Vestre Bærum prestegård
Vestre Bærum prestegård. gnr. 84/21 var bolig for sognepresten i Vestre Bærum. Boligen har i dag adresse Evjebakken 23. Arkitekt var landbruksingeniør Ulrik Sverdrup.
Boligen ligger på Evje gårds grunn, som var kirkegods til 1840. I 1912 fikk kirken representert ved Opplysningsvesenets fond igjen eierskap over eiendommen, nå med en nyoppført sogneprestbolig. Betegnelsen «prestegård» er noe pretensiøs, idet det alltid har vært snakk om et bolighus med hage.
Bygging
Det var sognepresten selv, Johan Fredrik Lund, som i 1909 hadde opplyst som sin bolignød. Kapellangården Bjerke var forlengst solgt. Han kontaktet Kirkedepartementet, og dessuten Bærum sognestyre for å sanke støtte til sin søknad. I søknaden beskreiv han:
| at det har vist sig yderst vanskeligt og gjentagne gange umuligt for mig at faa leiet en passende bolig inden vestre Bærums grændser. I de 4 aar jeg har været her, har jeg boet paa 4 forskjellige steder,—2 gange i østre Bærum. Af hensyn bade til menigheden og til prestefamilien maa denne tilstand formentlig erkjendes at være uudholdelig, uden at jeg behøver nærmere at udvikle dette. [...] Jeg maa derfor i ærbødighed andrage om, at departementet vil træffe foranstaltninger til, at der blir opført embedsbolig for sognepresten i vestre Bærum, færdig til indflytning høsten 1910. | ||
Lund foreslo også hvilken tomt boligen skulle ligge på, nemlig en tomt ovenfor «Rosenvilla» på Evje. Her var P. C. Harreschou villig til å selge fire mål for 3500 kroner, et avslag fra vanlig markedspris på 500 kroner, fortalte Lund. Huset med «8 værelser, pigekammer og den nødvendige udhusbygning» ville koste kr 18 000. Gjerde, planering og resten av det tekniske ville koste ytterligere 5 000.
Sognestyret ga raskt, i juni 1909, et negativt svar. Sognestyret hadde ønsket at presteboligen lå «mere centralt» i Vestre Bærum, det vil si med kortere vei til utkantene Skui og Lommedalen. Lund mente kort vei til Sandvika var mer relevant: «Under mit ophold paa Rud ivinter, fik jeg i fuldt maal erfare, hvor besværligt det var at bo saa langt fra Sandviken». Sandvika hadde kommunikasjoner og diverse møtelokaler.
Våren 1911 besluttet Stortinget å bygge boligen, vesentlig etter Lunds budsjett fra to år tidligere. Det ble gjort mindre endringer i hvor pengene skulle tas fra. Likevel ble det fortsatt ikke igangsatt bygging. Ikke hele summen var skaffet til veie, det lå bare 20 000 klart. «Sognestyret havde ingen Forpligtelse at bygge for Sognepresten og kunde ikke være med paa aa støtte Staten i den Sag», het det. Olav Tho påpekte at presten ville lide «husnød» fra våren 1912. Arbeiderpartiets Hans Tokerud spurte «hvorledes i Verden der kan undgaaes Husnød naar ikke en Prestegaard til 20 000 Kr. skulde gaa an», og mente presten burde kunne bruke et annet hus eller en leilighet.
Boligen kom etter hvert i stand, selv om pengespørsmålet vedvarte og ble tatt opp igjen pånytt av regjeringen i 1913. Sognepresten kunne flytte inn 4. november 1912 selv om det gjensto visse arbeider, som utvendig maling, het det. Det samme gjaldt planering, da «disse utgifter paa grund av den uformodede megen gjeldsrængning og paafyldning er blit større end av ingeniøren [Sverdrup] forutsat». Endelig, i budsjettet for Opplysningsvesenets fond for 1913, ble de siste, fornødne 14 550 kronene bevilget fra 'Opplysningsvesenets fonds understøttelsesfond. Total byggesum kom altså opp i 28 525,59 kroner.
Beboere
Prester som bodde her var:
- Peter Lorentz Nitter
- Johan Ekeland
- Fredrik Knudsen
- Finn Huseby
Forsøk på barnehage
I januar 2004 ble eiendommen solgt til Tårnsvalen Barnehage AS for 8 000 000 kr. Barnehagedriften ble imidlertid ikke noe av, da selskapets driver Cecilie Røhnebæk solgte eiendommen videre allerede samme år. Her skulle egentlig være 50 barnehageplasser, men med bortfall i kommunalt tilskudd på 1000 kroner per barn, samt innføring av makspris, betød det visstnok et inntektstap på 1 million kroner.
Huset ble dermed lagt ut for salgs i mars 2004, gikk for 7 850 000 kr - noe mindre enn Tårnsvalen hadde betalt - og var privatbolig igjen innen året var omme. Kjøpere nå var Dag-Erik Rasmussen og journalisten Anne Cecilie Remen.
Kilder
- Evjebakken 23, Gjettum | VIRDI
- «Evje» i Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon
- Kommunestyrereferat, Asker og Bærums Budstikke 1909.07.21 s. 1
- Stortingsreferat, Asker og Bærums Budstikke 22. mars 1911 s. 2
- Kommunestyrereferat, Asker og Bærums Budstikke 30. september 1911 s. 1
- «St. prp. nr. 2 (1913), Oplysningsvæsenets Fonds særbudget». Stortingsforhandlinger bind 2a, s. 13-15. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. 2, side 88. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johan Fredrik Lund i folketelling 1910 for Bærum herred fra Digitalarkivet
- «Gir opp barnehage», Budstikka 25. mars 2004 s. 6