5. SS-Panzer-Division «Wiking»: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]''', også omtalt som '''5. SS-Panzergrenadier-Division «Wiking»''', ble dannet allerede [[20. november]] [[1940]] under navnet '''SS-Division «Wiking»''' som en avdeling innen [[Waffen-SS]]. | '''[[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]''', også omtalt som '''5. SS-Panzergrenadier-Division «Wiking»''', ble dannet allerede [[20. november]] [[1940]] under navnet '''SS-Division «Wiking»''' som en avdeling innen [[Waffen-SS]]. Blant de anslagsvis 800 nordmenn som tjenestegjorde her var [[Kristoffer Dahl]], [[Arne Røken Ødegaard]], [[Per Imerslund]], [[Stian Bech]], [[Olaf T. Lindvig]] og [[Fredrik Jensen]]. | ||
Opprinnelig besto divisjonen hovedsakelig av frivillige fra [[Nederland]], [[Norge]] og [[Danmark]], men også av soldater fra [[Flandern|flamsk]] [[Belgia]] og [[Sverige]]. | Opprinnelig besto divisjonen hovedsakelig av frivillige fra [[Nederland]], [[Norge]] og [[Danmark]], men også av soldater fra [[Flandern|flamsk]] [[Belgia]] og [[Sverige]]. | ||
De første norske soldatene meldte seg til | De første norske soldatene meldte seg til tjeneste allerede i januar 1941. Våren og sommeren 1941 reiste i alt seks puljer med norske frivillige til Sennheim i i det vestlige [[Tyskland]] og Graz, sør i [[Østerrike]]. | ||
Fra starten hadde [[divisjon]]en de tre [[regiment]]ene (Standarten) «[[Regiment Nordland|Nordland]]», «Westland» og «Germania», med navn hentet fra hvor mannskapene i regimentene kom fra. Slik skulle de norske deltakerne være samlet i Nordland, noe som også ble lovet av [[Vidkun Quisling|Quisling]] under vervingen i januar 1941. I praksis ble det imidlertid ikke helt slik. De fleste nordmennene som i Nordland, men andre nordmenn ble spredt rundt i hele divisjonen. Eksempelvis havnet Imerslund og Bech i «Westland» som skulle ha bestått av nederlendere og flamlendere, mens Jensen havnet i «Germania» som skulle bestå av folketyskere. Gjennomgående mente man altså at navnet «Wiking» var en fellesnevner for mannskapssammensetningen fra disse områdene. | |||
De som kom i de fire første puljene var ferdig utdannet til sommeren 1941 og deltok i det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941. Totalt deltok 300 norske frivillige i dette felttoget og Wiking ble satt inn i det sørlige feltområdet som rykket gjennom Ukraina og deltok i erobringen av Kiev, kom i harded kamper om Dnipropetrovsk mot Svartehavet og byen Rostov ved elva Don som ble inntatt i september. Etter harde kamper ble de trukket tilbake fra byen i november, men gjenerobret den våren 1942, og rykket deretter videre østover mot Kaukasus. | |||
Divisjonen, med også norske frivillige, deltok under tilbaketrekningen etter vinteren 1942/1943 helt tilbake til Ungarn hvor de førsøkte å heve den sovjetiske beleiringen av Budapest. Etter at motangrepene mot de russiske styrkene i Budapest hadde mislyktes, deltok divisjonen i tilsvarende motangrep i Tsjekkoslovakia, men etter at russerne startet angrepet mot [[Wien]] [[15. mars]] [[1945]], ble situasjonen stadig mer håpløs. De tyske styrkene trakk seg ut av Wien 24. mars, og divisjonen trakk seg da helt ut av Tsjekkoslovakia og kjempet seg sørover mot de [[USA|amerikanske]] styrkene. [[9. mai]] fikk de kontakt med amerikanerne nær [[Fürstenfeld]] i det sørlige [[Østerrike]] hvor de kapitulerte. | |||
[[Kategori:SS]] | [[Kategori:SS]] | ||
Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 12:17
5. SS-Panzer-Division «Wiking», også omtalt som 5. SS-Panzergrenadier-Division «Wiking», ble dannet allerede 20. november 1940 under navnet SS-Division «Wiking» som en avdeling innen Waffen-SS. Blant de anslagsvis 800 nordmenn som tjenestegjorde her var Kristoffer Dahl, Arne Røken Ødegaard, Per Imerslund, Stian Bech, Olaf T. Lindvig og Fredrik Jensen.
Opprinnelig besto divisjonen hovedsakelig av frivillige fra Nederland, Norge og Danmark, men også av soldater fra flamsk Belgia og Sverige.
De første norske soldatene meldte seg til tjeneste allerede i januar 1941. Våren og sommeren 1941 reiste i alt seks puljer med norske frivillige til Sennheim i i det vestlige Tyskland og Graz, sør i Østerrike.
Fra starten hadde divisjonen de tre regimentene (Standarten) «Nordland», «Westland» og «Germania», med navn hentet fra hvor mannskapene i regimentene kom fra. Slik skulle de norske deltakerne være samlet i Nordland, noe som også ble lovet av Quisling under vervingen i januar 1941. I praksis ble det imidlertid ikke helt slik. De fleste nordmennene som i Nordland, men andre nordmenn ble spredt rundt i hele divisjonen. Eksempelvis havnet Imerslund og Bech i «Westland» som skulle ha bestått av nederlendere og flamlendere, mens Jensen havnet i «Germania» som skulle bestå av folketyskere. Gjennomgående mente man altså at navnet «Wiking» var en fellesnevner for mannskapssammensetningen fra disse områdene.
De som kom i de fire første puljene var ferdig utdannet til sommeren 1941 og deltok i det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941. Totalt deltok 300 norske frivillige i dette felttoget og Wiking ble satt inn i det sørlige feltområdet som rykket gjennom Ukraina og deltok i erobringen av Kiev, kom i harded kamper om Dnipropetrovsk mot Svartehavet og byen Rostov ved elva Don som ble inntatt i september. Etter harde kamper ble de trukket tilbake fra byen i november, men gjenerobret den våren 1942, og rykket deretter videre østover mot Kaukasus.
Divisjonen, med også norske frivillige, deltok under tilbaketrekningen etter vinteren 1942/1943 helt tilbake til Ungarn hvor de førsøkte å heve den sovjetiske beleiringen av Budapest. Etter at motangrepene mot de russiske styrkene i Budapest hadde mislyktes, deltok divisjonen i tilsvarende motangrep i Tsjekkoslovakia, men etter at russerne startet angrepet mot Wien 15. mars 1945, ble situasjonen stadig mer håpløs. De tyske styrkene trakk seg ut av Wien 24. mars, og divisjonen trakk seg da helt ut av Tsjekkoslovakia og kjempet seg sørover mot de amerikanske styrkene. 9. mai fikk de kontakt med amerikanerne nær Fürstenfeld i det sørlige Østerrike hvor de kapitulerte.