Ådal kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 11:09

Motiv fra Ådal: «Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes».

Ådal kommune i Buskerud ble utskilt fra Norderhov kommune i 1857. Kommunen tilsvarte Ådal prestegjeld i utstrekning, det vil si områdene omkring Sperillen og Ådalselva (Begna).

Den første skriftlige oversikt over gårder i Ådal er fra 1330 og viser 39 gårdsnummer fra Hen og opp til grensen mot Valdres, men svartedauen i 1349-1350 gjorde et dypt innhogg i befolkningen i bygda.

Fra århundreskifte og frem til i dag, har innbyggertallet ligget på drøyt 3000. Skog- og landbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringsveiene.

Ådalselva og Sperillen har vært de viktigster ferdselsårene, og da Randsfjordbanen kom til Hen i 1868, startet jernbanen også dampskipsrute med DS «Bægna» fra brygge rett nedenfor Hen stasjon samme år. Første året gikk denne til Nes i Ådal, men ble allerede året etter forlenget videre opp Begna til Sørum sør i Begnadalen, en strekning totalt på rundt 74 kilometer.

I 1926 åpnet den 24 kilometer lange Sperillbanen fra Hen stasjon til Sperillen stasjon på Finsand, og dette ble da også sørlige anløpshavn for DS «Bægna». Denne gikk ut av drift i 1929 og ble erstattet av en motorbåt som gikk fram til persontrafikken ble lagt ned på Sperillbanen i 1933.

Ådal ble i 1964 slått sammen med Norderhov, Hole, Tyristrand og Hønefoss til Ringerike kommune. Kommunen hadde ved sammenslåinga et areal på 645 km² og 3442 innbyggere.

Kilder

Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
Ådal i Store norske leksikon
Ådals historie, Ådalssiden

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Ådal. Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes - NB MS G4 0339.jpg|Motiv fra Ådal: «Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes».|[[Marthinius Skøien]]}}
-'''[[Ådal kommune]]''' i [[Buskerud]] ble utskilt fra [[Norderhov kommune]] i 1857. Kommunen tilsvarte [[Ådal prestegjeld]] i utstrekning, det vil si områdene omkring [[Sperillen]] og [[Ådalselva]] (Begna). Ådal ble i 1964 slått sammen med Norderhov, [[Hole kommune|Hole]], [[Tyristrand kommune|Tyristrand]] og [[Hønefoss kommune|Hønefoss]] til [[Ringerike kommune]]. Kommunen hadde ved sammenslåinga et areal på 645 km2 og 3442 innbyggere.
+'''[[Ådal kommune]]''' i [[Buskerud]] ble utskilt fra [[Norderhov kommune]] i 1857. Kommunen tilsvarte [[Ådal prestegjeld]] i utstrekning, det vil si områdene omkring [[Sperillen]] og [[Ådalselva]] (Begna).
+Den første skriftlige oversikt over gårder i Ådal er fra 1330 og viser 39 gårdsnummer fra [[Hen (Ringerike)|Hen]] og opp til grensen mot [[Valdres]], men [[svartedauen]] i 1349-1350 gjorde et dypt innhogg i befolkningen i bygda.
+Fra århundreskifte og frem til i dag, har innbyggertallet ligget på drøyt 3000. Skog- og landbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringsveiene.
+Ådalselva og Sperillen har vært de viktigster ferdselsårene, og da [[Randsfjordbanen]] kom til Hen i 1868, startet jernbanen også dampskipsrute med [[DS «Bægna»]] fra brygge rett nedenfor [[Hen stasjon]] samme år. Første året gikk denne til [[Nes i Ådal]], men ble allerede året etter forlenget videre opp [[Begna]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] sør i [[Begnadalen]], en strekning totalt på rundt 74 kilometer.
+I 1926 åpnet den 24 kilometer lange [[Sperillbanen]] fra [[Hen stasjon]] til [[Sperillen stasjon]] på [[Finsand (Ådal)|Finsand]], og dette ble da også sørlige anløpshavn for DS «Bægna». Denne gikk ut av drift i 1929 og ble erstattet av en motorbåt som gikk fram til persontrafikken ble lagt ned på Sperillbanen i 1933.
+Ådal ble i 1964 slått sammen med [[Norderhov kommune|Norderhov]], [[Hole kommune|Hole]], [[Tyristrand kommune|Tyristrand]] og [[Hønefoss kommune|Hønefoss]] til [[Ringerike kommune]]. Kommunen hadde ved sammenslåinga et areal på 645 km² og 3442 innbyggere.
 ==Kilder==

Ådal kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 11:09

Kilder

Navigasjonsmeny

Søk