Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)

Åbråten
Åbråten. Husmannsplass som nå er fritidseiendom. Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn:	Aabraaten
Utskilt:	1954
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	37
Bnr:	54
Type:	Fritidseiendom (tidligere husmannsplass)

Plassen Åbråten i tidligere Vinger kommune var en liten eiendom som ble brukt av Peder Kristoffersen og siden overtatt av svigersønnen.

Det var fødd 1 ku og 3 sauer her i 1875, sådd 1 skjeppe bygg, 3 skjepper havre og satt 1½ tønne poteter.

Åbråten kom med i den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble skyldsatt i 1954 fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen Edvartset født 1923.

I. Peder Kristoffersen Spetalen (Juven øvre) (1820 – 1892) gift med:

1. Anne Marie Paulsdatter Speismark (1821 – 1858) (3 barn)

2. 1861 Marte Gulliksdatter Skyrud (1825 – 1877) (2 barn)

1. Eli Pedersdatter (gift med neste)
2. Inger Pedersdatter (1850 – 1864)
3. Karen Pedersdatter født 1854
4. Randi Pedersdatter født 1862
5. Gulbrand Pedersen født 1865 gift med 1891 enke Karen Olsdatter Fagernes

II. Edvard Torstensen Paulsrud, Sør-Odal (1847 – 1926) gift med Eli Pedersdatter Åbråten (I, 1) (1847 – 1919) Barn:

1. Torsten Edvardsen født 1874 gift med 1901 Andrine Sigvartsdatter Magnusplassen født 1879
2. Paul Ingvald Edvardsen født 1877 gift med 1902 Mathilde Arnesdatter Kristiansen, Hoff født 1880
3. Anne Mathilde Edvardsdatter født 1880
4. Karoline Emilie Edvardsdatter født 1883
5. Marie Edvardsdatter født 1888

Edvard og familien bodde på Åbråten fram til 1910 og trolig noen år etter det. Plassen er nå lagt ned, men det er satt opp ei hytte her på 1960 – tallet.

Konststuen

Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, Guldbrandsdalen, Marikollien og Ramstad. Skitjernet ses i nedkanten. Kartverkets historiske arkiv (ca. 1800).

Åbråten ligger ca. 300 meter fra vasshjulhuset til Spetals Gruver ved Skitjernet. Vasshjulet dro et såkalt stangfelt som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.

Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet. Det er grunn til å tro at de som bodde på Åbråten også hadde slikt arbeid.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 210. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Peder Kristoffersen, Aaen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Edevard Torstensen, Skyrudaaen Aabraaten i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Infotavle ved Spetals Gruver ved Vinger Utmarkslag