Aker herred: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Aker herred]]''' var en [[kommune]] i [[Akershus]] fra [[1837]] til [[1948]]. Da kommunen den 1. januar 1948 ble [[Sammenslåingen av Oslo og Aker|innlemmet]] i [[Oslo]] omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. | <onlyinclude>[[Aker prestegjeld]] måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at [[bybrannen i Oslo 1624|Oslo brant]], flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Herredet hadde fra [[1850-årene]] sitt administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5. </onlyinclude> | ||
I [[1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i | I [[1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Oslo. I [[1878]] ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til Oslo. I [[1937]] og [[1946]] ble ubebodde områder i Aker overført til Oslo. Man begynte så prosessen med sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen. | ||
Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved [[kommunestyrevalget 1948]] en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, [[Halvdan Eyvind Stokke]], ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
[[Kategori:Tidligere kommuner i Akershus]] | [[Kategori:Tidligere kommuner i Akershus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori: | [[kategori:etableringer i 1837]] | ||
[[kategori: | [[kategori:opphør i 1948]] | ||
Sideversjonen fra 5. aug. 2012 kl. 13:12
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere.
Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Herredet hadde fra 1850-årene sitt administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5.
I 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Oslo. I 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til Oslo. I 1937 og 1946 ble ubebodde områder i Aker overført til Oslo. Man begynte så prosessen med sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.