Vekkelsen i Kvæfjord i 1945

Vekkelsen i Kvæfjord i 1945 kom i forbindelse med baptistenes årlige predikantmøte som ble avviklet på den lille Kveøya i Kvæfjord kommune. Der ble det også avviklet en serie evangeliske møter, slik tradisjonen tilsa. De tilreisende predikantene tok så rørsla med seg, slik at vi kan se spor etter vekkingen flere steder i Nord-Norge. Baptistene i Kvæfjord har en rik historie. I Peder Eidbergs framstilling av Harstad Baptistmenighets første 100 år ser vi at han taler om «Aune-karene» som hadde vært på vårtorskefiske i Finnmark i 1856. De ble vekket da de var innom Tromsø, og ble spredere av «ordet» i de sydlige egne av dagens Troms fylke. Vi ser altså at «de fant sin tro» året før Lammers kom til Tromsø i 1857. Mye tyder på at de også kom under innflytelse av predikanten Ole Kallem som gjestet Trondenes høsten 1856, og som var kjent for å skape vekkelser dit han kom. I den forbindelse merker vi oss at en fri apostolisk menighet ble etablert i Trondenes med forstander Bernt Johannessen og 68 medlemmer i 1857. I Kvæfjord etablerte de seg med Peder Fredriksen som forstander og 13 medlemmer den 31. desember 1860.

Pastor Ingolf Dahl.
Foto: Skannet fra Kontaktbladet

I 1871 kom baptistpredikanten Olof Larsson til Aune og døpte tre i Kasfjordvannet, og et par sjeler på Aune året etter, mens Eidberg forteller at den kjente predikant O. B. Hansson fra Tromsø fikk etablert baptistmenigheter på Aune og i Kvæfjord i 1887 på det han kaller «restene av tidligere frimenigheter».

I det daglige

Den første pastoren for Kvæfjord-menigheten ble Peder Fredriksen, som var kommet nordover fra Sel i Gudbrandsdalen og ble bonde på Hunstad på Kveøy. Blant de mange gode gjerninger han ble kjent for, var da han i 1898 appellerte «til den almindelige Godgjørenhed, saavel som den kristelige Barmhjertighet» blant trosfeller om å støtte opp om enka med fem barn under 13 år og som dertil var svanger med det sjette. Familieforsørgeren var omkommet på havet. Denne «kronerullinga» pågikk gjennom baptist-organet Banneret i lang tid framover.

Omkring århundreskiftet ble Kveøy bedehus bygd. Huset som i dag fungerer som et musealt senter der det meste av øyas historie kan beskues, ble organisert av to kristelige, der den ene var baptist og den andre statskirkas mann. Det skal ha vært i dette kristelige forsamlingshuset, som det da het, at grunnlaget for baptistungdommens overbygning i Nord-Norge ble lagt før det ble stiftet på Åse i Andøy i 1904.

Stillhet

Idar Hunstad forteller om en noe nær gjennomtrengende åndelig tørke i menigheten gjennom flere år fra om lag midt på 1930-tallet til frampå tidligvinteren 1944.

Pastor Ingolf Dahl, som kom til menigheten i 1940, virket her til 1948. Det skjedde ikke stort i de første år, men ett forhold er verdt å nevne: Sommeren 1941 satte avholdsfolket seg stevne på Kveøy. Trondarnes fylke av D.N.T. sto sammen med Kveøy Avholdslag som arrangør av fylkesårsmøtet som skal ha samlet nær 100 deltakere. Dette nevnes fordi det i stor grad var baptistenes fortjeneste at Det Norske Totalavholdsselskap sto såpass sterkt i Sør-Troms-regionen. Og vi ser at pastor Dahl holdt tale og lærer Gunnar Husabø ble gjenvalgt til fylkesstyret.

Det var vanskelig tider der Kvæfjord Baptistmenighet tross alt holdt møter hver søndag på «Øya» og Borkenes, mens det ble mer spredt på Mehus og Reinstad, Vik og Flesnes, som sammen med Sortland fikk besøk av forkynnere så ofte det lot seg gjøre. Den musikk-glade Ingolf Dahl fikk starta et blandakor som også tiltrakk seg folk som ikke nødvendigvis var personlig kristne. Ja, opptil 60 sangere var med i koret som øvde på Kveøy bedehus. Enkelte sangere fra Borkenes rodde til Hokland innerst på Kveøy, og gikk deretter de cirka to og en halv kilometer til bedehuset for å delta i sangøvelsene. Ferga til Kveøy kom som kjent først høsten 1957.

«Overta du»!

 
Kveøy bedehus
Foto: Skannet fra Kontaktbladet for Kvæfjord Baptistmenighet

Den musikalske pastor var likevel ikke fornøyd med arbeidet – han syntes det gikk for trått med å få flere med i menigheten. Dette gikk inn på pastoren. Han ble sliten, både fysisk og psykisk. På førjulsvinteren 1944, etter å ha rodd over Bygdesundet segnet han om i snøfonna på tur opp til bedehuset. Han fortalte seinere at det var i denne situasjonen at han «ropte» til Gud: «Nå klarer jeg ikke mer, så nå må du ta over». Helt utmattet kom han seg fram til bedehuset og ble med i gudstjenesten.

Noe nytt startet

Fra da av begynte det å skje nye ting i menigheten, og spesielt på Kveøy. På etterjulsvinteren 1945 kom baptistpredikanter fra hele Nord-Norge til Kveøy på det årlige «predikantmøtet», og tradisjonen tro ble det også holdt evangeliske møter på kveldene. Den vekkelsen som da så å si løsnet fra Kveøy, spredde seg etter hvert over det meste av Nord-Norge. Det hadde nok sammenheng med at de ny-opptente predikantene som dro tilbake til sine egne menigheter, tok frelsen og fornyelsen med seg.

På Kveøy var det vel 300 fastboende på den tiden, men det var også en del evakuerte finnmarkinger som hadde fått husrom (og hjerterom) etter at Finnmark ble brent i 1944. Det var vel egentlig naturlig at familien fra Loppa, som var innkvartert i lillesalen på bedehuset også ble berørt av vekkelsen.

Vekkelse på Patmos

Folk i Kvæfjord satte nytt navn på den lille øya. Patmos syntes å være et passende navn. (Patmos er ei gresk øy i Egeerhavet, omtalt i Bibelens «Johannes åpenbaringer» som øya der apostelen Johannes skal ha fått visjonen fra Jesus).

Vekkelsen fortsatte lenge etter at predikantmøtet var slutt. Kilder forteller at det ble omvendt opptil flere fra nær alle heimene på Kveøy i denne perioden. Det som skjedde på bedehuset ble daglig samtaleemne over hele Kvæfjord. Det var nok fra en slik samtale at Patmos etter hvert kom på alles lepper. Møtene på bedehuset fortsatte jo, og folk ble omvendt – kom heim og fortsatte å be og prise Herren.

Spennende

Vekkelsesmøtene på bedehuset holdt fram nesten hver kveld, og «ånden» fra Kveøy kom til å virke på alle mennesker i området. Det kom folk roende over Øysundet både fra Salen og Sandvika for å overvære vekkelsesmøtene. En av bygdas mer kjente menn hadde vært på møte kvelden før, han ble utspurt av en sambygding som ville vite siste nytt fra utviklingen av vekkelsen borte på «Patmos». Mannen ble paff da han fikk svaret: «Å, æg e nu blitt en av dæm æg og».

Enkelte, og ganske i sær en del av den oppvoksende slekt prøvde bevisst å forstyrre møtene, både inne og utenfor lokalet. Men vekkelsen ble ikke stoppet av uroen, tvert om; flere av de unge på Kveøy ble med «på evighetens vei».

Vekkelsen vedvarte

Etter at selve vekkelsesmøtene var avsluttet begynte folk å gå på besøk til hverandre, som gjerne ledet til sterke bønnefellesskap. Det er og fortalt at folk ble mer hjelpsomme. Blant annet ble det organisert spinnedugnad for de heimene som var rammet av «den hvite pesten»; tuberkulose, for slik å få laget garn til varmere klær, især til barna.

Menighetsprotokollen i Baptistkirken viser at 27 medlemmer ble tillagt menigheten i første del av 1945, og ellers fortelles det om stor tilslutning til møtene i den perioden.

I 1952 fikk vekkelsen ny vind i seilene; Ingolf Dahl var igjen kalt for en pastorperiode i Kvæfjord Baptistmenighet. Han tjente da menigheten fram til 1956. Blant annet på Flesnes bedehus fikk mange oppleve frelsen i denne perioden, og protokollene viser også da en markant tilslutning, der de etter baptistenes tradisjon «lot seg døpe på bibelsk vis». Seinere har menighetens sanglag gått over til å synge «nye tiders vekkelser vi venter …», og tror Gud for det.

Kilder

  • Eidberg, Peder A.: «Det folk som kalles baptister». En undersøkelse av Det Norske Baptistsamfunns bakgrunn, tilblivelse, historie og egenart til jubileet 1902. Doktoravhandling Universitetet i Oslo 1999.
  • Eidberg, Peder: Harstad Baptistmenighet 100 år. 2008
  • Hunstad, Idar: «Vekkelsen i Kvæfjord i 1945 – med hovedsenter på Kveøy» i Kontaktbladet. Julenummer for Kvæfjord Baptistmenighet. Desember 2013. (Vizuelli.no)
  • Jakobsen, Odd: «Kasfjord – Aune. Vekkelsen omkring 1855-56» i Kirkeliv og vekkelse: Studier omkring framvoksteren av frimenigheter i Tromsø-Trondenesområdet fra midten av det 19. årh. Hovedoppgave i kristendomskunnskap. Universitetet i Trondheim. Våren 1981
  • Baptist.no
  • Fagsider.org