Ådal kommune

Ådal kommune i Buskerud ble utskilt fra Norderhov kommune i 1857. Kommunen tilsvarte Ådal prestegjeld i utstrekning, det vil si områdene omkring Sperillen og Ådalselva (Begna).

Ådal kommune
Basisdata
Kommunenummer 0614
Fylke Buskerud
Kommunesenter Hallingby
Areal i  km²(1964) 645 km² (1964)
Folketall 1964 3442 (1964)
Grunnlagt 1857
Opphørte 1964
Slått sammen med 1964: med Norderhov, Hole, Tyristrand og Hønefoss
Nå del av Ringerike
Motiv fra Ådal: «Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes».

Den første skriftlige oversikt over gårder i Ådal er fra 1330 og viser 39 gårdsnummer fra Hen og opp til grensen mot Valdres, men svartedauen i 1349-1350 gjorde et dypt innhogg i befolkningen i bygda.

Fra århundreskifte og frem til i dag, har innbyggertallet ligget på drøyt 3000. Skog- og landbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringsveiene.

Ådalselva og Sperillen har vært de viktigster ferdselsårene, og da Randsfjordbanen kom til Hen i 1868, startet jernbanen også dampskipsrute med DS «Bægna» fra brygge rett nedenfor Hen stasjon samme år. Første året gikk denne til Nes i Ådal, men ble allerede året etter forlenget videre opp Begna til Sørum sør i Begnadalen, en strekning totalt på rundt 74 kilometer.

I 1926 åpnet den 24 kilometer lange Sperillbanen fra Hen stasjon til Sperillen stasjonFinsand, og dette ble da også sørlige anløpshavn for DS «Bægna». Denne gikk ut av drift i 1929 og ble erstattet av en motorbåt som gikk fram til persontrafikken ble lagt ned på Sperillbanen i 1933.

Ådal ble i 1964 slått sammen med Norderhov, Hole, Tyristrand og Hønefoss til Ringerike kommune. Kommunen hadde ved sammenslåinga et areal på 645 km² og 3442 innbyggere.

Kilder