Ødegården under Overud

Ødegården er en av tre husmannsplasser under Overud i Skalfuruberget i tidligere Vinger kommune og ble i 1661 kalt "røgningsplass". Fram til midten av 1700-tallet ble navnet Øvre Skalfuruberget brukt.

Ødegården under Overud
Den tidligere husmannsplassen Ødegården i Kongsvinger kommune. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
Alt. navn:	Øgarden, Skalfuruberget øvre
Først nevnt:	1661
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	8
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Boligeiendom (tidligere husmannsplass, småbruk og gard)

Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Ødegården (Øvre Skalfuruberget) og naboplassene Mellemgården (Mellem Skalfuruberget), Benterud (Nedre Skalfuruberget) og Aasen. På motsatt side av Skinnarbølåa ligger Moebek Pladserne og Fransbraaten. Kartverkets historiske arkiv.

Peder Jonsen var den første brukeren vi vet om her. Han var født rundt 1614 og var her i 1667 da han sådde 2 tønner korn og fødde 5 kuer.

Fra omkring 1690 da Ole Gudmundsen kjøpte garden og i mange år framover, var brukerne selveiere.

Oles eldste sønn, Gudmund Olsen (1645 – 1691) som var gift med Aase Olsdatter fra Holer, overtok som bruker, noe som ikke varte så lenge. Han hadde satt seg i gjeld, og Gudmund flyttet da til Badstuen under Skalfuruberget. Broren Jørgen tok over og ga i 1757 skjøte til Haagen Nielsens enke Kirsten og fikk samtidig bygselrett til eiendommen. På denne tiden, rundt 1760, brukes navnet Ødegården for første gang om Øvre Skalfuruberget, og begge navnene kom til å leve ved siden av hverandre i lang tid framover.

I 1789 ble eiendommene der Ødegården lå, solgt til Jess Anker. Derfra gikk de over til løytnant Knut Paulsen Skansgården som solgte Skinnarbøl med Skalfuruberget til prokurator Ludvig Rynning.

Gunder Halvorsen født omkring 1752 var ”Bonde og gaardbeboer” i Skalfuruberget øvre ved folketellingen i 1801. Gunder var første gang gift med Anne Gudmundsdatter (død 1783) som var født og oppvokst på garden.

Etter Gunder Halvorsen kom Anders Pe­dersen (1798 – 1874) hit som "Husmand med Jord". Anders var fra Sverige og gift med Bente Andersdatter (1800 – 1865).

Sønnen Peder født 1826 var den eldste gutten i en søskenflokk på ni og overtok etter faren. Peder Andersen var gift med Dorthea Danielsdatter født 1831 fra Brandval. I årene 1857 til 1873 fikk Dorthea og Peder sju barn.

"Gaardbruger og Selveier" Peder Andersen hadde i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris i Ødegården. De sådde ½ tønne rug, 3 skjepper bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre og satte 4 tønner poteter.

Peder døde i 1887 og ved folketellingen i 1890 var Dorthea "Husmandsenke og Pladsbrugerske" og hadde blant andre tre av barna, et barnebarn og en svigerdatter boende hos seg.

Mentz Ryn­ning solgte i 1876 deler av Skinnarbølskogen til Thorvald Meyer. Etter det har både skogen og gardene/plassene Ødegården, Mellemgården og Benterud blitt liggende under Overud.

I 1895 fikk Andreas Martinsen Overudsberget født 1848 overta plassen Øde­gården på livstid av Thorvald Meyer. Andreas hadde vært gardsbestyrer på Overud og var Meyers betrodde mann der før garden ble solgt. Andreas var gift med Anne Olsdatter (1853 – 1916) fra Midtskogsæteren i Eidskog. Andreas døde før århundreskiftet, og ved folketellingen 1900 bodde enken Anne Olsdatter her med sine fire barn i alderen 5 til 17 år og med sin mor som føderådskone.  

Den tidligere husmannsplassen i Skalfuruberget, Ødegården. Våningshuset har to skorsteiner, en til hver av leilighetene.

Foto: Per Tore Broen (2020).

Ti år senere bodde Anne fortsatt her, nå sammen med sin yngste datter Ruth på 15 år. I våningshuset på Ødegården var det to leiligheter, en for husfolket og en beregnet på skogsarbeidere. Ved tellingen i 1910 var den ene leiligheten bebodd av fire losjerende fra Eidskog og Vinger som drev skogsdrift i området.

Fra 1958 var Knut Oddvar Jakobsen Hellerud (1922 – 2003) og kona Ingrid Berntsdatter Aasum (1931 – 2013) brukere av Ødegården i en årrekke. De var foreldre til Jan Kåre født 1957 og tvillingene Per og Odd født i 1959.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 248. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Gravminner i Norge, DIS
• Gunder Halvorsen, Skalfuruberget i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Anders Pedersen, Skalfuruberget i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Peder Andersen, Gaarden Skalfuruberget i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Dorthea Danielsd., Ødegaarden i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Anne Olsdatter, Ødegaard i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Skalfuruberget (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet