Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54): Forskjell mellom sideversjoner
(Omarbeidet og redigert Åbråten.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| type = Boplass, senere fritidseiendom | | type = Boplass, senere fritidseiendom | ||
| bilde = Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg | | bilde = Åbråten under Skyrud gnr. 8 Kongsvinger.jpg | ||
| bildetekst = Åbråten | | bildetekst = Åbråten er nå fritidseiendom. Åbråten på kart, se [[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]]. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}} | ||
}} | }} | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888. | Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888. | ||
Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her | Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde «styrer huset for sin far». Edvard dør 1926, som den siste på plassen. | ||
Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen | Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her. | ||
==Konststuen == | ==Konststuen == | ||
{{thumb|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}} | {{thumb|Konststuen Kongsvinger kommune kart ca 1800.jpg|Kartutsnittet viser Konststuens beliggenhet i forhold til blant annet gruvene, [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Guldbrandsdalen]], [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]] og [[Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20)|Ramstad]]. Skitjernet ses i nedkanten. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (ca. 1800).}} | ||
Konstestuen (vasshjulhuset) til | Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt [[Leksikon:Stangfelt|stangfelt]] som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja. | ||
Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet. | Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet folketellinger, kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart. | *Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet folketellinger, kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart. | ||
*Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022 | |||
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 210. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=213}} | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 210. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=213}} | ||
*Infotavle ved Spetals Gruver ved Vinger Utmarkslag | |||
*{{Folketelling|pf01038039005075|Peder Kristoffersen, Aaen|1865|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling|pf01038039005075|Peder Kristoffersen, Aaen|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
*{{Folketelling|pf01052067004024|Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling|pf01052067004024|Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
*{{Folketelling|pf01052733000260|Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten|1891| | *{{Folketelling|pf01052733000260|Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten|1891|Vinger herred|}} | ||
*{{Folketelling|pf01037058000228|Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten|1900|Vinger herred|}} | |||
*{{Folketelling|pf01073714001233|Edvard T. Aaen, Aarbråten|1920|Vinger herred|}} | *{{Folketelling|pf01073714001233|Edvard T. Aaen, Aarbråten|1920|Vinger herred|}} | ||
* | *Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=329031.80&lat=6674640.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674674.850585938&markerLon=329013.7275390625&p=searchOptionsPanel&sok=Skitjernsvegen Norgeskart] | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Småbruk]] | [[Kategori:Småbruk]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
[[Kategori:Vinger]] | |||
{{Artikkelkoord|60.17289|N|11.91779|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.17289|N|11.91779|Ø}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 13. apr. 2023 kl. 12:31
| Åbråten | |
|---|---|
| |
| Åbråten er nå fritidseiendom. Åbråten på kart, se Dalsengen. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Skyrudbraaten, Skyrudaaen, Aaen, Aabraaten |
| Utskilt: | 1954 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 37 |
| Bnr: | 54 |
| Type: | Boplass, senere fritidseiendom |
Åbråten i tidligere Vinger kommune var en plass nordvest for Skyrudåa som renner nordover fra Skitjernet. Fram til rundt 1880 ble boplassen omtalt som Skyrudbraaten eller Skyrudaaen i kirkebøkene, og forklaringen kan være at det fantes en annen Åbråten-plass lenger øst i Vinger.
Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen var første bruker av plassen og kom hit rundt 1850. Han ble i 1846 gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og de var innerster på Skyrud da Eli ble født samme år. Da Inger ble født 1849, var familien husmenn på Huveneshøgda, mens neste datter, Karen, ble født på Åbråten i 1854.
Både i folketellingene og i kirkebøkene omtales Peder som selveier. Kona Anne Marie døde 1858, og tre år senere giftet Peder seg med Marthe Gulliksdatter (1824 – 1877), født i Sør-Odal, men oppvokst på Skyrud. De fikk Randi i 1862 og Gulbrand i 1865.
På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 skjeppe bygg og ½ tønne havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter. Ved tellingen 1891 har en svigersønn overtatt, mens enkemann Peder fortsatt er på plassen og forsørges av Fattigvesenet.
Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i Sør-Odal ble gift med eldstedatteren Eli (1846 – 1919). De bodde først som innerster i Sør-Odal og kom hit rundt 1885. Edvard var jordarbeider, og paret fikk fem barn, Torsten født i 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie her på plassen i 1888.
Familien bodde på Åbråten fram til 1920-tallet. Eli døde her i 1919, og ved tellingen året etter bor enkemann Edvard Aaen her som småbruker, pensjonist og med kommunal pensjon. Den ugifte datteren Anna Mathilde «styrer huset for sin far». Edvard dør 1926, som den siste på plassen.
Boplassen lå på den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen født 1923. I nyere tid – trolig på 1960-tallet, er det satt opp ei hytte her.
Konststuen
Konstestuen (vasshjulhuset) til Spetals Gruver lå ved Skyrudåa og ca. 300 m fra hytta på eiendommen Åbråten. Vasshjulet dro et såkalt stangfelt som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.
Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet.
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet folketellinger, kirkebøker og panteregister for Vinger samt gamle kart.
- Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 210. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Infotavle ved Spetals Gruver ved Vinger Utmarkslag
- Peder Kristoffersen, Aaen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Edevard Torstensen Aabraaten, %Skyrudaaen%Aabraaten i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Edvard T. Aaen, Aarbråten i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart