Øisethøgda under Øiset nedre: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 8: Linje 8:
| gnr = 42
| gnr = 42
| bnr =  
| bnr =  
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|bilde=Øisethøgda Kongsvinger kart 1917.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øisethøgda. Veien i nord-sør retning er Edsbergvegen, mens veien forbi lærerboligen er Oslovegen. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}
|bilde=Øisethøgda Kongsvinger kart 1917.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øisethøgda. Veien i nord-sør retning er Edsbergvegen, mens veien forbi lærerboligen er Oslovegen. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}
'''[[Øisethøgda under Øiset nedre|Øisethøgda]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Øiset nedre i tidligere [[Vinger kommune]].  
'''[[Øisethøgda under Øiset nedre|Øisethøgda]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Øiset nedre i tidligere [[Vinger kommune]].  


Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestuen]]. Anne og Berger hadde to sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore født i 1788.
Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestuen]]. Anne og Berger hadde tre sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore (1788 – 1794).


Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gundersrud i [[Forside:Grue kommune|Grue]]. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, og i 1865 har den yngste av dem overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter (1829 – 1860) fra Edsberg. Han ble enkemann etter ett år og giftet seg i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder i 1873.
Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gunnarsrud i [[Forside:Grue kommune|Grue]]. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, begge var født på [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]. I 1865 har den yngste av dem overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap fra 1859 gift med Inger Olsdatter (1820 – 1860) fra Hagen under Edsberg nedre. Inger døde året etter i barsel, og Peder giftet seg om i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder (1873 – 1899). Alle fire var født på Øisethøgda.  


''”Højden”'' kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygge, noe over 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.
På ”Højden” kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygge, noe over 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.


Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891, men i 1900 hadde det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født 1855 var her som [[innerst]] og tømmerkjører sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De hadde da tre sønner i alderen 9 til 15 år.
Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891. Peder døde i 1897, og i 1900 har det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født i 1855 er her som [[innerst]] og tømmerhogger sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De her barna Karl født i 1885, Anton i 1888, Torstein i 1891 og Ole Marius i 1895.


Ved folketellingen i 1910 var Gunerius Hansen født 1847 Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Ved de to forrige folketellingen var Gunerius bruker av [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud og var gift med Tea Martinsen født 1854. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.  
Før 1910 har Gunerius Hansen Kirnuinen født i 1847 kommet til Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Gunerius var gift med Tea Martinsen født i 1854, og ved de to forrige tellingene var de brukere av [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.  


Gunerius Hansen var den siste brukeren her før plassen ble lagt ned.
Eldstesønnen Jakob Guneriussen overtok etter faren. Han hadde i 1910 giftet seg med Birgit Kristiansdatter født i 1885 fra Brandval, og ved folketellingen i 1920 har de barna Gunnar Kristian 10 år, Bodil Torbjørg 8 år, Ragnhild Kristiane 6 år og Nelly Rigmor 1 år. Sammen med dem bor Birgits mor Berthe Eriksen født i 1854. Hun er "Enke efter skogsarbeider Eriksen. Kommunal pensjon fra Vinger". 


== Kilder og litteratur ==
De oppgitte koordinatene er usikre.
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 261''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=264}}
==Kilder og litteratur==
*{{Folketelling bosted land|pf01058240001536|Berger Sørensen. Øyset nedre |1801|Vinger prestegjeld|}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 261. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=264}}
*{{Folketelling bosted land|pf01058240001536|Berger Sørensen. Øyset nedre|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005334|Peder Sørensen, Højden|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005334|Peder Sørensen, Højden|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052067004498|Peder Sørensen, Høgden Øyseth Nedre|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052067004498|Peder Sørensen, Høgden Øyseth Nedre|1875|Vinger prestegjeld|}}
Linje 32: Linje 33:
*{{Folketelling bosted land|pf01037058000556|Anders Knudsen, Høgda|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01037058000556|Anders Knudsen, Høgda|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01036405002840|Gunerius Hanssen, Hakestufaldet og Høgda|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01036405002840|Gunerius Hanssen, Hakestufaldet og Høgda|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01073714001713|Jakop Guneriussen Høgda,Øisethøgda|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=13&lon=328854.24&lat=6679581.49&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6679581.49416196&markerLon=328854.24156546604&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.21828|N|11.91172|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.21828|N|11.91172|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
20 204

redigeringer