lokalhistoriewiki.no

Victoria Stenberg (1993–2011)

Victoria Stenberg (født 23. oktober 1993, død 22. juli 2011) var ei av AUF-erne fra Nes kommune i Akershus som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, det største terrorangrepet i Norge etter andre verdenskrig som ble planlagt og gjennomført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun hadde nettopp blitt medlem i Akershus AUF og var på sommerleiren for første gang sammen med kjæresten, Haakon Solvik, som hun kom bort fra i kaoset. Hun ble funnet ved Pumpehuset.

" Victoria Stenberg 17 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Nes kommunes 22. juli-minnesmerke står på Bautaplassen ved Glomma.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Plakett på Nes kommunes 22. juli-minnesmerke.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Elisa Guldahl legger ned blomster ved gatekunstveggen ved Skotøimagasinet i Årnes sentrum.
Foto: Faksimile fra Raumnes (2013)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Victoria Stenberg, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Victoria 23. oktober 2022.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside (2022)

Stenberg var eldst av tre søsken, var en aktiv håndballspiller for Raumnes & Årnes og skulle starte på siste året på Nes videregående skole. Hun gledet seg til russetiden og russebussen var allerede klar. Etter videregående hadde hun planer om å reise til utlandet og studere sammen med kjæresten. Av familie og venner beskrives hun som ei positiv og sosial jente. [1]

Bisettelsen

Stenberg ble bisatt fredag 5. august 2011 fra en fullsatt Årnes kirke i Nes. Fungerende sokneprest Gunhild Maria Hugdal Marchen forrettet og Elin Bergly åpna begravelsen med sang av «Blå salme» av Erik Bye og Henning Sommerro. Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) representerte regjeringa under bisettelsen og holdt minnetale, der hun blant annet sa:

– Vi skal kjempe videre for de verdiene Victoria trodde på: solidaritet, toleranse og likestilling.

Hun henvendte seg også til Stenbergs kjæreste Haakon Solvik:

– Dette var første kjæresteferien dere to hadde sammen, og dere delte telt. Haakon, du gjorde Victorias siste dager så fine.»

På programmet stod også andre musikalske innslag som «Til Ungdommen» av Nordahl Grieg, «Mitt lille land» av Ole Paus og «Eg ser» av Bjørn Eidsvåg. [2]

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Victoria Stenberg til minne

Victoria Stenberg fra Årnes ble bare 17 år. Hun var en av de unge som så brått og brutalt ble frarøvet livet på Utøya den 22. juli. Våre varmeste tanker og dypeste medfølelse går nå til Victorias familie og nære venner. Vi står sammen med dere i sorgen.

Victoria sto midt i sine spennende og givende ungdomsår, med livet foran seg. Hun var klar til å ta fatt på avgangsåret ved Nes videregående skole, og hun gledet seg til russetiden. Den flotte, positive og blide jenta, som elsket katter, hadde en stor vennekrets og betydde så mye for så mange. På fritiden spilte hun håndball for Raumnes og Årnes IL. Hun hadde nettopp meldt seg inn i AUF, og i likhet med ungdom fra hele landet gledet hun seg til å reise på sommerleir på Utøya. Det at hun aldri kom hjem gjør ufattelig vondt.

Vi får aldri vite om Victoria ville ha fortsatt med politisk arbeid, eller om hun ville valgt å engasjere seg i noe annet hun fant meningsfylt. Det vi vet, er at hun var umistelig. Nå er Victoria borte, og tilbake sitter foreldre, søsken og en stor venneflokk i dyp sorg. Vi er mange som gråter med dere i tapet av Victoria. Vi som står igjen, vil hedre minnet hennes ved å la oss inspirere av den fine jenta hun var. Vi vil kjempe videre for de verdiene de unge som var samlet på Utøya sto for: Demokratisk samfunnsdeltakelse og engasjement for et bedre samfunn og en bedre verden.

Som Nordahl Grieg skrev så fint i ”Til Ungdommen”, diktet og sangen som har blitt selve symbolet på reaksjonene etter 22. juli 2011:

”Dette er løftet vårt fra bror til bror:

Vi vil bli gode mot menneskenes jord

Vi skal ta vare på skjønnheten, varmen

Som om vi bar et barn varsomt på armen”


Vi lyser fred over Victoria Stenberg sitt minne.


Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [3]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011, ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Nes kommunes 22. juli-minnesmerke står på Bautaplassen ved Glomma.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Det er laget et bilde av Stenberg på endeveggen til Skotøimagasinet. Folk legger gjerne ned blomster der på årsdagen. [4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Victoria Stenberg 17 år fra Årnes.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".[5]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2022 lyder:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Victoria fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[6]

Referanser

  1. ↑ Oksnes, Bernt Jakob: Victoria & Haakon. Dagbladet Magasinet, lørdag 16. juli 2016, s. 3, 14-23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Riser, Heidi Wexels: Et vakkert farvel. Raumnes, lørdag 6. august 201, s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  4. ↑ Frigård, Thomas: To år etter terrorangrepet. – Lærer oss å leve på nytt. Raumnes, torsdag 25. juli 2013, s. 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  6. ↑ 22. juli-senterets bursdagshilsen til Victoria 23. oktober 2022.

Kilder og litteratur

  • Et sår som aldri leges. All hjertevarmen har fått hverdagen til å bli god. Raumnes, lørdag 23. juli 2016, forsida og s. 6-7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Frigård, Thomas: To år etter terrorangrepet. – Lærer oss å leve på nytt. Raumnes, torsdag 25. juli 2013, s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Victoria_Stenberg_(1993–2011)&oldid=1920887»