lokalhistoriewiki.no

Viljalmsætten

Viljalmsætten (også kalt den yngre Torgarætten) var en norsk stormannsslekt som dessuten skal ha vært en gren av den engelske jarle- og kongeslekten Godwin. De innvandret til Norge i andre halvdel av 1000-tallet, nærmere bestemt sommeren 1067, da Kjetil Krok – brorsønn av kong Harald II av England – kom hit som del av kong Olav III Kyrres følge etter slaget ved Stamford bro året før. De hadde deretter sete på storgården Torgar (Torget) i dagens Brønnøy kommune, Nordland. Slekten hadde lendmannsverdighet. Fra sin spede begynnelse for snart tusen år siden spredte Viljalmsætten seg på Sør-Helgeland og antakelig videre utover.

Historie

 
Torgar var det sørligste av stormannssetene i Hålogaland i yngre jernalder og vikingtiden.

Fra England til Norge

Som slektens eldste sikre historiske person regnes i alminnelighet Wulfnoth Child (død senest 1014), kongens tegn i Sussex. Hans sønn var Godwin, Earl of Wessex (død 1053), gift med danske Gyda Torkjellsdotter, som på sin side blant andre var far til Harold II Godwinson, konge av England i 1066, og Tostig Godwinson, Earl of Northumbria (død 1066).

På 1000-tallet var huset Godwin Englands mektigste adelsslekt. Godwin og hans sønner innehadde fem av landets sju jarledømmer, nemlig Wessex, Northumberland, Herefordshire, East Anglia og Kent. Tostig, på norsk også kjent som Toste, giftet seg i 1051 med grevinne Juditha av Flanderen (død 1095). Før dette kan Toste ha hatt en dansk-engelsk kvinne.

Godwins datter Edith ble i 1045 gift med kong Edvard av England. Dette hindret imidlertid ikke at kong Edvard i 1051 drev slekten i landflyktighet. Påfølgende år kom Toste imidlertid tilbake til England, og fikk i 1055 jarledømmet Northumberland i forlening. Ti år senere, i 1065, ble Toste igjen landsforvist – av sin egen bror Harold, kong Edvards høyre hånd.

Harold ble engelsk konge etter Edvards død 4. eller 5. januar 1066. Da Harald III Hardråde 25. september 1066 møtte Harold II Godwinson i slaget ved Stamford bro, var Toste del av Hardrådes følge. Både Hardråde og Toste falt i slaget, og Hardrådes sønn Olav III Kyrre tok Tostes sønner Skule (Kongsfostre) og Kjetil (Krok) med seg til Norge, beretter sagaen.

Skule og Kjetil var neppe sønner av grevinne Juditha, men trolig en dansk-engelsk kvinne. I Store norske leksikon skriver Terje Bratberg for øvrig at det er «bestridt av både eldre og nyere forskere» at Skule var Tostes sønn.

Ikke desto mindre ble Skule Kongsfostre stamfar til Reinsætten. Han var far til Åsulv til Rein, farfar til Guttorm til Rein, farfars far til lendmann Bård Guttormsson (død 1195), farfars farfar til kong Inge Bårdsson (død 1217) og hertug Skule Bårdsson (død 1240), og endelig farfars farfars far til dronning Margrete Skulesdatter (død 1270).

Kjetil Kroks etterkommere

Kjetil Krok ble av Olav III Kyrre gitt et godt giftermål i Hålogaland, beretter sagaen. Det er uklart om Kjetil giftet seg til gods eller fikk gods forlent fra kongen. Det er heller ikke kjent hvor Kjetil slo seg ned. Hans antatte etterkommere hadde imidlertid et gods med storgården Torgar, i dag Torget, som sete. Det er ukjent hvor omfattende godset var. Foruten jord i dagens Brønnøy og Sømna kommuner, herunder storgårdene Torget og Sømnes, kan godset rimeligvis ha omfattet jord videre innover på Helgeland, kanskje i det som i dag er Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner (se Herøy halvfylke). Til godset hørte finneferden.

Slekten etter Kjetil Krok kjennes i dag som Viljalmsætten, hvor Viljalm er den gammelnorske utgaven av navnet William. Huset Godwin regnet seg som frender av hertug Wilhelm av Normandie alias Vilhelm Erobreren, som i 1066 tok makten i England. Slektskapet lå i Vilhelm Erobrerens ekteskap med Mathilda av Flandern, brordatter av jarl Godwins kone Juditha av Flandern.

Blant Kjetil Kroks mannlige etterkommere finner vi en hovedgren som satt på Torgar senest fra 1130-årene til rundt 1400, et tidsrom på tre hundre år år. Utover hovedgrenen hadde Viljalmsætten med sikkerhet både døtre giftet seg inn i andre adelsslekter og yngre sønner som med århundrenes løp arvet (ytre) deler av Torgargodset og bosatte seg på andre deler av Helgeland.

Vi kjenner til Viljalm til Torgar (død 1139), som var lendmann under kong Sigurd II Haraldsson. Hans sønn eller kanskje sønnesønn var lendmann Viljalm til Torgar (død 1184), som i 1184 falt i slaget ved Fimreite mot kong Sverre Sigurdsson og birkebeinerne. Den sistnevntes sønn eller sønnesønn var trolig den Viljalm til Torgar som sist i 1230-årene stilte seg bak hertug Skule Bårdsson i dennes kamp mot Håkon IV Håkonsson om Norges trone. Viljalms sønn var antakelig Viljalm, som i 1292 nevnes som kongens sendemann til Skottlands parlament.

Av slektens senere medlemmer på Torgar kjennes Kolbein Viljalmsson, som rundt 1330 gav storgården Sømnes til Dominikanerordenens kloster på Munkholmen. Ikke senere enn på erkebiskop Eskills tid (1402-1428) selges Torgar til Sankt Olavs Stol, det vil si Nidaros erkebispedømme. Ifølge lokalhistoriker Einar Høvding (1959: 11) skjedde dette i 1427, da Brynhild Kolbeinsdotter solgte siste rest av gården. Deretter, på erkebiskop Aslak Bolts tid (1428-1450), dukker erkebiskopens setesvein Torstein Torsteinsson Kusse, gift med Anngjerd Arnesdotter, opp som ombudsmann på Torgar. Det er uklart om Kussene hadde slektsforbindelser til gården eller flyttet dit i embets medfør.

Etter dette forsvinner Viljalmsættens hovedgren fra det historiske kildetilfanget. Slekten var dermed «antagelig utdødd,» skriver Store norske leksikon. Det må imidlertid forutsettes at en rik og mektig slekt som Viljalmsætten i et tidsrom på over tre hundre år fikk mange mannlige etterkommere, fortrinnsvis av yngre slektsgrener som flyttet fra lendmannsgården Torgar til vanlige storgårder.

Genealogi

Opphav i Norge

Viljalmsætten hadde engelsk opphav gjennom stamfaren Kjetil Krok og norsk opphav gjennom Kjetil Kroks kone, som må antas å ha tilhørt høvdingslektene på Helgeland.

På Harald Hårfagres tid, fra 870- til 930-årene, satt Torgarætten på Torgar. Bjørgulv var far til Brynjulv, som hadde sønnen Bård Brynjulvsson på Torgar. Den sistnevnte falt i slaget i Hafrsfjord sist på 800-tallet, og etter avtale ble Bårds venn Torolv Kveldulvsson, sønn av Ulv Bjalvesson og Salbjørg Kåresdatter, gift med Bårds enke Sigrid på Sandnes.

Etter at Torolv falt i unåde, ble Torgar inndratt av kongen, og Torolv og Sigrid flyttet til Sandnes. Etter drapet på Torolv giftet Øyvind Lambe fra Berle i Nordfjord seg med Sigrid. Fra Øyvind og Sigrid stammer Tjøttaætten. Deres sønn Finn Skjalge arvet tidlig på 900-tallet Sandnes etter sin mor. Finn giftet seg med jarledatteren Gunnhild Halvdansdotter, og de ble foreldre til Øyvind Skaldespiller. Øyvind var far til Hårek på Tjøtta (levde rundt 965-1036), som selv var far til lendmann Einar Fluga på Tjøtta, trolig født rundt 1000.

Det er uklart om Kjetil Krok fikk Torgar fra kongen eller gjennom ekteskap. I alle fall kan det tenkes at Kjetil Kroks kone var barn eller barnebarn av Einar Fluga. Noe som taler for (men slett ikke beviser) et slikt slektskap mellom Kjetil Krok og Einar Flugas etterkommere, er at man under slaget på Fimreite i 1184 finner en Kjetil Fluga til Tjøtta.

Agnatisk avstamning

Geografisk må huset Godwins opphav søkes i landskapet Sussex langs Englands sørvestkyst, sør for London. I det 11. århundre ble de Englands mektigste adelsslekt, og innehadde fem av landets sju jarledømmer.

  • Wulfnoth Child (død senest 1014), kongens tegn i South Sussex
    • Godwin (død 1053), Earl of Wessex, g.m. Gyda Torkjellsdotter
      • Sweyn Godwinson (død 1052), Earl of Herefordshire
        • Hakon Sweynson †
      • Harold II (død 1066), konge av England
        • Godwin †
        • Edmund †
        • Magnus †
        • Gunhild, g.m. Alan the Red, Lord of Richmond
        • Gytha, g.m. Vladimir Monomakh, storfyrste av Kiev
        • Harold †
        • Ulf †
      • Tostig Godwinson (død 1066), Earl of Northumbria, g.m. grevinne Juditha av Flandern
        • etterkommere i Norge, se nedenfor
      • Gyrth Godwinson (død 1066), Earl of East Anglia †
      • Leofwine Godwinson, Earl of Kent †
      • Wulfnoth Godwinson †

Fra Toste kan slekten følges i Norge. Det kan her gjentas at flere forskere mener at Skule Kongsfostre ikke kunne ha vært sønn av Toste.

  • Viljalm til Torgar (død 1139), lendmann under kong Sigurd II Haraldsson; trolig far eller farfar til:
  • Viljalm til Torgar (død 1184), lendmann under kong Magnus V Erlingsson; trolig far eller farfar til:
  • Viljalm til Torgar (nevnes i 1230-årene), alliert med hertug Skule Bårdsson (se over)
  • Viljalm til Torgar, i 1292 sendemann til Skottland, kanskje g.m. Brynhild
  • Kolbein Viljalmsson (nevnes rundt 1330)
  • Eirik Viljalmsson (nevnes 1334-1336), g.m. Cecilia Håkonsdotter, far sysselmann Håkon Ogmundsson [Bolt?]
  • Brynhild Kolbeinsdotter (nevnes 1427)

Kognatisk avstamning

Rimeligvis var Kjetil Krok også kognatisk forfar til flere adelsslekter på Helgeland. I boken Fra Brønnøys fortid (1994: 60) poengterer Lorentz Ulrik Pedersen navnelikheten mellom Kjetil Krok (levde antakelig frem til rundt 1100) og Kjetil Fluga til Tjøtta (falt i slaget på Fimreite i 1184).

En stormannsætt i Valdres på 1300-tallet skal ha vært Kjetil Kroks etterkommere. Dette var sannsynligvis gjennom kvinneledd, og navnet til riksråd Pål Erikssons kone – Sigrid Håreksdotter – mer enn antyder et helgelandsk opphav, jevnfør aristokrater som Hårek på Tjøtta og Sigrid på Sandnes, den sistnevnte gift med Bård Brynjulvsson til Torgar og deretter med Torolv Kveldulvsson til Torgar. Fra Johannes T. Nepstads bok Riksråd Paal Eriksens ætt i Valdres (1962: 10):

Det er nevnt at Erik Smid var Pål Erikssons far. Hva het i så fall hans øvrige barn? Baron Smid Erikson er sikker. Så er det Pål Erikson, sysselmann, riksråd, merkesmann og fehirde (skattmester). Sysselmann Guttorm Erikson, søndre Gudbrandsdalen, Anders på Hande i Sildre, Wilhjalm Erikson på Høyme samme sted, samt Gaute Erikson som nevnes i biskop Øysteins jordebok. Wilhjalm Erikson var lagrettemann 1342. [...] Pål Eriksons datter GJertrud var g. m. Gunnar Erlenson på Sandbu i Gudbrandsdalen, Sigrid var bosatt på Romerike og var stor eiendomsbesitter over Opplandene, Valdres og Gudbrandsdalen.

På erkebiskop Eskills tid (1402-1428) kjøpte Eskill fire pund og 16 merker jord i Torgar fra Halvdan Jonsson. På samme tid gav Ingeborg av Torget fem øresbol i gården Skei til erkebispestolen. Senest i 1533 satte Jens Hallandsfar, på vegne av sin kone Eline Kristiansdotter av Aspaætten og deres sønn Olav Hallandsfar, frem et krav på Torgargodset. 1. september samme år ble det inngått forlik mellom dem og erkebiskop Olav Engebrektsson. I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (vol. XIII, pp. 209ff) drøfter Oddvar Grønli om Eline kan ha hatt slektskap til Halvdan og (eller) Ingeborg. Grønli skriver videre at Eline Kristiansdotters mor vel var Sigrid Torsteinsdotter Kusse, som på sin side var datter av Torstein Kusse og Anngjerd Arnesdotter på Torget.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Viljalmsætten&oldid=1923934»