Ustetind varde

Ustetind varde ligger i Hol kommune i Viken fylke og er en av 33 varder som er foreslått vernet. Den ble opprinnelig bygget i forbindelse med oppmålingen av Norge. I dag er varden et yndet turmål, lett tilgjengelig fra Ustaoset og Tuvavegen.

Marianne Wiig, 2015.

Trigonometrisk punkt

Ustetind (1376 moh.) ble første gang brukt som trigonometrisk punkt av Harald Nicolai Storm Wergeland i 1845. Han var kartograf og militær (født i Bergen 1814 – død 1893 i Kristiania). Wergeland var på Ustetind i forbindelse med den første oppmålingen av Jotunheimen. Det er høyst sannsynlig at han bygget en varde på Ustetind den gangen. Under oppmålingen av Jotunheimen var han blant de første som besteg flere av toppene der. Glittertind 2464moh.) var en av dem. Wergelands varde blir ikke nevnt av senere vardebyggere.

Etter oppdrag for Norges Geografiske Oppmåling kom vardebyggerne Maurits Olsen Følsvik (1880 – 1964) og Elias S. Bjørneset (1867 – 1943) til Ustetind på vardebygging i 1899. Den gang lå NGO under Forsvarsdepartementet’s 3. kontor. Følsvik var født på Brauten i Volda, Bjørneset var født på Bjørneset i Volda. Det er således to sunnmøringer fra Kilsfjorden som bygger varde på Ustetind.

Vi heldt så fram til Ustaoset, der vi vardesette Ustetind. No var vi komne til finare fjelltrakter med flate heier og sæterliv på vidda mellom Ustaoset og Nes, langt nede i Hallingdal.

– Maurits Følsvik, 1899

Vardebyggerne

Unge Følsvik, som var 19 år i 1899, ble en av de legendariske vardebyggerne. Sammen med Bjørneset bygget de flere varder omkring i landet. Bjørneset var for øvrig gift med Følsvik’s søskenbarn. Bygden disse karene kom fra fostret en rekke vardebyggere. Det var i mange år tradisjon å skaffe seg sesongarbeid som vardebyggjar og som assistent på triangulering for «N.G.O.». I perioden 1896-1956 arbeidde 22 mann frå Kilsfjorden med den type sommerarbeid.

Det har vært hevdet at varden på Ustetind ble bygget allerede i 1897. Dette i følge en rapport fra samme år. Dette kan ikke være riktig. I årsberetningene for NGO i perioden 1893 – 1898 blir ikke varden på Ustetind nevnt. Følsvik selv skriver i sine erindringer at varden ble bygget av ham og – under ledelse av - Bjørneset i 1899. Dette bekreftes av det som står i en beskrivelse, hvor det stadfestes det at varden ble bygget 11.august 1899 under ledelse av E. Bjørneset

Rapporten fra 1897

At det finnes en rapport fra 1897 som beskriver at det ble bygget en varde på Ustetind i 1897 er merkelig. Sannsynligvis er det en feil i årstallet i rapporten. Dette bekreftes i noen grad av en rapport fra Nystølvarden i Gol som også er datert 1897. Der står det at Følsvik bygget en ny varde på Nystølfjell. Denne vardebyggingen skal da angivelig ha skjedd to år før han kommer til Hallingdal.

Jens Meinich

Et navn som er sterkt knyttet til varden på Ustetind er Jens Meinich. Han observerte ved varden i 1908 og 1909, men var ikke med i byggingen av den. Trolig er det ham som har satt ned en kobberbolt i området. Meinich bygget den først hytten på Buodden – også kalt Meinichodden. Fremdeles etter 100 år har familien hytte på Ustaoset. Med en slik tilknytning til området har trolig Meinich vært på Ustetind en rekke ganger. Kanskje har han vedlikeholdt den. Selv var han en flink vardebygger. Bl. a. bygget han varden på Bossnuten i 1908. Denne varden blir omtalt som Meinichs varde. Kanskje burde varden på Ustetind få samme navn?

18. august 1908. Besteg Ustetind for at avgjøre, hvorvidt retningen herfra til Skrækken var klar (i tilfelle Skaupsjønut maa utgaa som 1.ordens pkt) den viste sig at være klar. Drog tilbake til Geilo om aftenen for at ordne med leie av heste (...)

– kaptein Jens Meinich, 1908

Tekniske data på varden

Ustetind varde, 1. ordens punkt Tresignalet på toppen ble brukt under trianguleringen i 1969/1970.

Det trigonometriske punktet har betegnelsen D33T0033. Ved punktet finnes en varde, en firkantbolt, og to sikringsbolter av kobber. Vardens koordinater er: Fra gradteigsprotokollen, D33T0033.

Type koordinater Nord-verdi Øst-verdi UTMsone Høyde m UTM-koordinater 6702831.793 449959.643 32 1376. Geodetiske koordinater 60° 27’ 30.96’’ 8° 05’ 24.79’’ Varden er sylindrisk med følgende dimensjoner i 2008: omkrets 7,50 m, det vil si diameter = 2,39 m, og høyde 1,94 m

Kilder og litteratur

Artikkelen 'Ustetind varde' er en bearbeidet utgave av: Bremnes. Per: «Varden på Ustetind»: Hol Historielag, Under Hallingskarvet (Utg. 2012)

• Folketellingen 1900 og 1910
• Maurits Følsvik: Ein gløtt i Noregs fjellheim (Utg. 1963)
• Kartverket (Bjørn Geirr Harrson): Verneplan for kart og oppmåling (Utg. 2011)
• Kartverket (Per Chr. Bratheim): Beskrivelse av 1. ordens hovedpunktene i Buskerud-nettet
• Meinich, Marianne: «Rapport fra bestikket» I: Posisjon nr. 5, 2008 (Utg. 2008)
• Riksarkivet: Årsberetninger NGO 1893 – 1898
• Heltne, Gunnar: «Bruk av sunnmørske utsiktspunkt» I: Sunnmøre historielag (utg. 2009)