadde kjøpstaden 1295 innbyggere. I 1865 hadde dette økt til 2336 innbyggere, i 1900 var innbyggertallet 3522, og ti år senere 3932.[8] Deretter stoppet veksta opp, og i 1951 hadde Risør 2866 innbyggere.[9] Dette fallet i folketall kom av overgangen fra seil til damp i skipsfarta, og det var først på slutten av 1940-tallet at folketallet begynte å stige igjen.[10] Fallet er i praksis allerede synlig mellom folketellingene av 1900 og 1910, fordi et område av Søndeled kommune med 658 innbyggere (Buvika, Korstveit (Krana) og Urheia) ble overført til Risør i 1901.[11]

Utvandringa fra Risør til Amerika var av en helt annen størrelsesorden enn den tidligere utvandringa til Nederland. I perioden 1873 til 1930 var det 1598 personer fra Risør som utvandret over Kristiansand, mens det i åra fra 1871 til 1930 var 614 risørværinger som reiste ut via Kristiania. Dessuten dro 84 over Arendal 1903-1915.[12] Det er rimelig å anta at også utvandrerne fra Risør til Amerika kunne ha opphav i bygdene rundt i tillegg til i sjølve byen.

I 1963, før resten av Søndeled ble innlemmet i kommunen, hadde Risør 3027 innbyggere. Utvidelsen av kommunen førte til at folketallet kom på 6136 i 1964, og siden har folketallet i all hovedsak økt: i 2011 lå det på 6871.[13]

Liste over byfogder

Sammen med Arendal

Risørs byfogder

Næringsliv

Risør har eget vinmonopol.

Organisasjonsliv

Kystlaget Øster Riisøer holder til i kommunen.

Referanser

  1. ID265 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tar ut lysning i Amsterdam. Westerrijsen (norsk: Vester-Risør) var et navn for Mandal.
  2. Omland, Arne. «glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I Sønderled historielags Årsskrift 1982 s 351)
  3. Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 166.
  4. Sølvi Sogners database.
  5. Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 178.
  6. Fløystad, Ingeborg. Agders historie. 1641-1723 Agder historielag, Bergen 2007. s 181.
  7. Sølvi Sogners database.
  8. Digitalarkivet: 1801-telling for 0901 Riisøer, Digitalarkivet: 1865-telling for 0901 Østerrisøer, Digitalarkivet: 1900-telling for 0901 Risør, Digitalarkivet: Folketellinga 1910. Merk: Folketellinga 1900 er ufullstendig for Risørs vedkommende. Databasen oppgir 1273 innbyggere, og 2249 er således ikke med, se her.
  9. Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
  10. "Risør" i Store Norske Leksikon.
  11. Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
  12. Digitalarkivet: Emigranter fra Kristiansand 1873-1930, Digitalarkivet: Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny og Digitalarkivet: Emigranter fra Arendal 1903-1930.
  13. Statistisk Sentralbyrå: 0901 Risør. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-.
  14. Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar. Risør kommune 1923.

Litteratur

  • Fløystad, Ingeborg. Agders historie, 1641-1723. Agder historielag, Bergen 2007. s 181.
  • Lindstøl, Tallak. Risør gjennem 200 aar. Risør kommune, 1923.
  • Omland, Arne. «Glimt fra Risør bys historie fra 1600 og 1700-årene. Utdrag av Christian Svendsens opptegnelser.» I Søndeled historielags Årsskrift, 1982.
  • "Risør" i Store Norske Leksikon

Kilder