Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)
| Åbråten | |
|---|---|
| |
| Åbråten. Husmannsplass som nå er fritidseiendom. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Aabraaten |
| Utskilt: | 1954 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 37 |
| Bnr: | 54 |
| Type: | Fritidseiendom (tidligere husmannsplass) |
Plassen Åbråten i tidligere Vinger kommune var en liten eiendom som ble brukt av Peder Kristoffersen (1820 – 1892) fra Juven øvre i Spetalen.
Peder var i sitt første ekteskap gift med Anne Marie Paulsdatter (1821 – 1858) fra Speismark og fikk i årene 1847 til 1854 døtrene Eli, Inger og Karen. Som enkemann giftet Peder seg i 1861 med Marte Gulliksdatter (1825 – 1877) fra Skyrud og ble foreldre til Ingrid født i 1862 og Gulbrand i 1865.
På Åbråten fødde de i 1865 2 kyr og 1 sau, sådde 1 skjeppe bygg og ½ tønne havre, og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet 1 ku og 3 sauer, mens de da sådde 1 tønne bygg, 3 skjepper havre og satte 1½ tønne poteter.
Eldstedatteren Eli (1847 – 1919) giftet seg med Edvard Torstensen (1847 – 1926) fra Paulsrud i Sør-Odal, og overtok Åbråten før 1891. Paret fikk fem barn, Torsten født 1874, Paul Ingvald i 1877, Anne Mathilde i 1880, Karoline Emilie i 1883 og Marie i 1888.
Edvard og familien bodde på Åbråten fram til 1910 og trolig noen år etter det. Plassen er nå i 2020 for lengst lagt ned, men det er satt opp ei hytte her på 1960 – tallet.
Åbråten kom med i den delen av Skyrud som gikk inn i Spetalen, og ble i 1954 skyldsatt fra gnr. 37/1 som bnr. 54 og solgt av Haakon Spetalen til Trygve Edvardsen Edvartset født 1923.
Edvard og familien bodde på Åbråten fram til 1910 og trolig noen år etter det. Plassen er nå lagt ned, men det er satt opp ei hytte her på 1960 – tallet.
Konststuen
Åbråten ligger ca. 300 meter fra vasshjulhuset til Spetals Gruver ved Skitjernet. Vasshjulet dro et såkalt stangfelt som gikk oppover i lia helt til Sørgruva som ligger 90 meter høyere enn hjulhuset. Lengden på stangfeltet var nesten 1,4 km og var et av de lengste i landet. Stangfeltet drev lensepumpene i gruva da vanntilsig var et stort problem. Den fungerte også som drivkraft for malmkverna i gruvene. Stangfeltet ble bygget på 1700-tallet etter tysk og svensk modell. Stangfeltet ble også kalt konstlinja.
Nær ved hjulhuset lå Konststuen, en bygning som er avmerket på kart fra 1800. Konststuen var trolig bare midlertidig bebodd av gruveansatte som hadde oppsyn med stangfeltet. Det er grunn til å tro at de som bodde på Åbråten svært nær Konsstuen også hadde slikt arbeid.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 210. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Peder Kristoffersen, Aaen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Christoffersen, Aabraaten Skyrud i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Edvard Torstens. Aabraaten, Aabraaten i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Edevard Torstensen, Skyrudaaen Aabraaten i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Infotavle ved Spetals Gruver ved Vinger Utmarkslag
Koordinater: 60.1728905° N 11.9177851° Ø