Strømmens Værksted
Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Lillestrøm kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
Se mer i Samferdselsbedriften Strømmens Værksted og Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970
 Strømmens Værksted med Sagelva i forgrunnen. |
 Strømmens Værksted fra sørvest 1938 med Strømmen stasjon i forgrunnen. |
Produksjon av jernbanemateriell og biler
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av bedriften i 1883, og i 1902 startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til NSB, Holmenkollbanen og Tunnelbanen i Oslo, samt trikker til sporveiene i Oslo, Bergen og Trondheim. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra 1925 startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.
Strømmens Værksted kjøpte i 1959 konkurrentene Skabo Jernbanevognfabrik og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.
 Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908. |
Strømmen Staal
Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av Strømmens Værksted i 1883, og i 1902 gjennomførte han sin kongstanke om et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som Strømmen Staal. Stålstøperiet vokste raskt til å bli en selvstendig virksomhet, og snart ble det aktuelt med fusjonering og endret struktur, se under Strømmen Staal i eget kapitel.
Andre produktområder
Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. Brosjyrene viser at firmaet i løpet av krigsårene utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål.
I 1955 fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.
Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.
Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.
T-banevognleveranser til Oslo Sporveier
Leveransene til T-banen i Oslo skulle bli et spesielt kapittel i verkstedets historie. Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til den nye Lambertseterbanen og etter hvert hele T-banesystemet ble det Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene 1964 til 1967.
Ved T-banens femtiårsmarkering 22. mai 2016 ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet.
På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.
Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.
Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, hos leverandøren Strømmens Værksted før levering til Oslo. Verkstedets skiftetraktor i bakgrunnen.
Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker på Strømmens Værksted.
T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
..jpg)
Verkstedets omgivelser
Da verkstedet ble etablert i 1873 var Strømmen preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra Strømmen stasjon til Sagdalen. Nær stasjonen lå Gautstua sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra Nitelva til Slora. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom Lillestrøm og Lørenskog kommuner.
Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før Strømsveien ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag.
Fra Sagelva ved Strømmens Værksted, sett fra Slora. Stasjonsveien (Jernbanegata) var ikke bygd ennå, isteden gikk veien via demningen ved verkstedet i bakgrunnen. Huset til høyre var ifølge O. Krums kart 1905 eid av støperimester Karl Brynildsbakken. Huset står fortsatt i Stasjonsveien 5 og huser nå Fastlegethuset.
Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.
Denne perspektivtegningen viser verkstedområdet i 1926. Nærmest ligger stålstøperiet, lenger bak ligger Strømmens Værksted og jernbanen.
Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935.
Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest.
Sentrale personer
- Wincentz Thurmann Ihlen (f. Holmestrand 1826, d. Fjellhamar 1892). Ledet bedriften fra starten i 1873 til 1883, se Wincentz Thurmann Ihlen.
- Nils Claus Ihlen (f. Christiania 1855, d. Strømmen 1925). I 1883 overtok sønnen ledelsen og beholdt den fram til 1924, se Nils Claus Ihlen.
- Alf Ihlen (f. Skedsmo 1900, d. Oslo 2006). Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Joakim i 1924, gikk av i 1973, se Alf Ihlen.
- Joakim Ihlen (f. Skedsmo 1899, d. Oslo 1981), Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Alf i 1924, gikk av med pensjon 1972.
- Frederic Charles Gay (f. i Sveits, d. i Norge). Ble ansatt som ingeniør ved stålverket da dette startet i 1902. Utnevnt til adm. dir. da Strømmens Værksted ved sitt 25-årsjubileum i 1908 ble omgjort til aksjeselskap. Nils Claus Ihlen var da blitt svært travel med sine politiske gjøremål.
Wincentz Thurmann Ihlen.
Nils Claus Ihlen.
Alf Ihlen.
Joakim Ihlen.
Ingeniør Frederic Charles Gay, født i Sveits. Ukjent dødsår og -sted.
Æresbevisninger
Brevene nedenfor er originalutgaver som stammer fra arkivet etter Det Kongelige Slott, Hoffetaten. Brevene viser at bedriften verdsatte de ansattes innsats høyt. Brevet til Kongen av 12.12.1949 er fremsendt via Norges Industriforbund, og anbefalt derfra. En påtegning fra Det Kongelige Slott viser at brevet er offentliggjort 27.01.1950.
Brev fra Strømmens Værksted til Kongen 12.12.1949.
Brev fra Norges Industriforbund til Kongen 19.12.1949.
Følgende åtte mottok medaljen:
- Halvdan Olsen
- Syver Toverud
- Arne Wethal
- Arne Damhaug
- Ole Martinsen
- Thorleif Hansen
- Oskar Kristiansen
- Hans Granholt Olsen
Avviklingsperioden
Stålverket ble i 1970 slått sammen med støperiet ved AS Raufoss Fabrikker til AS Strømmen Staal - Strømmen- Raufoss, eiet med 50% av hver av de to moderbedriftene. I 1973 feiret verkstedet 100-årsjubileum med Kongen som gjest. Men i 1978 var det ugjenkallelig slutt, og Olav Thon overtok etter hvert lokalene. I 1985 startet han Strømmen Storsenter med 39 butikker i første byggetrinn.
Etter stålverkets fusjonering fortsatte Strømmens Værksted som før, men i slutten av 1970-årene ble overtatt av NEBB. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til ABB, senere ADtranz og til slutt det canadiske Bombardier Transportation Norway AS. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.
Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.2011 avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene.
Strømmens Værksted, reklame for dypfrysingsprodukter rundt 1960.
Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs.
Strømmens Værksted i 2017. Denne industribygningen fra 1875 er den eneste som blir liggende igjen i Thons utbygging i det gamle verkstedsområdet. Foto: Bjørn Gunnar Kværne.
Antall ansatte
- 1973: 1500 i sum for hele bedriften ifølge egen PR-brosjyre.
- 1983: 360
- 1984: 400
Litteratur og kilder
- Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
- Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Store norske leksikon.
- Norsk biografisk leksikon.