lokalhistoriewiki.no

Slaget på Stiklestad

Slaget på Stiklestad i den 29. juli 1030, skapte et vendepunkt i norsk historie og markerte overgangen fra hedendom til kristendom. Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere kalt Olav den Hellige. Stiklestad kirke ble i følge tradisjonen bygd på det stedet hvor Olav falt, og kirken har siden den ble bygd på 1100-tallet vært et sted der folk har møttes. I 1954 ble det tatt initiativ til et historisk spel på Stiklestad og hvert år samles over 20 000 mennesker for å se Spelet om Heilag Olav i spelamfiet.

Kong Olavs fall. Halfdan Egedius illustrasjon til Olav den Helliges saga, 1899

Bakgrunn

Olav Haraldsson kom i sin regjeringstid (1015–1028) i konflikt med en rekke stormenn. I 1028 måtte han til slutt forlate landet, og Knut den store fikk innsatt Håkon Eiriksson ladejarl som jarl av Norge. Da Håkon drukna i 1029 mente Olav at tida var inne for å vende tilbake til Norge. Han kom sommeren 1030 inn fra Sverige over Verdalen med sin hær. Samtidig hadde hans motstandere i Norge mobilisert, under ledelse av blant annet Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund.

Stormennene i alliansen mot Olav var dels knytta sammen av familiebånd, og hadde også motiver knytta til slekt og familie. Tore Hunds søster Sigrid Toresdotter fra Bjarkøy var først gift med Olve på Egge. Olav Haraldsson drepte Olve, som altså var Tore Hunds svoger. Så skal Sigrid etter tradisjonen ha blitt gifta bort til Kalv Arnesson av Olav. Dermed ble Tore og Kalv svogere. Videre skal Tore Hund skal ifølge legenden ha brukt sin brorsønn Asbjørn Selsbane sitt spyd, «Selshemnaren», til å ta livet av Olav. Asbjørn hadde blitt drept av en av kongens menn.

Motstanden mot Olav må ikke sees som en rendyrka motstand mot hans kristningsverk, for det var både kristne og åsatroende i bondehæren.

Slaget

Snorre Sturlason opererer med svært høye tall for de to hærene; omkring 7000 mann i bondehæren og omkring 3600 i Olavs hær. I nyere tid mener mange at hærene trolig besto av noen hundre mann. Det er også usikkert om bondehæren virkelig var dobbelt så stor som kongshæren, men trolig var i hvert fall bondehæren den største.

Snorres versjon av slaget forteller at Olav sov en stund på morgenen, og drømte at han klatra opp en stige inn i himmelen. Dette er åpenbart påvirka av den senere helgenlegenden, som Snorre må ha vært godt kjent med.

På Olavs side finner vi blant annet den omkring femten år gamle Harald Sigurdsson, senere kjent som Hardråde. Han ble såra i slaget, og flykta til Gardarike.

Bondehæren fikk overtaket i salget. Ifølge legenden var det Kalv Arnesson som først hogde Olav, men Snorre er usikker. Han nevner også en Kalv Arnfinsson som kan ha gitt kongen det første såret i halsen. Deretter skal Tore Hund ha stukket et spyd i Olavs mage, og Torstein Knarresmed hogg ham i låret. Kongen skal ha lent seg mot en stein, som nå befinner seg i Stiklestad kirke, og så ha utåndet.

At det var et stort slag med flere tusen krigere er en versjon som først dukker opp på 1200-tallet. Eldre kilder snakker om en betydelig mindre trefning, og Adam av Bremen omtaler det som et bakhold.

Datering

De eldste kildene er ikke enige om hvilket år slaget sto, men det er i dag allmenn enighet om at det var i 1030. Snorre, Annales Regii og Den angelsaksiske krønike oppgir det året; andre spriker fra 1028 til 1034.

Datoen 29. juli er etter juliansk kalender. I den gregorianske kalenderen, altså vår kalender, tilsvarer dette 4. august.

En referanse til en solformørkelse under slaget i Heimskringla, peker mot en noe senere dato. Den 31. august 1030 var det nemlig en solformørkelse. Det mest sannsynlige er nok at man i Olavslegenden har blandet sammen to hendelser, slaget og solformørkelsen - et viktig jærtegn - og at slaget nok sto 29. juli etter datidas kalender. Denne datoen har blitt beholdt som olsok etter kalenderreformen i 1700.

Slagstedet

Stiklestad kirke skal være oppført på stedet der Olav døde, ifølge tradisjonen. I nærheten står også det katolske St. Olavs kapell, som sto ferdig til 900-årsmarkeringa i 1930.

Rytterstatuen Olav den Heilage løfter korset mot soleglad av Dyre Vaa ble avduka i 1973 ved spelamfiet.

Olavsstøtta ble reist i 1807, og eies i dag av Fortidsminneforeningen. I 1944 reiste Nasjonal Samling NS-monumentet der Olavsstøtta sto. Det var en ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, satt inn i en monumental trappegang. Etter frigjøringa ble trappegangen med relieff knust, mens bautaen ble gravd ned. Det har vært diskutert å hente den fram og stille den ut som en levning fra krigens dager, men Fortidsminneforeningen, som altså er grunneier, er negativ til dette.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Slaget_på_Stiklestad&oldid=1921801»