Steinkjer Boligindustri

Steinkjer Boligindustri ble etablert som ferdighusfabrikk i 1946 og der myndighetenes intensjon var å bistå til gjenreisningen av Nord-Troms og Finnmark etter okkupasjonsstyrkenes nedbrenning av landsdelen høsten 1944. Utgangspunktet for selskapet var en forespørsel fra Nasjonalhjelpen og A/S Buhus om produksjon av ferdighus til gjenreisinga av Nord-Troms og Finnmark.

Steinkjer Boligindustri ved Bogakaia i Eggebogen. Strategisk plassert ved jernbanesporet ble dette et vellykket etablering som startet produksjonen i 1947 i denne brakka som ble bygd 1940 for å huse transittvarer fra Sverige og Finland. I en perioden huset den også Frelsesarmeens søndagsskole i Eggebogen.

I 1947 startet selskapet virksomheten i Steinkjer kommune under navnet Steinkjer Boligindustri. Hovedaksjonærer var Inntrøndelag Skogeierlag og Steinkjer Dampsag og Høvleri. Selskapets formål ble definert til å produsere monteringsferdige trehus. Til produksjonsformålet leide man Steinkjer kommunes lagerbygning i Eggebogen som fabrikkbygning.

Godt rustet

Til selskapets styre ble valgt disponent Henrik Bartnes som formann og disponent E. Ramberg samt overrettssakfører Olav Leira som øvrige styremedlemmer. Lagerbygning som ble tatt i bruk som fabrikklokale var bygd i begynnelsen av krigen til å lagre transittgods for Sverige og Finland. Seinere, under krigen, ble det brukt av tyskerne. Lokalet, som måtte ominnredes for sitt nye formål hadde en grunnflate på 1000 kvm og ga derfor god plass til 40-50 arbeidere. Virksomheten ved det nye anlegget begynte i det små ved inngangen til 1947, med beskjeftigelse av 20 mann for levering av en del lettere bygninger til Finnmark.

Disponent Bartnes så lyst på tiltaket, som han sa kunne levere ferdighus også til andre steder enn Troms og Finnmark, ja, også til gjenoppbygginga av Steinkjer. Man kunne levere hus i alle størrelser og av alle typer til full konkurrerende priser. Bygningene ble bygd like gode som konvensjonelt bygde trehus, og de kunne leveres hvor som helst. Bartnes viste ellers til Sverige som hadde utviklet ferdighusindustrien i løpet av de siste åra til en betydelig industri.

Så var det jo og enkelt å vise til de boligene Steinkjer hadde fått fra Sverige etter raseringa tyskerne foretok i april 1940. De såkalte svenskhus som seinere utgjorde bydelen Svenskbyen var et godt døme på hva som var mulig å få til.

Fra 1946 til 1976 var dette en ferdighusfabrikk som var lokalisert i Eggebogen ved Bogakaia. I 1971 flyttet bedriften til Nordsileiret hvor de tok i bruk ny-fabrikken i mai 1971 og innviet nytt administrasjonsbygg i Industrivegen 1 den 4. september 1971.

Moderne ferdighusproduksjon

 
A/S Steinkjer Boligindustri. Kontorlokaler i Industrivegen 1. Steinkjer. Innviet 4. september 1971. Arkitekt Harald Gilde. Foto: Martin Knoph

Virksomheten ved Steinkjer Boligindustri ble etter hvert betydelig. I tillegg til boliger ble det også produsert anleggsbrakker og kvilebuer for skogbruket. Produksjonen ble gradvis modernisert og i andre halvdel av 1960-tallet utviklet man et modulsystem for elementproduksjon sammen med Institutt for byggeteknikk ved NTH i Trondheim. Virksomheten ble og involvert i feltutbygging. I 1967/1968 ble utbygging i Jarlevegen i Steinkjer gjennomført, og flere tilsvarende prosjekt ble gjennomført både i Steinkjer og i Trondheim.

Begrepet og logoen «Steinkjerhus» ble innarbeidet utover 1970-tallet, idet man også startet med eksport av ferdighus, dog uten særlig suksess.

INNSKOG A/S og Steinkjerhus A/S

Steinkjer Boligindustri besto i perioden 1946 til 1976. Firmaet laget STEINKJERHUS, og ble videreført som INNSKOG A/S. Industriselskapene til Inn-Trøndelag Skogeierforening ble omstrukturert til Inn-Trøndelag Skogindustri A/S [INNSKOG A/S] i oktober 1976. Steinkjer Boligindustri A/S og Inntrøndelag Sag og Høvleri A/S ble avviklet og slått sammen til INNSKOG A/S, som igjen ble avviklet i 1983 og Ingeniør F. Selmer A/S (Skanska fra 1990), overtok ferdighusfabrikken og videreførte produksjonen under navnet Steinkjerhus A/S som et datterselskap fra 1. januar 1984.

Bedriftens ledere

Anton Benum (1946-1965), Arnold Dahle (1965-1969), Tor Kuvaaas (september 1969 til 1979) og Per Stamnes (1979 til 1983).

Kilder