Øisethøgda under Øiset nedre
| Øisethøgda | |
|---|---|
| |
| Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øisethøgda. Veien i nord-sør retning er Edsbergvegen, mens veien forbi lærerboligen er Oslovegen. Kartverkets historiske arkiv (1917). | |
| Alt. navn: | Høgda |
| Rydda: | Før 1800 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 42 |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Øisethøgda var en husmannsplass under Øiset nedre i tidligere Vinger kommune.
Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte Hakestuen. Anne og Berger hadde tre sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore (1788 – 1794).
Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gunnarsrud i Grue. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, begge var født på Aur øvre. I 1865 har den yngste av dem overtatt som husmann med jord på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap fra 1859 gift med Inger Olsdatter (1820 – 1860) fra Hagen under Edsberg nedre. Inger døde året etter i barsel, og Peder giftet seg om i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder (1873 – 1899). Alle fire var født på Øisethøgda.
På ”Højden” kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 skjeppe bygge, noe over 1 tønne blandkorn og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.
Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891. Peder døde i 1897, og i 1900 har det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født i 1855 er her som innerst og tømmerhogger sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De her barna Karl født i 1885, Anton i 1888, Torstein i 1891 og Ole Marius i 1895.
Før 1910 har Gunerius Hansen Kirnuinen født i 1847 kommet til Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Gunerius var gift med Tea Martinsen født i 1854, og ved de to forrige tellingene var de brukere av Tjernsli nedre under Grønnerud. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.
Eldstesønnen Jakob Guneriussen overtok etter faren. Han hadde i 1910 giftet seg med Birgit Kristiansdatter født i 1885 fra Brandval, og ved folketellingen i 1920 har de barna Gunnar Kristian 10 år, Bodil Torbjørg 8 år, Ragnhild Kristiane 6 år og Nelly Rigmor 1 år. Sammen med dem bor Birgits mor Berthe Eriksen født i 1854. Hun er "Enke efter skogsarbeider Eriksen. Kommunal pensjon fra Vinger".
De oppgitte koordinatene er usikre.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 261. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Berger Sørensen. Øyset nedre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Sørensen, Højden i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Sørensen, Høgden Øyseth Nedre i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peder Sørens. Øisethøgden i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Anders Knudsen, Høgda i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunerius Hanssen, Hakestufaldet og Høgda i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Jakop Guneriussen Høgda,Øisethøgda i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart