Tromsøysund kommune

Tromsøysund kommune i Troms ble opprettet 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. 1. januar 1964 ble Tromsøysund innlemmet i Tromsø kommune. Da var innbyggertallet 16727 og arealet 1596 km2. Tromsøysund hadde kommunenummer 1934.

Tromsøysund kommune

Tromsøysund ble først tatt i bruk som navn på herredet i 1860. Tidligere var navnet Tromsø landkommune.

Underveis "spiste" nabokommunen Tromsø by småstykker av Tromsøysund.

Det var byutvidelser hvor Tromsøysund mistet areal, ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Kgl.res. av 14.6.1963 som slo sammen Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune til Tromsø kommune, gjeldene fra 1.1.1964.

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: “Tromsøysund, herred og prestegjeld i Troms prosti, Troms. Tromsøysund er et kystdistrikt omkring Tromsø og omfatter halvøene mellem Ullsfjord, Balsfjord og Malangen, deler av Tromsøy, Kvaløy, Ringvassøy, Reinøy og Ribbenesøy og Vengsøy og flere andre øer. Det er opfylt av høie, vakre fjell (Tromsdalstind, 1238 m.o.h., Bentsjordtind, 1170 m.o.h). Det er hovedvei opover Tromsdalen; forbindelse til fylkets øvrige veinett er under bygging. Bebyggelsen næsten utelukkende langs kysten. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; jernforekomster. Innen herredet ligger Tromsøs to elektrisitetsverk.”

Tromsøysund kommune hadde ikke noe eget kommunelokale før 1866. De kommunale kontorene lå i den første tiden spredt rundt i Tromsø by. Representantskapsmøtene ble ofte holdt i Tromsø tinghus, mens formannskapsmøtene gjerne foregikk i private hus i byen. I 1865 kjøpte kommunen eiendommen Strimmelen og satte opp en kombinert klokker- og lærerbolig der (Mellomveien 32 (Tromsø)). Et større værelse i denne bygningen ble innredet til skolestue og kommunelokale. Formannskapet har også hatt møter andre steder i byen, eksempelvis på lensmannskontoret. I 1905 ble den nybygde Strimmelen skole tatt i bruk som kommunelokale (Mellomveien 22, Strimmelen (Tromsø)). Lokalet var fast i bruk fram til 1925. Skolen ble også brukt etter 1925, men mer sporadisk. Det ble nå også holdt herredstyremøter f.eks. i «Tromsøsalen», Arbeiderforeningen og Losjelokalet. Formannskapet hadde eget kontor i Sjøgata 10 fra ca. 1930 til 1940.

I tiden etter 1955 holdt ordfører og formannskapssekretær til i Storgata 57 (Tromsø), her ble også formannskapsmøtene holdt. Kommunestyremøtene ble holdt på forskjellige steder, men ofte i Folkets hus Storgata 95 (Tromsø) eller på gamlehjemmet i Tromsdalen. Kommunestyremøter ble også holdt ute distriktene, særlig når viktige saker som angikk vedkommende distrikt ble tatt opp.[1]

I 1963 hadde Tromsøysund kommune virksomheter på følgende adresser: [2]

  • Alfred Hansens vei 1, Tromsdalen: Brannleder for Tromsdalen, Vassverk kasserer
  • Borgtun, Tromsøya: Borgtun skole, Skoletannklinikk
  • Broxveien 7, Tromsdalen: Herredsskogmester
  • Dalheim, Tromsdalen: Vassverkdam
  • Grønnegata 39 (Tromsø): Distriktsveterinær
  • Hans Nilsens vei 1, Tromsdalen: Aldershjem
  • Jonas Liesgate 13, Tromsø: Sokneprest
  • Kvaløysletta, Kvaløya: Sandnessund skole
  • Lysaker, Dramsveien, Tromsøya: Husbanknemd
  • Mellomveien 22, Strimmelen (Tromsø): Gamle folkeskole
  • Sjøgata 13 (Tromsø): Herredskasserer, Kommunerevisor, Distriktslege, Helseråd, Helsesøster
  • Sjøgata 17 (Tromsø): Folkeregister, Likningsvesen
  • Stakkevollveien 35 (Tromsø), Godthåp, Tromsøya: Brannvesen, Eiendoms og material forvalter, Herredsgartner, Herredsingeniør, Bygningsråd, Vassverk, Renholdsverk
  • Storgata 30 (Tromsø): Skoleinspektør
  • Storgata 57 (Tromsø): Formanskap, Ordfører, Kontorsjef, Sosialkontor
  • Storgata 74 (Tromsø): Overformynderi
  • Strandgata 49 (Tromsø): Forliksrådet, Herredsagronom, Jordstyre, Lensmann
  • Strandveien 7, Tromsø: Tromsøysund kirke
  • Torheim, Tindveien, Tromsdalen: Kommunal skyssbåt
  • Tromsdalen: Idrettshus, Elvestrand leirplass, Tromsdalen skole, Tannklinikk, Tromstun Framhaldsskole


Stemmefordeling ved stortingsvalget 1933 og (1930): Høyre 85 (Borgerlig samling 114), Bondepartiet 122 (115), Venstre 842 (984), Samfundspartiet 14, Arbeiderpartiet 1585 (903), Norges Kommunistiske Parti 26 (8).


Kommunens utvikling

År Innb. Navneform 1 Hendelse
1835 4 286
1838 Kommunen opprettes
1842 Grenseregulering, et område overføres til Tromsø kommune
1845 4 757
1855 5 697
1860 Balsfjord kommune utskilles
1861 Grenseregulering, et område med 110 innbyggere overføres til Tromsø kommune
1865 2 632 Tromsøsundet
1873 Grensereguleringer, et område overføres til Tromsø kommune og et område med 287 innbyggere overføres fra Malangen kommune
1875 3 444 Tromsøsundet
1890 4 390 Tromsøsundet
1900 4 997 Tromsøsundet
1910 5 691
1915 Grenseregulering, et område med 512 innbyggere overføres til Tromsø kommune
1920 6 355
1930 7 708
1946 10 360
1950 11 606
1955 Grenseregulering, et område med 1583 innbyggere overføres til Tromsø kommune
1960 14 368
1964 16 727 Innlemmes i Tromsø kommune

1 Tidligere navn/navneform ved folketellingene.


Stortingsvalg, fordeling stemmer, prosent

Parti 1921 1924 1927 1930 1933 1936 1945 1949 1953 1957 1961
NS 1 1,0
SfP 2 0,5 6,2 1,7
H 3 13,7 11,8 4,9 5,4 3,2 3,6 4,6 5,1 6,2 7,5 9,4
KrF 3,6 8,1 7,4 5,5
V 28,2 33,8 30,8 46,3 31,5 28,9 25,7 25,7 24,3 19,5 20,9
SP 4 13,6 7,6 12,5 5,4 4,6 2,8 3,5 3,5
NSA 5 11,8 12,9
DNA 32,8 21,8 48,6 42,5 59,2 57,5 59,3 57,3 53,7 57,2 56,5
NKP 4,4 3,1 0,4 1,0 10,4 6,6 7,8 4,3 4,3
Andre 7,6 0,5

1 Nasjonal Samling 2 Samfundspartiet 3 1921 og 1924: Høire og Frisinnede Venstre, 1927 - 1936: Det borgerlige samlingsparti 4 1921: Norsk landmandsforbund, 1924 – 1957: Bondepartiet 5 Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Fra Tromsøysund er følgende blitt innvalgt på Stortinget: Fisker W. A. Ingebrigtsen, A, (1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936, 1945, 1949), Gårdbruker og bankdirektør A. K. H. Jakobsen, V (1924, 1933), Konstruktør K. M. Hansen, A (1961).


Kilder

  • N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie.
  • Gyldendals konversjonsleksikon, Oslo 1933.
  • Postkart over Norge, Poststyret 1958.
  • Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
  • Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø [1]
  • Statistisk sentralbyrå, Folketellinger [2]
  • Statistisk sentralbyrå, Befolkningsendringer i kommunene [3]
  • Statistisk sentralbyrå, publikasjoner fra Stortingsvalgene [4]
  • Arbeidernes leksikon 6. bd, sp. 821. Oslo 1936
  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990
  2. Rikstelefonkatalogen nr 10, for Nordland, Troms og Finnmark 1963