Østerås (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Østerås''', ''Ås'', gårdsnr. 35 i østre Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordby...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Østerås (gård i Bærum)|Østerås]]''', ''Ås'', gårdsnr. 35 i østre Bærum, Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''. Gården hørte rundt 1400 til Nikolasalteret. Sist på 1300-tallet er plassen Uppin nevnt, bakgrunnen for veinavnet Ovenbakken. I 1683 kom hovedparten av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset ved baron Harald Wedel Jarlsberg, senere familien Løvenskiold. Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der Lønnås bo- og behandlingssenter ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i Lysakerelva, sammen med Østern.
{{Infoboks gard
| målform      = bm
| bgfarge      =
| navn          = Østerås
| bilde        = Østerås.jpg
| bildetekst    = Østerås{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
| altnavn      = Ås, Aase, Aas
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Eldre jernalder]]
| utskilt      =
| sted          = [[Østerås (strøk i østre Bærum)|Østerås]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 35
| bnr          =
| areal        =
| bruk          = Fra rundt 1750:<br />bnr. 1 ''Øvre Aas/Østerås''<br />bnr. 2 ''Nedre Aas''
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[Østeråsen (Bærum)|Østeråsen]] 11
| postnr        = 1361 Østerås
}}
'''[[Østerås (gård i Bærum)|Østerås]]''', ''Ås'', er en [[matrikkelgård]] med gårdsnummer 35 i [[Bærum kommune]]. Gården har adresse [[Østeråsen (Bærum)|Østeråsen]] 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt [[Fossum (Bærum)|Fossumområdet]]. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet ''Aase'', i 1723 ''Aas''.  


Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, Øvre Aas/Østerås og bruksnr. 2, Nedre Aas. I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.
== Historie ==
Gården Ås ble ryddet i [[eldre jernalder]] og hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i [[Hallvardskatedralen]]. Sist på 1300-tallet er plassen ''Uppin'' nevnt, bakgrunnen for veinavnet [[Ovenbakken]]. I 1683 kom hovedparten av gården under [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]], på 1850-tallet under [[Nordmarksgodset]] ved baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]], senere familien [[Løvenskiold]]. Ås leverte [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk fra egen ovn]] til [[Akershus festning]] i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i [[Lysakerelva]], sammen med [[Østern (gård i Bærum)|Østern]].


Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.
Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, ''Øvre Aas/Østerås'' og bruksnr. 2, ''Nedre Aas''. I 1700 er ''Aasserud'' nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.
 
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med [[Øvrevoll galoppbane]], oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved [[Østerås ungdomsskole]]), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] i [[Østerndalen]].


Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.
Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9446112|N|10.6029116|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]

Nåværende revisjon fra 30. aug. 2023 kl. 23:17

Østerås
Østerås.jpg
Østerås
Foto: Pål Giørtz (2017).
Alt. navn: Ås, Aase, Aas
Rydda: Eldre jernalder
Sted: Østerås
Fylke: Viken
Kommune: Bærum
Gnr.: 35
Ant. bruksnr.: Fra rundt 1750:
bnr. 1 Øvre Aas/Østerås
bnr. 2 Nedre Aas
Type: Matrikkelgård
Adresse: Østeråsen 11
Postnummer: 1361 Østerås

Østerås, Ås, er en matrikkelgård med gårdsnummer 35 i Bærum kommune. Gården har adresse Østeråsen 11. Naturnavnet ås kan tyde på gammel bosetning, muligens en sentrumsgård for Nordbygda, senere kalt Fossumområdet. Gårdsnavnet ble i 1392 skrevet Aase, i 1723 Aas.

Historie

Gården Ås ble ryddet i eldre jernalder og hørte rundt 1400 til St. Nikolais alter i Hallvardskatedralen. Sist på 1300-tallet er plassen Uppin nevnt, bakgrunnen for veinavnet Ovenbakken. I 1683 kom hovedparten av gården under Bogstad, på 1850-tallet under Nordmarksgodset ved baron Harald Wedel Jarlsberg, senere familien Løvenskiold. Ås leverte kalk fra egen ovn til Akershus festning i 1601. Ovnen lå øst for Rugdemyra, der Lønnås bo- og behandlingssenter ligger nå. Gården hadde i 1611 sag i Lysakerelva, sammen med Østern.

Fra rundt 1750 ble gården drevet som to bruk, bruksnr. 1, Øvre Aas/Østerås og bruksnr. 2, Nedre Aas. I 1700 er Aasserud nevnt som underbruk. I 1826 ble Ås matrikulert med 140 dekar innmark, 3 hester, 8 storfe og 12 sauer. Harald Løvenskiold solgte Ås i 1927 til Johannes Lorbauer, som kort etter solgte den til Finn Blichfeldt. Blichfeldt kalte gården Østerås, for å unngå forveksling med andre Ås-gårder i Bærum.

Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Østerås, sammen med Øvrevoll galoppbane, oppført med 533 dekar dyrket jord, 410 dekar skog og 6 dekar «annet», 45 frukttrær, 12 hester, 56 storfe, 7 griser og 150 høns, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn var Akkorden (ved Østerås ungdomsskole), Kalveløkka, Nordjordet, Rugdemyra og Åsbråtan. Østerås hadde steinbrudd nordvest for gården, langs den gamle Griniveien i Østerndalen.

Gården ble utparsellert til boliger, kjøpesenter, helseinstitusjoner, eldresenter, m.m. fra 1960-årene av.

Kilder

  • Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Østerås (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.9446112° N 10.6029116° Ø