Toten prestegjeld
Toten prestegjeld eksisterte helt fra middelalderen til 1825, da det ble delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Samtidig ble bygdelaget Nord-Feiring overført til Hurdal prestegjeld. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet et av bygdeprestegjelda som hadde størst befolkning, og ifølge Folketellinga 1801 bodde det 7832 personer her.[1]
Hoff kirke, Hoffkjørkja, i kulturlandskapet. Den var hovedkirke på Toten så lenge prestegjeldet eksisterte.
Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (ca. 1948).
I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i det seinere Vardal prestegjeld, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik stedfestes i diplommateriale til Toten.
Sokneprester 1300–1825
| Navn | Tidsrom | Kommentarar |
|---|---|---|
| Brynjulv Haraldsson | Nevnt 1345, død 1349. | |
| Arne Torsteinsson | 1349-? | |
| Andres Ogmundsson | Nevnt som prest i Hoff i 1368, død før 1399. | Kjøpte og solgte mange eiendommer. Se også Diplomatarium Norvegicum og Tore Vigerusts liste over personer fra Toten og Hedmarken i middelalderen. |
| Gunnar Brynjulvsson | Nevnt som prest på Hoff på Toten i 1399, døde rundt 1416. | Han var 1399 også korbroder på Hamar. |
| Guttorm Ogmundsson | Ble prest på Toten i 1409, usikkert hvor lenge han var der. | Førstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han ble prest i 1401, noe som er feil. Det kan ha vært prester mellom Guttorm og nestemann på lista. |
| Harald Brynjulfsson | Trulig prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454. | Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil. |
| Eiliv Jonsson | Etter 1462, han er nevnt som prest her i 1471 og 1475. | På bildet står det at han kom i 1424, noe som er feil. Han ble seinere biskop i Stavanger. Testamentet hans er datert 1512. Se også Wikipedia. |
| Karl Sigurdsson | Kan ha vært prest på Toten rundt 1475. | Var (kanskje) av den adelige slekta Skaktavl. Under bildet av han i Hoff står det at han kom hit i 1483, men han kom tidligare. Biskop på Hamar i 1476 (Karl Sigurdsons gate er oppkalt etter han) og slottsherre på Akershus trulig alt i 1481. |
| Karl Jensson | Kan ha kommet hit i 1489. | Han var adelig, av slekta Skonk. Ifølge innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han ble biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, ble fengsla av kong Kristian 2., og døde i Oslo bispegard i 1512. |
| Jon Narvesson | Trulig fra ca. 1500 til 1506. | Trulig av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet. |
| Anders Ottersson | Trulig fra ca. 1506 til 1512. | Han er plassert for tidlig i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brant mens han var her. Det siste er riktig, kjørkja brant i 1508, mens Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinere enn det som står under bildet. |
| Svend (trulig Jensson) | 1520-åra?? | Ingen middelalderdiplom knytter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vært her. Det er trulig at det er han det står om på altertavla i Balkekjørkja, som død i 1526. |
| Peder (??) | Kanskje fra 1526 til 1533/34. | Manglar i prestegalleriet. |
| Torbern Olufssøn Skaktavl | Fra ca. 1533/34 til 1568. | Den siste katolske og første protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Eide flere garder på Toten (se DN og wikiartikkelen om han). |
| Karl Tordssøn | Var prest her i 1577, hadde embetet til han døde i 1593. | |
| Tomas Laugessøn | 1593–1603 | Flytta til Oslo i 1603. |
| Christoffer Hiort | 1603–1610 | Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden først i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og ble dømt til landsforvisning i 1613. |
| Christopher Jenssøn | 1610–1611 | Sønnen til biskop Jens Nilssøn. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noe som er feil. Han døde i 1611. |
| Mads Pederssøn | 1611–1636 | Døde i 1636. |
| Niels Thomessøn | 1636–1662 | Sønnen til Tomas Laugessøn. Døde i 1662. Se også «Niels Thomessøn» i Norsk biografisk leksikon (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest». |
| Knut Sevaldsen Bang | 1662–1694 | Brorsønnen til Niels Thomessøn. Han har trolig malt de 15 første bilda i prestegalleriet. Han har òg malt altertavla. Han var prest her til han døde i 1694. Han bygde den såkalla Bangkjørkja på Ås. |
| Hans Holst | 1694–1725 | De eldste bevarte kirkebøkene er fra hans tid (1695–). |
| Ole Hannibal Hof | 1725–1759 | Bygde prestegardsbygningen. |
| Peder Heuch | 1761–1773 | |
| Matthias Garman Bergh | 1774–1782 | Bygde det første steinfjøset på prestegarden. |
| Henrik Christian Borchgrevink | 1782–1807 | |
| Frantz Philip Hopstock | 1808–1824 | «Potetprest». Etter at han døde, ble prestegjeldet delt i to. |
Referanser
- ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 215.
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 159-168.
- Opplysninger fra Olaf Nøkleby om prestene (2021), som i sin tur bygger på disse kildene:
- Otto Adolf Fosmo: Tre avisartikler i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire første prestene).
- Prestegalleriet i Hoffkjørkja.
- Kolsrud, Oluf: Artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie (1912).
Videre lesing
- Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. Utg. Alfarheim boghandels forl. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket.