Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Åbråten
| navn = Åbråten
| altnavn =Aabraaten  
| altnavn = Skyrudbraaten, Skyrudaaen, Aaen, Aabraaten
| utskilt = 1954
| utskilt = 1954
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
Linje 8: Linje 8:
| gnr = 37
| gnr = 37
| bnr = 54
| bnr = 54
| type = Fritidseiendom (tidligere [[husmannsplass]])
| type = Boplass, senere fritidseiendom
|bilde=Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg|bildetekst=Åbråten. Husmannsplass som nå er fritidseiendom. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}
| bilde = Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg
| bildetekst = Åbråten er nå fritidseiendom. Åbråten på kart, se [[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]]. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}
}}


Plassen '''Åbråten''' i tidligere [[Vinger kommune]] var en liten eiendom som ble brukt av Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen.  
'''[[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)|Åbråten]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] var en plass nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 16/10)|Åbråten-plass]] lenger øst i Vinger.  


Peder var i sitt første ekteskap gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og fikk i årene 1847 til 1854 døtrene Eli, Inger og Karen. Som enkemann giftet Peder seg i 1861 med Marte Gulliksdatter (1825 – 1877) fra Skyrud og ble foreldre til Ingrid født i 1862 og Gulbrand i 1865.
Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.


På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og ½ [[Leksikon:tønne|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter.
Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.


Eldstedatteren Eli (1847 – 1919) giftet seg med Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og overtok Åbråten før 1891. Paret fikk fem barn, Torsten født 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie i 1888.
På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.


Edvard og familien bodde på Åbråten fram til 1910 og trolig noen år etter det. Plassen er nå i 2020 for lengst lagt ned, men det er satt opp ei hytte her på 1960 – tallet.
Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.


Åbråten kom med i den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen Edvartset født 1923.
Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde «styrer huset for sin far». Edvard dør 1926, som den siste på plassen.


Edvard og familien bodde på Åbråten fram til 1910 og trolig noen år etter det. Plassen er nå lagt ned, men det er satt opp ei hytte her på 1960 – tallet.
Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.


== Konststuen ==
==Konststuen ==
[[Fil:Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg|miniatyr|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Guldbrandsdalen]], [[Kollien under Stømner|Marikollien]] og Ramstad. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).|354x354pk|alt=]]
{{thumb|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}}
Åbråten ligger ca. 300 meter fra vasshjulhuset til [[Spetals Gruver]] ved Skitjernet. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.  
Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.  


Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet. Det er grunn til å tro at de som bodde på Åbråten også hadde slikt arbeid.  
Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.  


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 210''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=213}}
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet folketellinger, kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart.
* {{Folketelling|pf01038039005075|Peder Kristoffersen, Aaen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
* {{Folketelling|pf01052067004024|Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 210. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=213}}
* {{Folketelling|pf01052733000260|Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten|1891|Vinger herred|}}
*Infotavle ved Spetals Gruver ved Vinger Utmarkslag
* {{Folketelling|pf01037058000228|Edevard Torstensen, Skyrudaaen Aabraaten|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01038039005075|Peder Kristoffersen, Aaen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* Infotavle ved Spetals Gruver ved Vinger Utmarkslag
*{{Folketelling|pf01052067004024|Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733000260|Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058000228|Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001233|Edvard T. Aaen, Aarbråten|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329031.80&lat=6674640.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674674.850585938&markerLon=329013.7275390625&p=searchOptionsPanel&sok=Skitjernsvegen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.1728905|N|11.9177851|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.17289|N|11.91779|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 13. apr. 2023 kl. 12:31

Åbråten
Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg
Åbråten er nå fritidseiendom. Åbråten på kart, se Dalsengen.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Skyrudbraaten, Skyrudaaen, Aaen, Aabraaten
Utskilt: 1954
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 37
Bnr: 54
Type: Boplass, senere fritidseiendom

Åbråten i tidligere Vinger kommune var en plass nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger.

Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.

Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.

På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 skjeppe bygg og ½ tønne havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.

Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i Sør-Odal ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.

Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde «styrer huset for sin far». Edvard dør 1926, som den siste på plassen.

Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.

Konststuen

Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, Guldbrandsdalen, Marikollien og Ramstad. Skitjernet ses i nedkanten. Kartverkets historiske arkiv (ca. 1800).

Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt stangfelt som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.

Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.17289° N 11.91779° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Åbråten_(Kongsvinger_gnr._37/54)&oldid=1858305»