Øisethøgda under Øiset nedre: Forskjell mellom sideversjoner

Redigert teksten
(Lagt inn FT 1801)
(Redigert teksten)
Linje 7: Linje 7:
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 42
| gnr = 42
| bnr = 7
| bnr =  
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Husmannsplass]]
}}
}}
'''[[Øisethøgda under Øiset nedre|Øisethøgda]]''' er en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth kom hit etter at garden hans var solgt og han i noen år hadde vært i [[Hakestuen under Øiset nedre|Hakestuen]].
'''[[Øisethøgda under Øiset nedre|Øisethøgda]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Øiset nedre i tidligere [[Vinger kommune]].  


Bergers sønn Søren og siden sønnesønnen Peder hadde Høgda etter han.
Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte Hakestuen. Anne og Berger hadde to sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore født i 1788.


Peder Sørensen var husmann og [[skredder]] og hadde i 1875 2 kyr og 2 sauer på Høgda, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 3 tønner poteter.
Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gundersrud i Grue. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, og i 1865 har den yngste av dem overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter (1829 – 1860) fra Edsberg. Han ble enkemann etter ett år og giftet seg i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder i 1873.


I. Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) gift med 1781 Anne Torsdatter Tollerud (1748 – 1791)
På ''”Højden”'' kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygge, noe over 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.
# Søren Bergersen (neste bruker)
# Ole Bergersen (1785 – 1786)
# Tore Bergersdatter (1788 – 1794)


II. Søren Bergersen Øisethøiden (I, 1) (1782 – 1863) gift med 1814 Kari Pedersdatter Gundersrud (1779 – 1857), [[Grue]]
Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891, men i 1900 hadde det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født 1855 var her som [[innerst]] og tømmerkjører sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De hadde da tre sønner i alderen 9 til 15 år.
# Berger Sørensen (1815 – 1900) gift med 1843 Dorte Gundersdatter Bonnerud (1813 – 1884), [[Brandval]] (Til Leirrud)
# Peder Sørensen (neste bruker)


III. Peder Sørensen Øisethøiden (1817 – 1897) gift med
Ved folketellingen i 1910 var Gunerius Hansen født 1847 på Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Ved de to forrige folketellingen var Gunerius bruker av [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud og var gift med Tea Martinsen født 1854. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.  
# 1859 Inger Olsdatter Edsberg (1829 – 1860)
# 1865 Anne Marie Eriksdatter Aasum (1835­ – 1873) (4 barn)
Ved folketellingen i 1910 var Gunerius Hansen bruker som husmann og jordbruker, og Øisethøgda var da slått sammen med Hakestufallet og fått gnr. 42/7. Gunerius var ved folketellingen i 1900 bruker av [[Tjernsli nedre under Grønnerud]].  


I. Gunerius Hansen født 1847 gift med Tea Martinsen 1854, begge Vinger. Barn: Morten 1896 og Ragna 1900.
Gunerius var den siste brukeren her før plassen ble lagt ned.
 
Gunerius var den siste brukeren her før plassen ble lagt ned.  
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
|7
|Øiset nedre
|0 mark 48 øre
|Astrid Kjernsli m/ fl.
|}


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=264}}. s. 261.
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 261''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=264}}
*{{Folketelling bosted land|pf01058240001536|Berger Sørensen. Øyset nedre |1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01058240001536|Berger Sørensen. Øyset nedre |1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005334|Peder Sørensen, Højden|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005334|Peder Sørensen, Højden|1865|Vinger prestegjeld|}}
Skribenter
20 204

redigeringer