Trygve Leivestad
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. desember 1994 i Oslo) var jurist. Han var blant annet lagmann i Hålogaland (1947-58) og høyesterettsdommer (1958-77). Leivestad satt også som styreformann i NRK, og han hadde flere verv i Kristelig Folkeparti.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologiprofessor Ragnar Leivestad (1916-2002) var en yngre bror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Skippergata 25 i Tromsø.
Leivestad ble i 1934 gift med Klara Ekre (1905-1993) fra Lesja, datter av gardbruker Ole Ekre (1868-1928) og Marit f. Hjerkin (1871-1953). Ekteparet er gravlagt på Voksen kirkegård i Oslo.
Jurist
Leivestad tok artium i Trondheim i 1925 og var deretter sjømann et år før han begynte å studere jus. I 1931 ble han cand.jur. Som nyutdanna fikk han stipend til flere studiereiser, og Leivestad drog til England (1932-33), Frankrike (1933) og Tyskland (1936).
Sin første stilling fikk han i Riksarkivet, der han ble assistent i 1931. I 1934 ble Trygve Leivestad dommerfullmektig i Vadsø, i 1937 sekretær i Justisdepartementet og i 1939 universitetsstipendiat i rettsvitenskap. I 1942, midt under andre verdenskrig, ble han byråsjef i Justisdepartementet. I fredsåret 1945 ble Leivestad utnevnt til ekspedisjonssjef i Oppgjørsavdelingen.
To år seinere, i 1947, ble han utnevnt til lagmann i Hålogaland, og i 1950 flytta han derfor tilbake til barndomstraktene. Han bodde da i Tromsøysund kommune. I 1958 gikk flyttelasset sørover igjen, da Leivestad ble utnevnt til høyesterettsdommer. Forøvrig kan det nevnes at en svigersønn av Leivestad, Gaute Gregusson, senere ble lagmann i Hålogaland. Leivestad var dommer til 1977, da han ble pensjonist.
Som dommer fikk Leivestad tjenestebolig i Holmenveien 24 på Vinderen på Oslos vestkant. I Holmenveien 24 bodde foruten Leivestad kjente embetsmenn som helsedirektør Karl Evang og politiinspektør Thorleif Karlsen. Byfogd H. Lundh hadde nettopp flytta ut av leiligheten familien Leivestad flytta inn i. Som pensjonist bodde Trygve Leivestad i Harald Løvenskiolds vei 8.
Verv
Juristen Trygve Leivestad var medlem av krigsskadekommisjonen av 1945 og styret for Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre 1945-51. Han var formann i dissenterlovkomiteen og medlem av straffeprosesslovkomiteen. I 1963 ble han formann i Norges Vernesamband og Den norske Kriminalistforening, og året etter fikk han formannsvervet i Norges Krigsskaderåd. Fra 1950 til 1984 var han varamann og dommer i Arbeidsretten. Trygve Leivestad satt dessuten i representantskapet i Europabevegelsen. I 1963 ble han medlem av NRKs styre, og i perioden 1968-71 var han formann.
KrF-mannen Leivestad satt i Tromsøysund herredsstyre (til 1958), og han var medlem av barnevernsnemnda og menighetsrådet. I både 1953 og 1957 sto han øverst på Troms KrFs stortingsvalgliste, men kom ikke inn på tinget. Han hadde et kristent livssyn, som paradoksalt nok fikk han til å gå imot det gamle ritualet i norske rettssaler, der vitner sverga til Gud at de fortalte sannheten, med den ene handa på Bibelen. Med den nye straffeloven på 1980-tallet ble dette ritualet fjerna. Aftenpostens Ulf Andenæs skreiv 30. april 2002 at
| Lovgiverne hadde lyttet blant annet til den meget kristelige høyesterettsdommer Trygve Leivestad, som sa han fant det bespottelig at "der sto et vitne som ikke trodde på Gud, og ble tatt i ed av en dommer som ikke trodde på Gud". | ||
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 29. januar 1987: Omtale på 80-årsdagen.
- Aftenposten.no, 30. april 2002: «Plass for Allah i norsk rett?».
- Hvem er Hvem 1973
- Mathiassen, Oddvar: Troms kristelig folkeparti 50 år : 1947-1997, Sørreisa 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 12.
- Oslo Adressebok 1960-61 : bind 2.
- Trygve Leivestad i folketelling 1910 for Tromsø kjøpstad fra Digitalarkivet
- Trygve Leivestad i Dødsfall i Norge fra Digitalarkivet
- Informasjon fra Torbjørn Leivestad (sønn av Trygve Leivestad). E-post til NLI, 7. mars 2017.
- Studentene fra 1925. Utg. Bokkomitéen. Oslo. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.